Særkullsbarn står sterkt som livsarvinger

Særkullsbarn er barn av avdøde, men ikke barn av samboeren. Etter arveloven § 4 er barn livsarvinger. Etter arveloven § 50 er to tredeler av formuen pliktdelsarv for livsarvingene, men med en øvre grense per barn eller barnelinje.

Det betyr at et testament til fordel for samboer må vurderes mot pliktdelsreglene. Arvelateren kan ikke bare skrive at særkullsbarna ikke skal ha noe, hvis pliktdelsvernet gjelder.

Femårsregelen kan gi samboeren et sterkt vern

Arveloven § 13 er særlig viktig for samboere uten felles barn. Den sier at arvelateren kan fastsette i testament at den han eller hun har vært samboer med i de siste fem årene før dødsfallet, skal ha rett til arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv.

Dette er ikke automatisk arv. Det må stå i testament.

✅ Huskeregel: Særkullsbarn har pliktdelsvern, men § 13 kan gi en langvarig samboer testamentarisk arv opp til fire ganger grunnbeløpet foran pliktdelen.

Testament kan også styre eiendeler

Et testament kan ikke bare fastsette beløp. Det kan også si hvem som skal ha bestemte eiendeler, men arveloven § 51 setter rammer når livsarvinger har pliktdelsarv.

Arvelateren kan bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter. Arvelateren kan også gi en livsarving rett til å få en bestemt eiendel, selv om eiendelen er mer verd enn arvingens del, hvis livsarvingen betaler det overskytende til boet.

For samboer betyr dette at testamentet bør være presist hvis målet er å sikre bolig, innbo eller en bestemt eiendel. Uklar tekst øker risikoen for konflikt.

Praktisk eksempel

Tom og Silje har vært samboere i sju år. De har ingen felles barn. Tom har to barn fra før. Tom eier boligen de bor i. Han skriver testament der Silje skal arve et beløp tilsvarende fire ganger grunnbeløpet ved dødsfallet.

Når Tom dør, kan testamentet vurderes etter § 13. Siden Silje har vært samboer med Tom de siste fem årene før dødsfallet, kan hun få arv opp til fire ganger grunnbeløpet uten hensyn til barnas pliktdelsarv etter § 50.

Hvis Tom i stedet hadde skrevet at Silje skulle ha hele boligen, måtte testamentet vurderes strengere mot barnas pliktdel og reglene om konkrete eiendeler.

Hva kan du gjøre nå?

Hvis målet er å sikre samboer mot konflikt med særkullsbarn, bør testamentet være konkret:

  1. Avklar om femårsregelen er oppfylt. Samboerskapet må ha vart de siste fem årene før dødsfallet.
  2. Bruk § 13 bevisst. Skriv tydelig hvis samboeren skal ha arv opp til fire ganger grunnbeløpet.
  3. Skill beløp fra eiendel. Å gi et beløp er enklere enn å gi en bolig som overstiger friarven.
  4. Respekter pliktdelsarven. Særkullsbarnas vern må beregnes etter § 50.
  5. Unngå muntlige løfter. Testament må oppfylle formkravene for å virke.

Denne typen testament bør ikke være vagt. Det er nettopp uklare formuleringer om bolig, beløp og pliktdel som gjør at samboer og særkullsbarn ender i konflikt.