Skifte av samboerens uskiftebo etter begges død: delingsregelen
Når den lengstlevende samboeren dør, deles uskifteboet mellom den førstavdødes arvinger og den lengstlevendes arvinger etter verdiforholdet mellom samboernes eiendeler da uskiftet ble etablert. Det er ikke en fast halvdeling slik som ofte gjelder for ektefeller. Eide den ene 75 prosent av det samlede ved starten og den andre 25 prosent, deles boet 75/25. Reglene står i arveloven § 39.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik deles samboerens uskiftebo når den gjenlevende dør
Når en samboer har overtatt boet uskiftet etter sin avdøde partner, sitter hun med en felles pott som kalles uskifteformuen. Den består av det hun overtok fra den avdøde og det hun selv eide. Dør også hun, skal potten deles.
Arveloven § 39 andre ledd er klar: uskifteformuen deles mellom den førstavdødes arvinger og den lengstlevendes arvinger på grunnlag av verdiforholdet mellom samboernes eiendeler i uskifteboet da uskiftet ble etablert. Det er delingsregelen for samboere.
For ektefeller er hovedregelen en annen. Der deles uskifteformuen likt, om ikke noe annet er bestemt, jf. § 29 i arveloven. Samboere deler ikke likt som utgangspunkt. De deler etter hva hver av dem hadde med seg inn i uskiftet.
Slik finner du forholdstallet
Forholdstallet regnes ut på tidspunktet uskiftet ble etablert. Det er verdien av det den gjenlevende overtok etter den avdøde, mot verdien av det hun eide selv i boet. Den lengstlevende samboeren skal ved meldingen til tingretten innen 60 dager gi en oppstilling over eiendeler og forpliktelser for begge, jf. § 96, og det er denne oppstillingen som i praksis viser forholdet.
Paragrafen snakker om verdiforholdet mellom samboernes eiendeler. Det som teller, er altså hvor stor del av det samlede som kom fra den avdøde, og hvor stor del som kom fra den som overlevde.
Det som kommer til underveis
Uskifte kan vare i mange år. Etter § 36 går alt samboeren er eller blir eier av, og som hører naturlig sammen med de eiendelene hun overtok uskiftet, inn i uskifteformuen. Det kan være en erstatningsbolig, en ny bil eller en hytte. Slikt som er kommet til, skal deles etter det samme forholdet. Endring i verdi som skyldes markedet eller nye anskaffelser, endrer ikke forholdstallet.
Arvingene etter den førstavdøde er heller ikke sikret en plass i potten for alltid. Etter § 26 tar de arv i et uskiftet bo bare hvis de lever når den lengstlevende dør, hvis offentlig skifte kreves skriftlig, hvis privat skifte innledes eller når boet ellers skiftes. Det finnes et unntak: bygger uskiftet på samtykke fra en arving, tar denne arvingen arv selv om hun ikke lever på det tidspunktet.
Er uskifteformuen vesentlig redusert fordi den lengstlevende har vanskjøttet økonomien, misbrukt råderetten eller handlet utilbørlig, kan den førstavdødes arvinger kreve vederlag etter § 30. Vederlaget tas først av uskifteformuen og ellers av hennes formue utenfor.
Ta vare på oppstillingen fra starten
Forholdstallet bygger på situasjonen da uskiftet ble etablert, kanskje tjue år tilbake. Ta derfor vare på oppstillingen som ble sendt til tingretten, og på dokumentasjon av hva som ble overtatt og hva samboeren selv eide. Mangler grunnlaget, blir det vanskelig for arvingene å bli enige. Skiftes uskifteformuen delvis mens samboeren lever, krever § 24, som § 39 viser til, at alle arvingene får like stor del av sin arv eller samtykker.
Mens den lengstlevende lever, gjelder noe annet
Delingsregelen gjelder ved skifte etter den lengstlevendes død. Skiftes boet mens hun lever, har hun krav på arv etter § 12 eller § 13, og ikke på en andel etter forholdstallet. Det er et annet regnestykke, som er forklart i artikkelen om å skifte uskifteboet mens du lever.
Når den gjenlevende eide mest selv
Forholdstallet kan slå begge veier. Henrik hadde 1 500 000 kr da han døde, og Mia overtok det uskiftet. Hun eide selv 4 500 000 kr. Forholdet var 25/75. Skiftes boet etter Mia med en uskifteformue på 8 000 000 kr, får Henriks arvinger 25 prosent, altså 2 000 000 kr, og Mias arvinger 6 000 000 kr. En samboer med store verdier selv kan altså sitte trygt med at hennes egne arvinger får mest.
Elise og Thomas
Thomas døde og etterlot seg samboeren Elise, felles datter Ida og sønnen Magnus (fra tidligere forhold). Magnus samtykket til uskifte. Elise overtok bolig, innbo og bil med en samlet verdi på 3 600 000 kr. Elise eide selv 1 200 000 kr. Forholdet var da 3 600 000 mot 1 200 000, altså 75/25.
Tolv år senere døde Elise. Uskifteformuen var da 5 600 000 kr, fordi verdiene hadde steget og hun hadde spart. Elise hadde to barn, Ida og sønnen Sondre fra et tidligere forhold. Ingen av dem hadde testament.
Delingen: 75 prosent av 5 600 000 kr, altså 4 200 000 kr, går til Thomas' arvinger. Ida og Magnus får 2 100 000 kr hver. 25 prosent, 1 400 000 kr, går til Elises arvinger. Ida og Sondre får 700 000 kr hver. Ida får til sammen 2 800 000 kr, Magnus 2 100 000 kr og Sondre 700 000 kr.
Kort oppsummert
- Ved skifte etter den lengstlevende samboerens død deles uskifteformuen etter verdiforholdet mellom samboernes eiendeler da uskiftet ble etablert (§ 39).
- Delingsregelen for samboer er ikke likedeling slik hovedregelen er for ektefeller.
- Nye eiendeler som hører naturlig sammen med de overtatte, går inn i uskifteformuen og deles etter samme forhold (§ 36).
- Skiftes uskifteboet mens samboeren lever, har hun krav på arv etter § 12 eller § 13.
- Vederlag kan kreves hvis uskifteformuen er sløst bort (§ 30).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.