Hva skjer med restskatten hvis jeg har flyttet fra Norge?

Restskatten følger kravet, ikke adressen

Restskatt er skatten som viser seg å stå igjen når skatteoppgjøret er gjort opp. Reglene om når den forfaller, står i skattebetalingsloven § 10-21. For personlige skattytere forfaller den tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, og tidligst 20. august i skattefastsettingsåret. Er restskatten 1 000 kroner eller mer, deles den i to like store terminer med fem ukers mellomrom.

Ingen bestemmelse i skattebetalingsloven sier at kravet faller bort fordi du flytter ut av landet. Skatten gjelder det året du var skattepliktig til Norge, og du har plikt til å betale uavhengig av hvor du bor nå. Har du hatt inntekt i Norge og vært bosatt her deler av året, skal du dessuten levere skattemelding for det året. Skatteforvaltningsloven § 8-2 sier at den som har hatt skattepliktig inntekt her i landet, skal levere melding.

Hvor lenge kravet kan kreves inn, bestemmes av foreldelsesreglene. Etter skattebetalingsloven § 12-1 gjelder foreldelsesloven, men fristen løper fra utgangen av det kalenderåret kravet, eller siste termin, forfaller. Utenlandsopphold stanser ikke fristen av seg selv.

Renter og gebyr som kommer på toppen

Betaler du ikke i tide, påløper det renter. Etter skattebetalingsloven § 11-1 skal det beregnes rente av skattekrav som ikke betales innen forfall, fra forfallstidspunktet til betaling skjer.

I tillegg legges det til rentetillegg på selve restskatten etter § 11-5. Rentetillegget beregnes for personlige skattytere fra 1. juli i inntektsåret til første termin forfaller. Betaler du restskatten innen 31. mai i skattefastsettingsåret, beregnes det ikke rentetillegg. Har du flyttet og oppdager restskatten sent, har rentetillegget allerede løpt.

For krav der det ikke er fastsatt forsinkelsesreaksjon i loven, har innkrevingsloven § 15 en generell rente. Hvilke satser som gjelder til enhver tid, må du se i forskriftene og på Skatteetatens nettsider.

Hvordan Norge kan kreve inn når du bor utenfor landet

Innkrevingen av skatt er regulert av innkrevingsloven. Etter § 2 gjelder loven i Norge, og den gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat. Innkrevingsmyndigheten kan altså bruke tvangsmidlene sine mot det du eier i Norge, men i utgangspunktet ikke på egen hånd mot eiendeler i andre land.

Har du fortsatt verdier her, har Innkrevingsmyndigheten flere muligheter. Den kan motregne kravet i tilgodebeløp på skatt og avgift du har rett til (§ 21), og den kan ta utlegg for krav det foreligger tvangsgrunnlag for (§ 23). Utlegg kan være pant i en eiendom, utleggstrekk eller tvangsdekning i en bankkonto eller et annet pengekrav (§ 24). Før avregning, utlegg og tvangsdekning skal Innkrevingsmyndigheten sende varsel (§ 25).

Står det ingenting av verdi igjen i Norge, hjelper ikke disse virkemidlene. Da avhenger det av om det finnes en avtale mellom Norge og landet du bor i om bistand ved innkreving av skatt. Slike avtaler finnes i ulike former. Loven sier ikke hvordan de brukes, og du kan ikke gå ut fra at et krav alltid blir fulgt opp i utlandet.

Betalingsavtale og andre løsninger

Innkrevingsmyndigheten kan tilby en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig (§ 17). Det er en mulighet, ikke en rettighet, og avgjørelsen regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Du kan ta kontakt selv og foreslå en avtale, og vilkår kan settes.

I tillegg kan krav helt eller delvis ettergis av hensyn til skyldneren etter § 19. Det krever særlige forhold, og terskelen er høy. Mer om hva som skjer når restskatten ikke blir betalt, står i hva som skjer hvis du ikke betaler restskatten.

Er du uenig i selve restskatten, må du klage på skatteoppgjøret eller endre skattemeldingen. Å ikke betale løser ikke uenigheten. Utsatt betaling mens en klage behandles, er en egen ordning.

Kort oppsummert

• Restskatt etter flytting fra Norge forfaller på vanlig måte etter skattebetalingsloven § 10-21, og kravet faller ikke bort ved utflytting.
• Renter påløper hvis du ikke betaler i tide, og rentetillegg løper fra 1. juli i inntektsåret.
• Innkrevingsloven gjelder i Norge, så innkreving kan skje mot verdier du har her, for eksempel ved motregning, utlegg og trekk.
• Om og hvordan utenlandske myndigheter hjelper til med innkrevingen, avhenger av avtaler mellom landene.
• Innkrevingsmyndigheten kan tilby betalingsavtale, men du har ikke krav på det.