Hva skjer etter at barnet har flyttet hjem igjen?
Når nemnda har opphevet omsorgsovertakelsen, skal barnevernstjenesten tilby barnet og foreldrene oppfølging i opptil seks måneder. Regelen står i barnevernsloven § 8-7, som gjelder fra 1. januar 2026. Barnevernstjenesten skal lage en plan for oppfølgingen og kan, hvis du samtykker, sette deg i kontakt med andre hjelpeinstanser. Oppfølgingen er et tilbud, ikke et pålegg, men barnevernstjenesten kan også tilby vanlige hjelpetiltak etterpå.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Oppfølging etter tilbakeføring: regelen i § 8-7
Barnevernsloven § 8-7 sier at barnevernstjenesten skal tilby barn og foreldre oppfølging i opptil seks måneder etter at barneverns- og helsenemnda har opphevet et vedtak om omsorgsovertakelse. Ved samtykke skal barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for oppfølgingen.
Bestemmelsen kom inn i loven med endringene som trådte i kraft 1. januar 2026. Før det var oppfølging etter en tilbakeføring ikke regulert like direkte, og den varierte mye mellom kommunene.
Plikten gjelder tilbakeføring etter vedtak i nemnda eller dom fra retten. Plikten utløses av at omsorgsovertakelsen er opphevet, ikke av hvem som tok initiativet.
Hva oppfølgingen kan inneholde
Loven beskriver ikke innholdet i detalj. Oppfølgingen skal passe for akkurat denne familien og de utfordringene som var grunnen til at barnet flyttet. Vanlige elementer er:
- Hjemmebesøk og samtaler med barnet og foreldrene i overgangen.
- Veiledning om hvordan barnet reagerer på flyttingen, og hva det trenger.
- Kontakt med barnehage eller skole, slik at barnet får en god start.
- Hjelp til å få kontakt med fastlege, psykisk helsevern, rusbehandling, NAV eller andre tjenester.
- Støtte til å holde kontakten med fosterfamilien, hvis det er bra for barnet.
Mange barn reagerer når de flytter hjem, også når flyttingen er ønsket. Noen blir stille, andre tester grenser eller savner fosterfamilien og vennene der. Slike reaksjoner betyr ikke at tilbakeføringen var feil. Oppfølgingen kan hjelpe deg å forstå reaksjonene og svare på dem på en trygg måte.
Kontakten med fosterfamilien kan også være viktig. Et barn som har bodd lenge i fosterhjem, kan ha nære bånd dit. Brå brudd kan gjøre overgangen vanskeligere. Om og hvordan kontakten skal fortsette, avhenger av barnets beste og hva familiene får til sammen.
Planen for oppfølgingen
Barnevernstjenesten skal lage en skriftlig plan. Den bør si hva målet med oppfølgingen er, hvem som skal gjøre hva, og hvor lenge oppfølgingen skal vare innenfor seksmånedersrammen. Du bør få være med på å lage den.
Barnet har rett til å medvirke (§ 1-4). Et barn som flytter hjem, skal få si hva det synes er vanskelig, og hva det ønsker hjelp til.
Planen er ikke et vedtak du kan klage på. Er du uenig i innholdet, tar du det opp med barnevernstjenesten.
Barnevernstjenesten har taushetsplikt (§ 13-1). Skal den snakke med skolen, fastlegen eller NAV om familien, er det derfor naturlig at den spør deg først. Loven sier uttrykkelig at kontakt med andre hjelpeinstanser skjer ved samtykke. Du kan selv bestemme hvilke instanser du vil at barnevernstjenesten skal kontakte, og hva de skal få vite.
Kan du si nei til oppfølgingen?
Oppfølgingen er et tilbud. Du har ikke plikt til å ta imot det. Barnevernstjenesten har plikt til å tilby det.
Det kan likevel være lurt å si ja. Overgangen er krevende for mange familier, og oppfølgingen kan fange opp problemer tidlig. Har du takket nei og det senere oppstår bekymring, kan barnevernstjenesten åpne en ny undersøkelse på vanlig måte.
Mener barnevernstjenesten at familien trenger mer enn veiledning, kan den tilby frivillige hjelpetiltak (§ 3-1). I noen situasjoner kan nemnda pålegge hjelpetiltak uten samtykke, se pålegg om hjelpetiltak. Det krever at vilkårene i § 3-4 er oppfylt. Oppfølging etter § 8-7 er altså ikke det eneste verktøyet.
Martine og sønnen på ni år
Nemnda opphever omsorgsovertakelsen for Elias på ni år i mars. Han flytter hjem til moren Martine etter to år i fosterhjem. Nemnda har lagt vekt på at Martine har vært rusfri i halvannet år og har hatt mye samvær.
Barnevernstjenesten lager en plan sammen med Martine. Planen sier at en saksbehandler skal komme på hjemmebesøk annenhver uke de første tre månedene og deretter én gang i måneden. Martine får veiledning om hvordan hun kan møte Elias når han savner fosterfamilien. Elias får besøke fosterforeldrene i påsken og sommerferien. Barnevernstjenesten setter i tillegg Martine i kontakt med den kommunale rustjenesten, fordi hun ønsker en fast samtalepartner.
I august skal oppfølgingen avsluttes. Martine og saksbehandleren har et sluttmøte og blir enige om at familien klarer seg uten barnevernet. Hadde det fortsatt vært behov, kunne barnevernstjenesten tilbudt hjelpetiltak etter § 3-1.
Når de seks månedene er over
Oppfølgingen etter § 8-7 varer i opptil seks måneder. Den kan avsluttes tidligere hvis familien ikke trenger mer. Etterpå er familien i samme stilling som andre familier: barnevernstjenesten blir bare involvert igjen hvis den får en bekymringsmelding eller familien selv ber om hjelp.
At barnet har vært under omsorg tidligere, betyr ikke at terskelen for ny omsorgsovertakelse er lavere. Vilkårene i § 5-1 gjelder fullt ut. Tidligere opplysninger kan likevel brukes i en ny sak, slik som i andre barnevernssaker. Les mer om vilkår for tilbakeføring.
Kort oppsummert
- Oppfølging etter tilbakeføring skal tilbys barnet og foreldrene i opptil seks måneder.
- Barnevernstjenesten skal lage en plan og kan formidle kontakt med andre hjelpeinstanser når du samtykker.
- Oppfølgingen er frivillig for familien, men barnevernstjenesten kan i tillegg tilby hjelpetiltak.
- Regelen i § 8-7 har gjeldt siden 1. januar 2026.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.