§ 30. Krav på erstatning hvis uskifteformuen ble sløst bort
Har den gjenlevende ektefellen grovt sløst bort uskifteformuen, eller brukt fellespenger for å fylle sin private særeieformue, kan arvingene kreve kompensasjon (vederlag) under skiftet.
Er uskifteformuen vesentlig redusert fordi den lengstlevende ektefellen har vanskjøttet sin økonomi, misbrukt sin rett til å rå over uskifteformuen eller handlet utilbørlig, kan den førstavdødes arvinger kreve vederlag av uskifteformuen eller, der den ikke strekker til, av den lengstlevendes formue utenfor uskifteformuen.
To vanlige former for misbruk som utløser vederlagskrav:
1. Den ville sløsingen. Systematisk rasering av økonomien — penger gjemt unna, store ulovlige overføringer. Er arven «vesentlig redusert» (typisk 10–20 %), har du krav på erstatning.
2. Den kalde berikelsen. Stemor tar fellespenger fra uskiftet og bruker dem til å pusse opp sin private særeie-gård. Fellespotten tømmes, hennes private verdier stiger. Loven: Disse pengene skal kompenseres til deg under skiftet.
Er det tomt for penger under skiftet? Kravet kan da rettes mot den lengstlevendes egne verdier utenfor uskifteformuen.
Petters far dør, stemoren sitter i uskifte. Over ti år tar hun 3 millioner i lån med pant i fellesrekkehuset og bruker pengene på å restaurere sin særeie-gård. Petter krever vederlag etter § 30. Skifteretten fastslår at stemoren ulovlig overførte verdier. Penger hentes fra gården og legges tilbake i fellespotten.
- Kreve erstatning fordi mor «reiste tre ganger til Spania» — vanlig forbruk gir ingen rett til vederlag uansett hvor urettferdig det føles
Ser du at midler pumpes inn i den gjenlevendes personlige særeie? Reager umiddelbart — krev bevissikring (§ 25), stopp uskiftet (§ 28), og reis krav om vederlag under selve oppgjøret.