Hva skjer hvis referansepersonen har en straffesak?

Utgangspunktet: en straffesak er ikke i seg selv et hinder

Retten til familieinnvandring for ektefeller står i utlendingsloven § 40. Paragrafen har ingen generell regel om at referansepersonen (den som bor i Norge) må ha rent rulleblad. En bot for fyllekjøring eller en dom for tyveri gir altså ikke i seg selv grunnlag for å si nei til ektefellen.

Loven har i stedet noen bestemte regler som handler om å beskytte søkeren og barn som kommer sammen med søkeren. Det er disse reglene som avgjør hva en straffesak hos referansepersonen betyr for familieinnvandring. Hvilke straffbare forhold det gjelder, og hvor gamle de er, har mye å si.

Når UDI kan nekte for å beskytte søkeren

Etter § 40 femte ledd kan oppholdstillatelse nektes når det er mest sannsynlig at søkeren eller søkerens særkullsbarn (barn fra et tidligere forhold) vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. Regelen gjelder bare når paret ikke har felles barn og ikke har levd i et etablert samliv før, verken i Norge eller i utlandet. Det er typisk par som har kjent hverandre kort tid.

Her er referansepersonens fortid det viktigste beviset. Forarbeidene til loven trekker frem domfellelser for vold i nære relasjoner og menneskehandel som forhold som kan tyde på en fremtidig fare. En dom for vold utenfor familien er etter forarbeidene ikke i seg selv nok til å si at et særkullsbarn er i fare. Det kreves heller ikke alltid en dom. Forarbeidene nevner at opplysninger om at flere tidligere partnere har anmeldt referansepersonen eller søkt hjelp på krisesenter, kan også telle.

Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. UDI må mene at mishandling eller grov utnyttelse er mer sannsynlig enn ikke.

Seksuallovbrudd mot barn og søkerens egne barn

Strengere regler gjelder når søkeren har med seg barn fra et tidligere forhold. Etter § 40 sjette ledd skal tillatelse til et slikt barn som hovedregel nektes hvis referansepersonen i løpet av de siste ti årene er domfelt for seksuallovbrudd mot et barn under 18 år. Bare særlige grunner kan gi et annet resultat.

Tillatelse kan også nektes hvis det er grunn til å frykte at barnet vil bli utsatt for seksuelle overgrep, selv uten en slik dom.

Regelen gjelder barnet. Ektefellen selv vurderes etter de andre reglene.

Når straffesaken ikke er avgjort ennå

Er referansepersonen mistenkt eller siktet for et straffbart forhold som kan få betydning for søknaden, sier § 40 sjette ledd at søknaden om tillatelse for særkullsbarnet «skal stilles i bero». Det betyr at UDI venter med å avgjøre saken. En sak som er stilt i bero, er ikke avslått, men den blir liggende til straffesaken er henlagt eller avgjort.

For søkeren betyr det lengre ventetid. Det er ingen fast grense for hvor lenge saken kan bli liggende, fordi det avhenger av hvor lang tid straffesaken tar.

Når straffesaken gjelder referansepersonens egen tillatelse

Er referansepersonen utlending, kan en alvorlig dom også ramme hans eller hennes egen tillatelse. Utlendinger kan utvises etter straffedommer. Terskelen avhenger av hva slags tillatelse personen har, se utvisning etter straffedom.

Mister referansepersonen tillatelsen, forsvinner også grunnlaget for familien.

En straffesak kan også forsinke referansepersonens egen vei mot permanent opphold. Er en utlending mistenkt eller siktet for et forhold som kan gi utvisning, settes søknaden om permanent oppholdstillatelse i bero etter § 62 femte ledd. Har referansepersonen bare midlertidig tillatelse mens dette pågår, får familien også bare midlertidige tillatelser som følger hans eller hennes. Etter § 60 kan tillatelsen til et familiemedlem ikke vare lenger enn referansepersonens.

Andre forhold som kan føre til avslag

Uavhengig av straffesaker kan søknaden avslås hvis det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, se § 51 annet ledd. Det kalles tvangsekteskap, og det er straffbart i Norge.

Kort oppsummert

• En straffesak hos referansepersonen gir ikke automatisk avslag på familieinnvandring.
• UDI kan nekte når det er mest sannsynlig at søkeren eller søkerens barn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet, og tidligere vold i nære relasjoner får da stor vekt.
• Dom for seksuallovbrudd mot barn de siste ti årene fører som hovedregel til avslag for søkerens særkullsbarn.
• Er referansepersonen mistenkt eller siktet, settes saken for særkullsbarnet på vent.
• En dom kan også føre til utvisning av referansepersonen, og da faller familiens grunnlag bort.