Mange voksne bærer med seg spørsmål om hendelser fra egen barndom: en operasjon som gikk galt, en infeksjon som ikke ble oppdaget i tide, eller en skade de først som voksne forstår kan knyttes til svikt i behandlingen de fikk. Et vanlig spørsmål er da om det i det hele tatt er mulig å søke erstatning så lenge etterpå. Svaret er ofte ja, takket være et særskilt unntak i foreldelsesretten.
Hovedregelen — og hvorfor den ofte ikke passer for barn
Utgangspunktet i foreldelsesloven § 9 er at et pasientskadekrav foreldes tre år etter at skadelidte fikk nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, med en absolutt yttergrense på normalt 20 år fra selve behandlingsfeilen. Anvendt bokstavelig på et barn som ble skadet i spedbarnsalder, ville dette bety at kravet kunne være foreldet allerede før barnet fylte 20 år — lenge før vedkommende som voksen har forutsetning for å forstå sammenhengen mellom en barndomshendelse og en helseplage.
Lovgiver har sett dette problemet, og har derfor bygget inn et unntak som er særlig viktig for nettopp denne gruppen.
Unntaket: skade påført som barn, med kjent fare
Den absolutte 20-årsfristen gjelder normalt ikke fullt ut dersom skaden ble påført mens skadelidte var under 18 år, forutsatt at den ansvarlige kjente til eller burde ha kjent til faren for liv eller alvorlig helseskade. Er du i dag voksen og oppdager en mulig sammenheng mellom en barndomsskade og dagens helseplager, kan dette unntaket bety at du fortsatt har krav i behold, selv om det er langt mer enn 20 år siden hendelsen fant sted.
I tillegg gjelder den vanlige treårsfristen fra det tidspunktet du som voksen fikk, eller burde fått, nødvendig kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig. Har du først nylig forstått sammenhengen — for eksempel etter å ha innhentet gamle pasientjournaler eller fått en ny diagnose som kaster lys over noe som skjedde for lenge siden — er det gjerne fra dette tidspunktet klokken begynner å tikke, ikke fra barndommen.
Eksempel: Sondre og den ubehandlede hofteskaden
Sondre er i dag 34 år. Som seksåring ble han innlagt med sterke hoftesmerter, men symptomene ble avfeid som «vekstsmerter» i flere måneder før det viste seg å være en alvorlig leddbetennelse som krevde akutt behandling. Skaden på hofteleddet ga varige mén som har plaget Sondre gjennom hele voksenlivet, uten at han helt forsto hvorfor. Først i fjor, da han fikk innsyn i egen barndomsjournal i forbindelse med utredning hos en ortoped, forsto han at forsinket behandling trolig var årsaken til hofteproblemene. Fordi skaden ble påført mens Sondre var barn, og journalen tyder på at legene den gang burde forstått alvoret, kan Sondre fortsatt ha et krav i behold — 28 år etter hendelsen.
Suspensjon dersom ingen har kunnet ivareta barnets interesser
Foreldelsesretten har også en regel om at fristen fryses i perioder der en skadelidt mangler en fungerende verge, og forlenges til minst ett år etter at et vergemål er brakt i orden. For de aller fleste barn vil foreldrene fungere som verger og kunne melde krav på deres vegne mens de er mindreårige, slik at denne suspensjonsregelen sjelden er det avgjørende punktet. Det er først og fremst kombinasjonen av unntaket for barneskader og kravet om faktisk kunnskap som normalt sikrer voksne som ble skadet som barn, tilstrekkelig tid til å forfølge saken sin.
Foreldelse og erstatningsutmåling er to ulike spørsmål
Det er verdt å skille mellom spørsmålet om kravet er foreldet, og spørsmålet om hvor stor erstatningen eventuelt blir. At det er gått lang tid siden skaden inntraff, betyr ikke automatisk at erstatningen blir lavere — mén og tapt inntektsevne som har vart i mange år kan tvert imot gi grunnlag for en betydelig erstatning, forutsatt at kravet i utgangspunktet ikke er foreldet. Disse to vurderingene gjøres separat av NPE, og det ene svarer ikke automatisk på det andre.
Hva bør du gjøre?
Har du som voksen fått en mistanke om at en helseplage kan stamme fra noe som skjedde da du var barn, er det ingen grunn til å avfeie muligheten for erstatning bare fordi det er lenge siden. Start med å be om innsyn i de gamle pasientjournalene dine — sykehus og fastleger har plikt til å oppbevare disse i mange år. Meld deretter saken til NPE, som vil vurdere både om det foreligger en pasientskade og om kravet er innenfor fristen ut fra barneskadeunntaket. Er saken komplisert, kan det også være nyttig å få bistand fra en advokat med erfaring fra denne typen gamle saker.