Hva skjer med tilleggsskatten hvis jeg får medhold i klagen?
Tilleggsskatt regnes ut fra den skattemessige fordelen du skal ha oppnådd ved å gi uriktige eller manglende opplysninger. Får du medhold i at opplysningene var riktige, eller at skatten aldri skulle vært endret, faller grunnlaget for tilleggsskatten bort. Får du bare medhold i en del, blir tilleggsskatten lavere. Tilleggsskatt er likevel et eget vedtak, så du bør klage på den også, og den skal ikke kreves inn før klagen er avgjort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tilleggsskatt henger sammen med skatteendringen, men er et eget vedtak
Tilleggsskatt er en administrativ sanksjon som skattemyndighetene kan ilegge når du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller latt være å gi opplysninger du var pliktig til å gi. Vilkåret er at opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3.
Vanligvis kommer tilleggsskatten sammen med en endring av skatten din. Skattekontoret mener at du har oppgitt for lite inntekt eller krevd for mye fradrag, endrer skattemeldingen og legger til tilleggsskatt. Etter § 14-3 tredje ledd kan tilleggsskatten fastsettes samtidig med skatten den skal beregnes av, eller i en senere, særskilt fastsetting.
Tilleggsskatten er derfor knyttet til endringen, men den er ikke det samme vedtaket. Du kan få medhold på den ene delen uten å få det på den andre, og du må klage på begge hvis du er uenig i begge.
Når tilleggsskatten faller bort
Tilleggsskatten beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne vært oppnådd, jf. § 14-5. Satsen er ti prosent når de uriktige opplysningene også er gitt av arbeidsgiver eller andre som har plikt til å rapportere dem til skattemyndighetene. Det er fordelen som gir grunnlaget.
Får du medhold i klagen på en måte som fjerner hele fordelen, faller grunnlaget for tilleggsskatten bort. Det skjer i to hovedtilfeller:
- Klageinstansen kommer til at opplysningene dine var riktige og fullstendige. Da var det ingen opplysningssvikt, og vilkåret i § 14-3 er ikke oppfylt.
- Klageinstansen kommer til at fradraget eller inntekten er behandlet riktig i skattemeldingen, og at endringen skattekontoret gjorde, ikke skulle vært gjort.
I begge tilfeller må tilleggsskatten oppheves. Skattekontoret eller klageinstansen skal da oppheve tilleggsskatten sammen med skatteendringen, slik at du ikke blir stående med et vedtak om tilleggsskatt av en skatt som ikke finnes.
Når tilleggsskatten blir stående eller bare reduseres
Medhold betyr ikke alltid at tilleggsskatten forsvinner. Det er to grunner til det.
Får du bare delvis medhold, beregnes tilleggsskatten på den fordelen som er igjen. Ble inntekten din økt med 40 000 kroner, og du får medhold i at 25 000 av dem var feil, skal tilleggsskatten regnes ut fra de resterende 15 000.
Får du medhold i skatteberegningen, men opplysningene var likevel uriktige eller ufullstendige, kan tilleggsskatt stå fordi den kan beregnes av fordelen som kunne vært oppnådd. Lovteksten sier «er eller kunne ha vært oppnådd».
I de fleste saker følger likevel tilleggsskatten skatteendringen. Faller endringen helt bort, faller tilleggsskatten med den.
Slik kan du angripe tilleggsskatten direkte
Selv om du ikke får medhold i skatteendringen, kan tilleggsskatten falle bort. Etter § 14-3 annet ledd ilegges tilleggsskatt ikke når forholdet må anses unnskyldelig. Det er også unntak i § 14-4:
- Riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i skattemeldingen, gir ikke tilleggsskatt.
- Åpenbare regne- eller skrivefeil gir ikke tilleggsskatt.
- Tilleggsskatt fastsettes ikke hvis du frivillig retter opplysningene før kontrolltiltak er satt i verk, med de begrensningene som følger av bestemmelsen.
- Tilleggsskatt fastsettes ikke når den for det enkelte forholdet blir under 1 000 kroner, eller når den skattepliktige er død.
Skriv derfor i klagen hva du mener om både skatten og tilleggsskatten, og vis til unntaket du mener passer.
Linnea og leieinntektene
Linnea Strand leier ut en kjellerstue og fikk et brev fra skattekontoret: leieinntekten for 2022 var oppgitt med 48 000 kroner i stedet for 96 000. Skatten ble økt og hun fikk 20 prosent tilleggsskatt av den skattemessige fordelen.
Linnea klaget og la ved leiekontrakten og kontoutskrifter. De viste at halvparten av beløpet var depositum som ble betalt tilbake, ikke leieinntekt. Klageinstansen ga henne medhold i at leieinntekten var 48 000 kroner, slik hun hadde oppgitt. Skatteendringen ble opphevet. Da var det heller ingen uriktig opplysning, og tilleggsskatten ble opphevet i samme vedtak.
Hadde bare 20 000 kroner av økningen blitt opphevet, ville tilleggsskatten blitt regnet ut på nytt av den delen av økningen som sto igjen.
Betaling og kostnader mens klagen pågår
Vedtak om tilleggsskatt skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf. § 14-10. For skatten du klager på, gjelder hovedregelen i skattebetalingsloven § 10-1: skatte- og avgiftskrav skal betales ved forfall selv om fastsettingen er påklaget. Har du betalt tilleggsskatt og får medhold, skal beløpet tilbake.
Får du endret vedtaket til din fordel, kan du kreve dekning for vesentlige kostnader som var nødvendige for å få det endret, jf. § 5-9. Kravet må settes fram innen seks uker etter at meldingen om endringen er kommet fram.
Kort oppsummert
- Tilleggsskatten er knyttet til skatteendringen og regnes av den skattemessige fordelen. Fjernes hele fordelen, faller tilleggsskatten bort.
- Får du delvis medhold, blir tilleggsskatten lavere.
- Du bør klage på tilleggsskatten selv om du klager på skatten, siden den er et eget vedtak.
- Tilleggsskatt skal ikke iverksettes før klagen er avgjort. Du kan ha krav på dekning av kostnader hvis vedtaket endres til din fordel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.