Skriftlig behandling av en sivil sak: vilkår og fordeler
En sivil sak kan avgjøres etter skriftlig behandling når partene avtaler det og retten samtykker. Retten kan bare gi samtykke når det gir en mer effektiv og prosessøkonomisk behandling. Behandlingen kan også være en kombinasjon av skriftlig behandling og rettsmøte. I tillegg kan retten selv kreve skriftlige redegjørelser fra partene i kompliserte saker.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen er muntlig behandling
Utgangspunktet i tvisteloven er at saken avgjøres etter muntlig behandling ved hovedforhandling. Det står i tvisteloven § 9-9 første ledd og i § 9-14, som sier at hovedforhandlingen er muntlig. Partene og vitnene forklarer seg for dommeren, og bevisene føres direkte.
Skriftlig behandling er et unntak. Du kan bare få det hvis du og motparten er enige om det, og retten gir samtykke.
Vilkårene for skriftlig behandling
Etter § 9-9 annet ledd kan partene med rettens samtykke avtale at avgjørelsen skal treffes på grunnlag av skriftlig behandling, eller av en kombinasjon av skriftlig behandling og rettsmøte. Samtykke kan bare gis når det vil gi en mer effektiv og prosessøkonomisk behandling.
Det er altså tre krav. Partene må være enige, retten må samtykke, og løsningen må være mer effektiv og prosessøkonomisk enn en vanlig hovedforhandling. Ikke alle saker egner seg. Retten bestemmer, og partene kan ikke tvinge igjennom en skriftlig behandling alene.
I småkrav gjelder en tilsvarende regel. Retten innkaller til rettsmøte for sluttbehandling, men kan gi samtykke til at partene gjør avtale om skriftlig behandling når det er ønskelig av prosessøkonomiske hensyn. Det står i § 10-3 første ledd.
Når skriftlig behandling passer
En skriftlig behandling passer best når saken hviler på dokumenter og ikke på hva vitner og parter forklarer muntlig. Dette er typiske eksempler: en tvist om hvordan en avtale skal tolkes, der faktum er enighet om, eller en regningstvist der alt ligger i fakturaer og bankutskrifter.
Er saken avhengig av at noen blir trodd, passer den dårligere. Dommeren får da ikke inntrykk av partene eller vitnene, og motparten får ikke stilt spørsmål direkte.
Fordelene er mindre reising, mindre tid i retten og ofte lavere kostnader. Ulempene er at du mister muligheten til å forklare deg selv og til å få frem nyanser, og at hele saken må ligge ferdig på papir.
Kombinasjonen: skriftlig og rettsmøte
Partene kan også avtale at deler av saken skal behandles skriftlig og andre deler i rettsmøte. Det er en mellomløsning. Rettsspørsmålene kan for eksempel behandles skriftlig, mens et par vitner forklarer seg i et kort rettsmøte.
Også her er det rettens samtykke og prosessøkonomien som avgjør.
Skriftlige redegjørelser retten kan kreve
Selv om saken går til hovedforhandling, kan retten kreve skriftlig arbeid av partene. Etter § 9-9 tredje ledd kan retten i saker med særlig kompliserte rettslige eller faktiske spørsmål fastsette at partene skal inngi skriftlige redegjørelser for avgrensede spørsmål. Det kan bare kreves hvis det er nødvendig for å få et vesentlig sikrere avgjørelsesgrunnlag, og prosessøkonomiske hensyn ikke taler mot det.
Motsetter en part seg, avgjøres spørsmålet ved kjennelse. I saker med et uoversiktlig faktisk forhold kan retten pålegge saksøkeren en kort kronologisk redegjørelse. Saksøkte plikter å svare på hvilke deler som aksepteres og hvilke som ikke godtas, jf. fjerde ledd.
Slike redegjørelser inngår i avgjørelsesgrunnlaget i saker som skal avgjøres etter hovedforhandling.
Slik foreslår du skriftlig behandling
Foreslå det til motparten før planmøtet, og si hvorfor det er mer effektivt. Er motparten enig, melder dere det sammen til retten og ber om samtykke. Retten drøfter prosessen når den legger planen for saken, og skriftlig behandling kan være en del av den planen.
tvisten om en leieavtale
Oskar Lund leide ut en del av en garasje til Fatima Ahmed som verksted. Saken kom til tingretten etter forliksrådet, og de var uenige om hva som sto om prisjustering i den skriftlige avtalen. Oskar krevde 36 000 kroner. De var enige om alle fakta, som hva avtalen sa og hva som var betalt. Eneste spørsmål var hvordan avtalen skulle tolkes.
Ingen av dem trengte vitner. De ble enige om å foreslå skriftlig behandling for retten, og retten samtykket fordi det var mer effektivt og sparte begge for to dager i retten. De sendte hver sine innlegg med dokumentene, og retten avgjorde saken på dette grunnlaget.
Hadde Fatima derimot ment at Oskar hadde lovet noe muntlig som ikke sto i avtalen, ville vitneforklaringer vært nødvendig, og skriftlig behandling passet dårligere.
Hva som kan gå galt
Skriftlig behandling stiller store krav til dokumentene. Mangler du bevis fordi du regnet med å forklare det muntlig, kommer du dårlig ut. Alt som skal inngå i avgjørelsen, må ligge i innleggene eller vedleggene.
Dere må også bli enige om hvordan prosessen skal være: hvor mange innlegg hver skal sende, hvilke frister som gjelder, og når retten kan ta saken opp til doms. Retten bestemmer rammene når den gir samtykke. Det er derfor lurt å legge frem et konkret forslag til motparten før dere ber retten om samtykke.
Har du ikke prosessfullmektig, kan du be retten om veiledning om hvordan innleggene skal se ut. Retten har en veiledningsplikt overfor parter som fører saken selv.
Kort oppsummert
- Hovedregelen er muntlig hovedforhandling. Skriftlig behandling er et unntak.
- Skriftlig behandling krever at partene avtaler det og at retten samtykker.
- Retten kan bare samtykke når det gir en mer effektiv og prosessøkonomisk behandling.
- Skriftlig behandling passer for saker der fakta er klare og tvisten gjelder tolkning eller regning.
- Retten kan i kompliserte saker kreve skriftlige redegjørelser, selv om det blir hovedforhandling.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.