Skaden skyldes grunnsykdommen: hva det betyr for kravet
Skyldes skaden sykdommen du ble behandlet for og ikke behandlingen, gis det ikke pasientskadeerstatning. Pasientskadeordningen dekker skader påført av helsetjenesten, ikke at en sykdom utvikler seg som den gjør. Har svikt i behandlingen gjort tilstanden verre, kan forskjellen likevel erstattes. NPE må da skille mellom det sykdommen ville ført til uansett og det behandlingen la til.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor grunnsykdommen holdes utenfor
Pasientskadeloven gir erstatning når skaden «skyldes» noe ved helsehjelpen. Det står i pasientskadeloven § 2. Ordet skyldes betyr at det må være årsakssammenheng (at behandlingen faktisk førte til skaden).
Når du søker hjelp, er du som regel allerede syk eller skadet. Noen sykdommer blir verre uansett hva legene gjør. En kreft kan spre seg, en hjerneblødning kan gi varige skader, og en leddgikt kan ødelegge leddene over tid. Slike følger er en del av sykdommen. Ordningen er ingen forsikring mot sykdom.
I NPE-vedtak (Norsk pasientskadeerstatning) står det ofte at skaden skyldes grunnsykdommen. Det betyr at NPE mener plagene dine hadde kommet også med riktig behandling.
Når skaden skyldes grunnsykdommen og ikke behandlingen
Noen typiske situasjoner der NPE kommer til at grunnsykdommen er årsaken:
- en kreft er oppdaget så sent at den ville vært spredd også ved riktig diagnose
- et brudd gror skjevt fordi bruddet var komplisert, ikke fordi det ble behandlet feil
- en hjerneskade etter hjertestans skyldes stansen og ikke behandlingen etterpå
- smerter etter en ryggoperasjon er de samme som før operasjonen
Det er ikke alltid enten-eller. Ofte har behandlingen bidratt noe, og sykdommen resten. Da må NPE dele opp skaden.
Når behandlingen har gjort det verre
Har det vært svikt, og svikten førte til at tilstanden ble verre enn den ellers ville blitt, er det forskjellen som erstattes. Det kalles ofte merskaden.
Ved en forsinket diagnose er spørsmålet: Hvordan ville det gått hvis diagnosen hadde blitt stilt i tide? Hadde du fått en mindre operasjon, kortere sykefravær eller bedre sjanse til å bli frisk? Det du ville hatt uansett, trekkes fra.
For menerstatning har forskriften om menerstatning ved pasientskader en egen regel for dette. Forverrer pasientskaden en tidligere skade eller sykdom i samme kroppsdel eller organ, fastsettes invaliditeten til forskjellen mellom ny total invaliditet og den du hadde fra før. Det kalles differanseprinsippet.
Mange som søker NPE, har en sykdom eller skade i samme kroppsdel fra før. En pasient med slitasje i kneet får en ny skade etter en kneoperasjon. Da må NPE skille mellom plagene du hadde, plagene som ville kommet med tiden, og det behandlingen la til.
Det er ikke uvanlig at NPE mener at en del av plagene ville kommet etter noen år uansett. Da kan erstatningen for framtidig tap bli begrenset i tid. Les vedtaket for å se hvordan NPE har delt opp skaden, og om fordelingen stemmer med det du og legene dine vet om sykdommen din. Var du i full jobb og uten behandling for plagene før inngrepet, er det et viktig poeng. Journaler fra årene før kan vise det.
Smitte og infeksjon
For infeksjoner har loven en egen regel. Etter § 2 første ledd bokstav c gis erstatning for smitte eller infeksjon, når dette ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom.
Har du svekket immunforsvar, for eksempel på grunn av cellegift, er risikoen for infeksjon høy. Får du en infeksjon da, vil NPE ofte mene at den i hovedsak skyldes tilstanden din. En frisk pasient som får en alvorlig infeksjon etter et lite inngrep, står sterkere. Ordet «i hovedsak» betyr at tilstanden din må være den viktigste årsaken for at kravet skal falle bort.
Mette og den sene diagnosen
Mette (58) går til fastlegen med blod i avføringen. Legen tror det er hemoroider og henviser ikke videre. Ett år senere blir det funnet tarmkreft med spredning til leveren. Hun får cellegift og må opereres i leveren.
En sakkyndig for NPE mener at legen burde henvist til undersøkelse ved første besøk. Det var svikt. Den sakkyndige mener også at kreften mest sannsynlig ikke hadde spredd seg for ett år siden. Ved riktig diagnose hadde Mette trolig klart seg med en tarmoperasjon.
Tarmkreften i seg selv skyldes grunnsykdommen. Den hadde hun uansett, og operasjonen i tarmen hadde hun også trengt. Det som erstattes, er merskaden: leveroperasjonen, cellegiftbehandlingen, det lengre sykefraværet og den dårligere prognosen. Var kreften derimot allerede spredd da hun først kom til legen, ville hele forløpet skyldes sykdommen.
Hva du kan gjøre når NPE peker på grunnsykdommen
Les begrunnelsen nøye. Står det at skaden skyldes grunnsykdommen, er det fordi en medisinsk vurdering sier at forløpet ville vært det samme. Har du opplysninger som tyder på noe annet, for eksempel at plagene var helt nye etter behandlingen, bør du peke på det konkret. En uttalelse fra din egen behandler kan være nyttig.
Kan årsaken ikke bringes på det rene, kan pasientskadeloven § 3 hjelpe. Den gjelder når skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning under behandlingen. Er det mer sannsynlig at sykdommen er årsaken, hjelper ikke regelen. Du kan klage til Pasientskadenemnda innen tre uker etter at du fikk vedtaket.
Kort oppsummert
- Skyldes skaden grunnsykdommen og ikke behandlingen, gis det ikke pasientskadeerstatning.
- Har svikt gjort tilstanden verre, erstattes merskaden, altså forskjellen fra det du ville hatt uansett.
- Ved infeksjon faller kravet bort bare når infeksjonen i hovedsak skyldes tilstanden din.
- Menerstatning beregnes etter differanseprinsippet når pasientskaden forverrer en sykdom du hadde fra før.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.