Når kan Skatteetaten ilegge skjerpet tilleggsskatt?
Skatteetaten kan ilegge skjerpet tilleggsskatt når du forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, og du forstår eller burde forstå at det kan gi skattefordeler. Den kommer alltid i tillegg til vanlig tilleggsskatt. Satsen er 20 eller 40 prosent av skatten som er eller kunne vært unndratt. Fristen for å ta opp saken er ti år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Vilkårene for skjerpet tilleggsskatt
Reglene står i skatteforvaltningsloven § 14-6. Skjerpet tilleggsskatt ilegges den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir skattemyndighetene uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning. I tillegg må vedkommende forstå eller burde forstå at det kan føre til skattemessige fordeler.
Det er flere ledd. Det første er at du faktisk har gitt feil eller manglende opplysninger. Det andre er at det skjedde med forsett eller grov uaktsomhet. Det tredje er at du forsto eller burde forstått at det kunne gi deg en fordel.
Forsett betyr at du visste hva du gjorde. Grov uaktsomhet betyr at du i alvorlig grad ikke viste den aktsomheten du kunne forventes å vise. Det er altså mer enn en vanlig glipp. Det er et klart avvik fra det man kan forvente av en skattyter.
Alltid i tillegg til vanlig tilleggsskatt
Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 14-3. Det er altså ikke et alternativ. Faller vanlig tilleggsskatt bort, for eksempel fordi forholdet ditt er unnskyldelig, kan det ikke ilegges skjerpet tilleggsskatt.
Unntakene i § 14-4 gjelder også for skjerpet tilleggsskatt. Det betyr at åpenbare regne- eller skrivefeil og frivillig retting hindrer den, og at den heller ikke fastsettes når beløpet blir for lite eller den skattepliktige er død.
Skjerpet tilleggsskatt kan fastsettes i et eget vedtak samtidig med eller etter vedtaket om tilleggsskatt.
Satsene: 20 eller 40 prosent
Den skjerpede tilleggsskatten beregnes med 20 eller 40 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. Paragrafen sier ikke hva som avgjør om det blir 20 eller 40, så det er Skatteetaten som velger i den enkelte saken.
Reglene om beregning i § 14-5 gjelder tilsvarende. Det utelatte beløpet regnes som øverste del av inntekten din, og tilleggsskatten regnes av skatten, ikke av beløpet. Er det flere satser innen samme år, fordeles skatten forholdsmessig.
I praksis kan altså en sak ende med både vanlig og skjerpet tilleggsskatt. Hvor mye det blir, kommer an på hvilken sats som brukes.
Sindre og kontantene
Sindre Dahl driver snekkerjobber ved siden av jobben sin og tar betalt i kontanter. Over tre år har han fått 240 000 kroner som han ikke har oppgitt i skattemeldingen. Han har bevisst latt være, fordi han vet det vil øke skatten.
Skatteetaten kommer over saken ved en kontroll. Anta at skatten av de utelatte inntektene til sammen er 78 000 kroner. Da kommer disse kravene:
- 78 000 kroner i skatt på inntektene
- 15 600 kroner i vanlig tilleggsskatt, som er 20 prosent av 78 000 kroner
- skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 prosent av skatten, altså 15 600 eller 31 200 kroner
Her er forsettet åpenbart, siden Sindre bevisst lot være å oppgi inntektene. Hadde han ikke visst at inntektene var skattepliktige, og regelen var vanskelig å forstå, ville bildet vært et annet. Da er det mer naturlig med vanlig tilleggsskatt, eller kanskje ingen.
Fristen er lengre og straff kan komme
Sak om endring av skattefastsettingen må normalt tas opp innen fem år etter utgangen av skattleggingsperioden. Fristen er ti år dersom den skattepliktige ilegges skjerpet tilleggsskatt eller anmeldes for brudd på straffeloven §§ 378 til 380 (§ 12-6). Opphever man vedtaket om skjerpet tilleggsskatt, bortfaller endringsvedtak som er truffet med hjemmel i tiårsfristen.
Straffeloven har egne bestemmelser om skattesvik. Straffeloven § 378 rammer den som gir uriktig eller ufullstendig opplysning når han forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler, med bot eller fengsel inntil to år. Grovt skattesvik kan gi fengsel inntil seks år, og grovt uaktsomt skattesvik inntil ett år. Hvordan skjerpet tilleggsskatt og straff kan kombineres, er behandlet i en egen sak om skattesvik og tilleggsskatt.
Slik reagerer du på et varsel
Du skal få forhåndsvarsel med minst tre ukers frist til å uttale deg. Forklar hva som skjedde og hvorfor du ikke kan klandres så sterkt som Skatteetaten mener. Skatteetaten skal veilede deg om at du har rett til å la være å svare når svaret kan utsette deg for tilleggsskatt eller straff.
Vedtak om skjerpet tilleggsskatt kan påklages. Det skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.
Hva som ikke er nok
En vanlig glipp er ikke nok til skjerpet tilleggsskatt. Har du glemt en inntekt fordi du hadde det travelt, eller tolket en regel feil på en måte mange ville gjort, er det vanlig tilleggsskatt som eventuelt kommer, og kanskje ikke engang det.
Grov uaktsomhet krever mer. Det kan for eksempel være at du fikk tydelig beskjed om en regel og likevel ikke fulgte den, eller at beløpene er store og feilen gjentas år etter år uten at du har gjort noe for å kontrollere den. Loven beskriver ikke eksempler, så vurderingen gjøres konkret.
Er du uenig i at feilen var så alvorlig, bør du si det i svaret på forhåndsvarselet og forklare hvorfor.
Kort oppsummert
- Skjerpet tilleggsskatt krever forsett eller grov uaktsomhet, og at du forsto eller burde forstå at feilen kunne gi en skattefordel.
- Den kommer alltid i tillegg til vanlig tilleggsskatt, og faller bort hvis vanlig tilleggsskatt ikke kan ilegges.
- Satsen er 20 eller 40 prosent av skatten som er eller kunne vært unndratt.
- Fristen for å ta opp saken er ti år, mot normalt fem.
- Samme forhold kan også bli anmeldt som skattesvik.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.