Kristian jobber på et lager der reglene er klare: vernesko og hjelm skal alltid brukes ved lasting og lossing i den delen av lokalet der trucker kjører. En hektisk dag, med mye å gjøre og et kundeoppdrag som haster, glemmer Kristian å ta på seg hjelmen før han går inn i det aktuelle området for å hente en pakke. En lastepall som henger litt skjevt på en truckgaffel, glipper og treffer ham i hodet. Skaden hadde trolig vært mindre alvorlig med hjelm. Mister Kristian nå retten til erstatning fordi han selv brøt en sikkerhetsrutine?

Svaret er: sannsynligvis ikke, men det avhenger av alvorlighetsgraden av det han gjorde. La oss forklare hvorfor.

Objektivt ansvar betyr at din egen skyld normalt ikke er avgjørende

Som vi går gjennom i en annen artikel, bygger yrkesskadeforsikringen på et objektivt ansvar — verken arbeidsgivers eller din egen skyld er i utgangspunktet avgjørende for om skaden godkjennes som yrkesskade. Det avgjørende er om skaden oppfyller vilkårene for en arbeidsulykke eller en yrkessykdom. At Kristian selv gjorde en feil ved ikke å bruke hjelmen, endrer i utgangspunktet ikke på at det som skjedde — en pall som glapp og traff ham — fortsatt var en plutselig, uventet, ytre hendelse.

Når kan egen skyld likevel få betydning?

Det finnes likevel en grense. Dersom skadelidte selv har medvirket til skaden forsettlig eller grovt uaktsomt, kan erstatningen settes ned eller i ytterste konsekvens falle helt bort. Dette er en høy terskel, og det er viktig å forstå forskjellen mellom vanlig uforsiktighet og grov uaktsomhet:

  • Vanlig uforsiktighet — som å glemme hjelmen i en hektisk arbeidsdag, ta en snarvei du normalt ikke ville tatt, eller gjøre en vurderingsfeil i et presset øyeblikk — rammes normalt ikke av denne bestemmelsen. Dette er den typen menneskelige feil som skjer i ethvert arbeidsliv, og som yrkesskadeforsikringen nettopp er ment å dekke konsekvensene av.
  • Grov uaktsomhet er noe kvalitativt mer alvorlig: en klar og markert avvik fra forsvarlig opptreden, der du forsto eller burde ha forstått at handlingen innebar en betydelig risiko, men likevel valgte å gjøre det. Eksempler kan være å bevisst koble ut en sikkerhetsmekanisme, jobbe tydelig beruset, eller utføre en handling du er blitt eksplisitt og gjentatte ganger advart mot, med fullt kjennskap til den åpenbare faren.
  • Forsett betyr at du bevisst har fremkalt skaden, som naturlig nok er svært sjeldent i denne typen saker.

Kristians tilfelle — å glemme hjelmen i en hektisk stund — ligger etter alt å dømme godt innenfor det som regnes som vanlig uforsiktighet, ikke grov uaktsomhet. Han vil derfor normalt ha rett på full erstatning selv om han brøt en intern sikkerhetsrutine.

Hvorfor er terskelen satt så høyt?

Igjen handler dette om selve grunntanken bak yrkesskadeforsikringen: den skal dekke de uhellene og feilvurderingene som uunngåelig skjer i et arbeidsliv, ikke bare de "perfekte" ulykkene der ingen kan klandres for noe. Hadde terskelen vært lav — slik at enhver liten feil fra arbeidstakerens side kunne redusere erstatningen — ville ordningen mistet mye av sin verdi, fordi de fleste ulykker i praksis involverer et element av menneskelig feilvurdering fra en eller flere involverte.

Hva skjer konkret hvis grov uaktsomhet vurderes å foreligge?

Selv i de sjeldne tilfellene der grov uaktsomhet konstateres, er dette ikke en automatisk "alt eller ingenting"-vurdering. Erstatningen kan settes ned helt eller delvis, avhengig av hvor alvorlig medvirkningen var vurdert opp mot omstendighetene for øvrig. Det gjøres en konkret helhetsvurdering i hver enkelt sak — det finnes ingen fast tabell eller prosentsats som automatisk slår inn.

Praktiske råd

  • Ikke la deg avskrekke fra å melde en skade bare fordi du tenker "det var jo litt min egen feil også". I de aller fleste tilfeller er dette ikke avgjørende for retten din til erstatning.
  • Vær ærlig i beskrivelsen av hendelsesforløpet. Å underslå eller pynte på hva som faktisk skjedde skader saken din mer enn å være åpen om at du for eksempel glemte verneutstyr.
  • Skill mellom en menneskelig feil og en bevisst risikotaking når du vurderer din egen sak — de aller fleste situasjoner faller i den første kategorien.
  • Søk juridisk bistand dersom arbeidsgiver eller forsikringsselskapet hevder at det forelå grov uaktsomhet fra din side — dette er en påstand som skal begrunnes og dokumenteres, ikke bare antas.

Å gjøre en feilvurdering i en hektisk arbeidshverdag er menneskelig, og loven er laget med nettopp dette i tankene. Så lenge det ikke dreier seg om en bevisst og markert farlig handling, skal ikke egen medvirkning stå i veien for retten din til erstatning.