Hva skjer når kunden og jeg har motstridende vilkår om betalingsfrist?
Loven har ingen egen regel for motstridende standardvilkår. Domstolen må avgjøre hvilke vilkår partene faktisk ble enige om. Der to vilkår om betalingsfrist stikker i hver sin retning, og ingen av dem er akseptert, faller de ofte begge bort, og loven fyller hullet. Da skal kjøperen betale når selgeren krever det (kjøpsloven § 49), og mellom bedrifter skal betalingsfristen etter forsinkelsesrenteloven § 2 a ikke overstige 60 dager, med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor to sett vilkår skaper problemer
I praksis skjer det hele tiden. Du sender et tilbud med dine salgsbetingelser, der betalingsfristen er 14 dager. Kunden svarer med en ordre som viser til hans innkjøpsbetingelser, der betalingsfristen er 60 dager. Du leverer, og ingen tar opp forskjellen. Så kommer fakturaen, og ingen vet hvilken frist som gjelder.
Spørsmålet er et avtalerettslig spørsmål om hva partene ble enige om. Det finnes ingen lovparagraf som sier at selgerens vilkår vinner, eller kjøperens. Svaret må derfor bygges opp av flere deler.
Er noen av vilkårene blitt avtalt?
Først må vi se på om vilkårene er gjort til en del av avtalen. Et standardvilkår binder motparten hvis det er gjort kjent for ham før eller ved avtaleinngåelsen, og han har akseptert det uttrykkelig eller stilltiende. Det betyr at:
- Vilkår som bare står på baksiden av en faktura som kommer etter at avtalen er inngått, normalt ikke binder.
- Vilkår som er henvist til i tilbudet, og som kunden har fått lese, har gode utsikter til å bli med.
- Vilkår motparten uttrykkelig har avvist («våre vilkår gjelder alene»), ikke blir med bare fordi han tier.
Finner du at bare ditt vilkår ble akseptert, gjelder det. Har kjøperen svart på tilbudet med en ordre som viser til hans egne vilkår, og du har akseptert ordren uten forbehold, kan det være hans som gjelder. Svarer han «som avtalt» på din bekreftelse, kan det tale for din.
Når begge vilkårene står mot hverandre
Er det uklart, eller viser det seg at hver part har sendt egne standardvilkår, og ingen har gitt etter, vil domstolene ofte vurdere at de punktene som direkte motsier hverandre, ikke ble avtalt. De øvrige vilkårene som ikke strider, kan bli med. Det som mangler, fylles ut av loven. Dette er ikke noen lovfestet regel, og utfallet vil bero på en konkret vurdering av forløpet, så ingen kan love hva en domstol kommer til. Men det er en mer realistisk forventning enn at den ene parten får viljen sin.
Derfor må du som selger regne med at betalingsfristen i en slik situasjon ikke blir den du har skrevet.
Hva loven sier om betalingsfristen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEr betalingstiden ikke avtalt, bestemmer kjøpsloven § 49 første ledd at kjøperen skal betale når selgeren krever det, men ikke før varen er overlevert eller stilt til hans rådighet. Selgeren kan altså sende faktura med en frist og kreve betaling.
Mellom virksomheter gjelder dessuten en ytre grense i forsinkelsesrenteloven § 2 a: ved avtaler om kjøp av varer eller tjenester skal betalingsfristen ikke overstige 60 dager, med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt. En kjøper kan derfor ikke uten videre påberope seg 90 dager i en standardbetingelse han ikke har fått selgerens uttrykkelige aksept på. Mer om reglene finner du i forsinkelsesrenteloven.
Renten følger av § 2: forfaller kravet på en dato som er fastsatt i forveien, løper renten fra den datoen. Ellers løper renten fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Etter § 4 a skal et vilkår som utelukker renter ved forsinket betaling alltid anses urimelig etter avtaleloven § 36.
Omar og Amina
Omar Haugen driver et firma som leverer kontormøbler, og selger 30 stoler til Aminas regnskapskontor for 90 000 kroner. Omars tilbud sier «betaling 14 dager netto». Aminas bestilling sier «betaling 45 dager etter mottatt faktura». Omar bekrefter ordren med «i henhold til tilbud», men sier ingenting om betalingen. Stolene leveres, og Omar sender faktura med forfall etter 14 dager.
Amina betaler etter 40 dager. Er hun for sen?
Det kommer an på hva partene kan vise. Omar kan peke på at han har oppgitt 14 dager i tilbudet og at Amina bestilte etter å ha mottatt det. Amina kan peke på at bestillingen hennes viste til egne betingelser, og at Omar ikke avviste dem. Står begge fast, er det rimelig at ingen av fristene ble avtalt. Da kan Omar kreve betaling ved påkrav etter § 49. Fordi forfallsdagen ikke var fastsatt i forveien, løper renten fra 30 dager etter at han har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale (forsinkelsesrenteloven § 2). Amina betalte etter 40 dager. Regnes fakturaen som skriftlig påkrav, kunne renten tidligst løpt fra dag 30. Og 45 dager ligger uansett innenfor 60-dagersgrensen i § 2 a.
Hadde Omar derimot svart på bestillingen med «vi aksepterer ikke dine betalingsbetingelser, vårt tilbud gjelder», ville hans frist stått sterkere.
Slik unngår du uenigheten
- Svar skriftlig på kundens ordre og skriv hvilke vilkår som gjelder. «Betaling 14 dager netto» er mer enn «ifølge våre vilkår».
- Ikke la leveringen gå før motstridende punkter er avklart. Å levere uten innsigelse kan tolkes som at du godtok det som sto.
- Sjekk om dere har faste rammeavtaler. De går normalt foran både tilbud og ordre.
- Bruk samme vilkår i alle bekreftelser og henvis til dem i tilbudet, så de er kjent før avtalen.
- Er du kjøper, sørg for at ditt vilkår er akseptert skriftlig av selgeren, hvis du vil ha mer enn kort frist.
Kort oppsummert
- Loven har ingen regel som avgjør hvem som vinner når standardvilkår om betalingsfrist motsier hverandre. Det avgjøres ut fra hva partene ble enige om.
- Vilkår som er gjort kjent før avtalen, og ikke avvist, har best utsikt. Motstridende punkter faller ofte bort.
- Mangler avtalt frist, skal kjøperen betale når selgeren krever det (kjøpsloven § 49), og mellom virksomheter er hovedregelen 60 dager som øvre grense (forsinkelsesrenteloven § 2 a).
- Renter løper fra fastsatt forfall, ellers fra 30 dager etter skriftlig påkrav (§ 2).
- Motstridende betalingsfrist vilkår unngår du med et skriftlig svar på ordren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.