Skade etter vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet: beviskravet
Får et barn en skade etter en vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, gjelder et lempet beviskrav når dere søker erstatning. Etter pasientskadeloven § 3 annet ledd har barnet rett til erstatning med mindre staten viser at en annen årsak er mer sannsynlig enn vaksinen. Programmet gjelder barn i førskole- og grunnskolealder, og kikhostevaksine til gravide regnes også med. Får barnet samme vaksine utenfor programmet, for eksempel som voksen, gjelder det vanlige beviskravet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem barnevaksinasjonsprogrammet omfatter
Barnevaksinasjonsprogrammet er en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Det er fastsatt i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram med hjemmel i smittevernloven. Etter forskriften § 4 skal programmet tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder, og det gjennomføres på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Kommunen kan ikke ta betalt.
Programmet omfatter vaksiner mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib-infeksjon, pneumokokksykdom, meslinger, kusma, røde hunder, HPV, rotavirus og hepatitt B. Barn i risikogrupper som Folkehelseinstituttet (FHI) har definert, får også vaksine mot tuberkulose (BCG).
Siden 2. mai 2024 skal gravide tilbys kikhostevaksine som en del av barnevaksinasjonsprogrammet (forskriften § 4a). Formålet er å beskytte spedbarnet mot alvorlig kikhoste de første månedene.
Hva det lempede beviskravet betyr for barnet
Alle som blir skadet av en vaksine, har krav på erstatning uten å vise at noen gjorde feil. Det følger av pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav d. Spørsmålet er hvem som må bevise at vaksinen ga skaden.
For barnevaksinasjonsprogrammet gjelder særregelen i pasientskadeloven § 3 annet ledd. Barnet har rett til erstatning «med mindre den ansvarlige godtgjør at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlige». Bevisbyrden er altså flyttet over på staten.
I praksis betyr det:
- Det må foreligge en skade som har kommet etter vaksinen.
- Norsk pasientskadeerstatning (NPE) vurderer om noe annet enn vaksinen er en mer sannsynlig forklaring, for eksempel en infeksjon, en medfødt tilstand eller en sykdom som ville kommet uansett.
- Er de mulige forklaringene like sannsynlige, eller er det umulig å si, får barnet medhold.
Regelen skal få foreldre til å slutte opp om vaksinasjon, og den tar hensyn til at årsaken til en vaksineskade ofte er svært vanskelig å bevise.
Når samme vaksine ikke gir lempet beviskrav
Høyesterett avgjorde i HR-2025-1141-A at særregelen omfatter vaksiner gitt etter det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. En voksen kvinne som tok en ny dose MMR-vaksine etter råd fra kommunelegen, fikk ikke lempet beviskrav. Vaksinen står i barnevaksinasjonsprogrammet, men hun var ikke i programmets aldersgruppe.
For barn og unge betyr det:
- Vaksiner som gis på helsestasjonen eller i skolehelsetjenesten etter programmet, er omfattet.
- En dose som et barn i grunnskolealder tar igjen etter programmet, er etter ordlyden i forskriften også gitt innenfor programmet.
- En dose som tas etter at grunnskolealderen er over, eller en reisevaksine før ferie, er utenfor. Da må dere selv vise at vaksinen mest sannsynlig var årsaken.
Er dere usikre på om en vaksine ble gitt i programmet, kan helsestasjonen eller skolehelsetjenesten svare. Vaksinen skal også være registrert i Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK.
Slik søker dere erstatning for barnet
Foreldrene søker NPE på vegne av barnet. Beskriv når vaksinen ble gitt, når plagene startet, og hvilke leger og sykehus som har behandlet barnet. NPE henter journalene.
Tap under 10 000 kroner erstattes ikke etter pasientskadeloven § 4. Har barnet vært sykt en kort periode uten varige følger, kan tapet bli for lite. Tapet kan likevel omfatte utgifter foreldrene har hatt på grunn av barnets skade, som reiser, parkering og egenandeler. Får barnet en varig skade, regnes framtidig inntektstap etter særregler for barn i skadeserstatningsloven § 3-2 a. Beløpene i den regelen økes fra 1. januar 2027.
Erstatning til et barn som er mindreårig, utbetales ikke fritt til foreldrene. Er beløpet over to ganger grunnbeløpet, skal det forvaltes av statsforvalteren etter vergemålsloven. Grensen regnes med grunnbeløpet per 1. januar, og var 260 320 kroner i 2026. Mindre beløp forvaltes av vergene, som normalt er foreldrene.
Er dere uenige i vedtaket, kan dere klage til Pasientskadenemnda innen tre uker. Etter nemndas vedtak kan dere gå til domstolene innen seks måneder. Les om klagefristen på et vedtak fra NPE.
Eirin, Theo og rotavirusvaksinen
Theo er tre måneder gammel og får andre dose rotavirusvaksine på helsestasjonen. Fem dager senere gråter han krampaktig, kaster opp og har blod i bleien. På sykehuset finner legene at en del av tarmen har skjøvet seg inn i seg selv (invaginasjon). Han blir operert og er innlagt i ti dager.
Moren Eirin søker NPE. Invaginasjon er en kjent, sjelden bivirkning av rotavirusvaksine, men tilstanden kan også oppstå hos spedbarn uten vaksine. Fordi vaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, er det NPE som må vise at en annen årsak er mer sannsynlig. Journalen viser ingen infeksjon eller annen forklaring, og tidsforløpet passer med vaksinen. Med det lempede beviskravet har Theo gode utsikter til å få dekket tapet.
Theo blir helt frisk. Foreldrene har utgifter til reiser, parkering og mat på sykehuset, og Eirin har tapt inntekt ut over det NAV dekker. Til sammen dokumenterer de 18 400 kroner. Det er over minstegrensen. Hadde Theo fått varige plager etter operasjonen, ville NPE også ha vurdert framtidige utgifter, tap av framtidig inntekt og menerstatning. Da kan det være lurt å vente med det endelige oppgjøret til det er klart hvordan han utvikler seg, men søknaden bør sendes tidlig.
Kort oppsummert
- Skade etter vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet gir rett til erstatning med lempet beviskrav.
- Staten må vise at en annen årsak er mer sannsynlig enn vaksinen, ellers får barnet erstatning.
- Programmet gjelder barn i førskole- og grunnskolealder, og kikhostevaksine til gravide.
- Samme vaksine gitt utenfor programmet, for eksempel til en voksen, gir vanlig beviskrav.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.