Er det skattefritt å leie ut boligen én helg i året?
Ja, å leie ut boligen én helg i året er i praksis skattefritt så lenge samlet leie i året er under 15 000 kroner. Etter skatteloven § 7-2 annet ledd regnes bare 85 prosent av utleieinntekten over 15 000 kroner som inntekt når leieforholdet er kortere enn 30 dager. Går leien over grensen, betaler du skatt av 85 prosent av det overskytende. Er utleien virksomhet, gjelder ikke regelen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fribeløpet på 15 000 kroner
Når du leier ut egen bolig i leieforhold som er kortere enn 30 dager, gjelder skatteloven § 7-2 annet ledd. Den sier at 85 prosent av utleieinntekten som overstiger 15 000 kroner, regnes som inntekt. De første 15 000 kronene i året er altså skattefrie.
En helgutleie ligger for de fleste godt under dette. Tre netter til 2 500 kroner gir 7 500 kroner. Selv en dyr helg i et populært område med en høy pris per natt blir sjelden over 15 000 kroner alene. Da er skattepliktig inntekt null, og det er ingenting å betale skatt av.
Grensen gjelder samlet leie for hele året. Har du leid ut én helg i vinter og to uker i sommer, legger du dem sammen. Det er summen som sammenlignes med 15 000 kroner.
Hva som skjer hvis du går over
Er leien over 15 000 kroner, er det bare overskuddet som skattlegges, og bare 85 prosent av det. Leier du ut en helg for 18 000 kroner, er skattepliktig inntekt (18 000 minus 15 000) ganger 85 prosent, altså 2 550 kroner. Den inntekten legges til din øvrige alminnelige inntekt og skattlegges som den.
Noen opplever at fribeløpet «forsvinner» når de går over grensen. Det gjør det ikke. Bare det overskytende regnes, så skatten stiger gradvis og ikke i et sprang.
Loven sier ikke uttrykkelig hvordan første ledds grense på 20 000 kroner for utleie av hele eller en større del av boligen forholder seg til korte leieforhold. Annet ledd gjelder uttrykkelig leieforhold under 30 dager, så regn med 15 000 kroner.
Når regelen ikke gjelder
Sjablongen i annet ledd gjelder ikke hvis utleien regnes som virksomhet, og heller ikke flermannsboliger eller utleiehytter (tredje ledd). En enkelt helg i året er knapt virksomhet. Er utleien i stedet fast og systematisk, med mange gjester og tjenester som frokost og vask, kan det være det.
Da gjelder vanlige regler, der inntekten er leie minus kostnader etter skatteloven § 6-1. For en som leier ut én helg i året, er dette lite aktuelt.
Eier du en flermannsbolig, for eksempel en tomannsbolig, og leier ut den ene enheten, er du utenfor § 7-2. Spørsmålet om hvordan det skattlegges, må vurderes etter de vanlige reglene om kapitalinntekt.
Linn leier ut til en konsert
Linn Berg bor i en enebolig i Trondheim. Hjembyen har en stor festival, og hun leier ut huset i tre netter til en gruppe gjester for 14 000 kroner. Hun har ingen andre leieinntekter dette året.
Leien er under 30 dager, så § 7-2 annet ledd gjelder. 14 000 kroner er under 15 000 kroner, så skattepliktig inntekt er null. Hun betaler ingen skatt av utleien.
Neste år gjentar hun det og tjener 16 500 kroner. Da regner hun (16 500 minus 15 000) ganger 85 prosent, som er 1 275 kroner. Beløpet er skattepliktig, men skatten blir liten.
Hadde hun hatt kostnader til vask og strøm, ville de ikke kommet til fradrag, siden sjablongen allerede dekker kostnader.
Eksempel med flere utleier i samme år
Borgar og Aisha Rahman leide ut leiligheten i Oslo tre ganger i fjor: en helg i mars for 6 500 kroner, en helg i juni for 7 200 kroner og en uke i oktober for 9 800 kroner. Hver for seg er alle tre under 15 000 kroner, men samlet leie er 23 500 kroner. Det er summen som teller. Skattepliktig inntekt er (23 500 minus 15 000) ganger 85 prosent, altså 7 225 kroner.
Leier flere eiere ut samme bolig, sier ikke loven uttrykkelig om fribeløpet gjelder per eier eller for boligen. Bor to ektefeller i boligen og eier den sammen, er det derfor tryggest å regne ut fra den samlede leien og dele inntekten etter eierandel.
Må du føre noe i skattemeldingen?
Er skattepliktig inntekt null, er det ingenting å føre som inntekt. Plattformer som formidler utleie, skal gi skattemyndighetene opplysninger om leien, jf. skatteforvaltningsloven § 7-11. Har du leid ut via en plattform, kan beløpet derfor være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Sjekk da at skattepliktig del er regnet ut riktig. Beløpet i seg selv er ikke skattepliktig under fribeløpet.
Har du fått betalt direkte fra en venn eller bekjent, er det ingen som rapporterer det for deg. Du må selv holde oversikt, men du slipper å føre noe så lenge summen er under grensen.
Kort oppsummert
- Korttidsutleie en helg skatt: leie under 15 000 kroner i året gir null i skattepliktig inntekt.
- Over 15 000 kroner regnes 85 prosent av det overskytende som inntekt.
- Grensen gjelder samlet leie for året, ikke per opphold.
- Kostnader til vask og strøm kan ikke trekkes fra ved siden av sjablongen.
- Sjablongen gjelder ikke virksomhet, flermannsboliger eller utleiehytter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.