Skifteoppgjøret steg for steg: fra skjæringstidspunkt til utbetaling

Steget som starter klokken: skjæringstidspunktet

Alt starter med én dato. Skjæringstidspunktet er tidspunktet som avgjør hva som regnes med i det som skal deles, og det settes som hovedregel til dagen en av dere sendte inn søknad om separasjon. Verdier og gjeld en av dere får etter denne datoen, holdes normalt utenfor det som skal deles, mens alt fra før datoen tas med. Det er ikke det samme som verdsettelsestidspunktet, altså datoen hvor kronebeløpet på hver eiendel fastsettes, som gjerne ligger nærmere selve oppgjøret. Denne forskjellen overrasker mange, og den er nettopp grunnen til at en bolig som stiger i verdi etter bruddet, likevel kan telle med i delingen til den fulle, oppdaterte verdien.

Sana trodde i utgangspunktet at datoen for skjæringstidspunktet var noe partene måtte forhandle om, slik alt annet i et skifte kan virke forhandlingsbart. Advokaten forklarte at dette punktet stort sett er gitt av loven og datostemplingen på søknaden, ikke noe dere sitter og blir enige om rundt kjøkkenbordet. Det gjorde i det minste denne ene biten av prosessen forutsigbar fra første dag.

Kartlegging: opplysningsplikt om alt dere eier og skylder

Neste steg er å få alt på bordet. Begge har plikt til å opplyse om sin økonomi, ikke bare det som er hyggelig å vise frem. Kontoutskrifter, lånesaldoer, aksjer, pensjonsordninger og innbo av verdi skal med. Sana og mannen brukte tre uker på å samle dette, og fant underveis et fond ingen av dem hadde tenkt på siden de opprettet det ti år tidligere. Jo grundigere denne runden gjøres, desto færre overraskelser dukker opp senere i prosessen, og desto mindre grunn er det til å mistenke hverandre for å skjule noe.

Lag gjerne en enkel liste sortert i to kolonner, eiendeler og gjeld, med dato og kilde for hvert tall, i stedet for å stole på hukommelsen når dere setter dere ned sammen eller med hver deres advokat. Mangler den ene dokumentasjon på noe, be om det skriftlig med en frist, for eksempel to uker, fremfor å anta at det kommer av seg selv etter hvert som prosessen skrider frem.

Gjeldsfradrag før noe som helst deles

Før dere i det hele tatt snakker om hvem som får hva, skal gjelden trekkes fra. Etter ekteskapsloven § 58 skal den samlede formuen som utgangspunkt deles likt først etter at det er gjort fradrag for gjeld. Har den ene et stort forbrukslån og den andre ingen gjeld i det hele tatt, er det nettoformuen, ikke bruttoformuen, som til slutt deles mellom dere. Dette steget er lett å undervurdere, men det endrer ofte sluttsummen mer enn folk forventer. Sana hadde ikke tenkt på at studielånet mannen fortsatt hadde igjen fra en utdanning tatt midt i ekteskapet, skulle trekkes fra før noe ble delt, og det alene endret regnestykket med et sekssifret beløp sammenlignet med det hun hadde sett for seg.

Skjevdeling: hva som kan holdes utenfor

Deretter kommer spørsmålet om noe skal holdes helt utenfor likedelingen. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdier som klart kan spores tilbake til det du hadde med deg inn i ekteskapet, eller som du senere har arvet eller fått i gave fra andre enn din ektefelle, kreves holdt utenfor. Beviskravet er strengt: pengene må la seg spore, ikke bare sannsynliggjøres. Er arven blandet sammen med felles sparepenger over flere år, kan retten til å skjevdele svekkes eller falle bort helt, fordi sporbarheten da svekkes tilsvarende. Sana hadde arvet 300 000 kroner fra sin far fem år før bruddet, og fordi hun hadde satt pengene på en egen konto uten å blande dem med felles økonomi, klarte hun å dokumentere hele beløpet med kontoutskrifter helt tilbake til dødsboets utbetaling.

Verdsettelse og naturalutlegg: hvem får beholde hva

Når det er klart hva som faktisk skal deles, skal hver eiendel få en verdi. Er dere enige, bruker dere takst eller markedspris. Er dere uenige, kan retten oppnevne en uavhengig takstmann. Deretter kommer spørsmålet om hvem som får beholde hva. Etter ekteskapsloven §§ 66 og 67 kan en ektefelle ha rett til å overta egne eiendeler eller, når særlige grunner taler for det, overta felles bolig og innbo som helt eller delvis eies av den andre. Den som overtar mer enn sin andel i verdi, må som regel betale den andre ut i kontanter, det som kalles utløsning. Har vedkommende ikke nok egenkapital eller lånekapasitet til å løse ut den andre med en gang, kan dere avtale en nedbetalingsplan i selve skifteavtalen, i stedet for at hele oppgjøret stopper opp fordi banken ikke godkjenner refinansieringen samme uke som dere ønsker det.

Skifteoppgjør skilsmisse ender i: fra tall til signert avtale

Det siste steget er å sette alt sammen til én avtale, gjerne kalt skifteavtale, som viser hva hver av dere sitter igjen med og eventuelt hvem som skylder hvem penger og innen hvilken frist. En god skifteavtale bør utformes skriftlig selv når dere er enige om alt, fordi en muntlig forståelse er vanskelig å håndheve hvis noe endrer seg senere. Sana og mannen brukte fire måneder fra skjæringstidspunktet til signert avtale, mest fordi verdsettelsen av boligen tok tid, se også hvor lang tid et skilsmisseoppgjør tar for hva som typisk trekker ut prosessen.

Er dere enige om det meste, holder det ofte med noen timer hos en advokat for å kvalitetssikre den endelige avtaleteksten, typisk 3 000 til 5 000 kroner i timen. Krangler dere om skjevdeling, verdsettelse eller hvem som skal overta boligen, stiger kostnaden fort til flere titusen kroner samlet, men da handler det som regel om beløp som er store nok til at bistanden uansett lønner seg sammenlignet med å love bort noe dere senere angrer på.

For Sana og mannen endte hele veien fra skjæringstidspunkt til underskrift med en avtale de begge kunne leve med, men bare fordi de holdt seg til rekkefølgen over i stedet for å hoppe rett til diskusjonen om hvem som skulle bli boende i huset. Den diskusjonen kommer uansett, men den blir enklere å ha når tallene ligger klare foran dere, ikke når dere fortsatt krangler om hva som skal telle med.

Kort oppsummert

• Skjæringstidspunktet, som regel datoen søknad om separasjon ble sendt, avgjør hva som regnes med i skifteoppgjør skilsmisse fører til mellom dere.
• Begge har opplysningsplikt om hele økonomien sin, ikke bare det som er ubetenkelig å vise frem.
• Gjeld trekkes fra etter ekteskapsloven § 58 før den gjenværende formuen deles.
• Skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 krever at midlene kan spores tilbake, ikke bare sannsynliggjøres.
• Den som overtar mer enn sin andel i verdi, må som hovedregel betale den andre ut i kontanter.