Hva sier EMD om samvær etter omsorgsovertakelse?
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har sagt at samværet etter en omsorgsovertakelse må fastsettes slik at båndene mellom barn og foreldre kan bevares og styrkes, så lenge målet er gjenforening. I K.O. og V.M. mot Norge fra 2019 mente EMD at samvær fire til seks ganger i året ikke var godt nok begrunnet. Samtidig har EMD godtatt lite samvær i andre saker, så det finnes ingen fast minstegrense. Det som teller, er en konkret vurdering der samværet ikke skal påføre barnet urimelig belastning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva EMD krever av samvær etter omsorgsovertakelse
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 gir alle rett til respekt for familielivet. Et inngrep fra myndighetene må ha hjemmel i lov og være nødvendig. En omsorgsovertakelse er et slikt inngrep, og det er også en begrensning av samværet.
EMD har i mange saker mot Norge sagt at en omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal være midlertidig. Myndighetene har en plikt til å legge til rette for at barn og foreldre kan bli gjenforent når forholdene tillater det. Samværet er det viktigste verktøyet for å holde den muligheten åpen. Det er her EMD og samvær etter omsorgsovertakelse henger sammen.
Hvis samværet blir så lite at barnet og foreldrene glir fra hverandre, blir en tilbakeføring i praksis umulig. Da kan begrensningen av samværet i seg selv være et brudd på artikkel 8.
Strand Lobben-dommen fra 2019
Storkammeret i EMD avsa dom i Strand Lobben med flere mot Norge 10. september 2019 og kom til at Norge hadde krenket artikkel 8. Saken gjaldt adopsjon, men dommen sier mye om samvær.
Høyesterett har gjengitt hovedpunktene. Myndighetene har en positiv plikt til å treffe tiltak for gjenforening så snart det med rimelighet lar seg gjøre. Plikten gjelder også kvaliteten på samværene. Fungerer ikke samværene, må justeringer eller alternativer prøves. Og plikten blir sterkere jo lenger tid som går, men skal alltid balanseres mot barnets beste.
K.O. og V.M. mot Norge om hvor ofte samværet skal skje
I dom 19. november 2019, K.O. og V.M. mot Norge, kom EMD til at Norge hadde krenket artikkel 8 i en sak om omsorgsovertakelse og samvær. Foreldrene hadde fått samvær fire, senere seks ganger i året.
EMD uttalte at samværet skal fastsettes slik at båndene mellom foreldre og barn kan styrkes og utvikles. Domstolen sa også at gjenforening normalt ikke kan ventes å få god nok støtte hvis det går uker, eller som i den saken måneder, mellom hvert samvær. Samtidig tok EMD forbehold for samvær som påfører barnet urimelig belastning («undue hardship»).
Barnet i saken fungerte godt, og samværene hadde gått bra. Det var derfor vanskelig å forklare så lite samvær bare med at barnet trengte stabilitet.
Lite samvær er ikke alltid en krenkelse
Det er lett å lese K.O. og V.M. som en minstegrense. Høyesterett har sagt at det ikke er riktig (HR-2020-662-S avsnitt 131 til 134). Uttalelsen om uker og måneder var en del av den konkrete vurderingen i saken, ikke et generelt prinsipp.
Høyesterett viste til at EMD i to tidligere saker mot Norge, J.M.N. og C.H. (2016) og I.D. (2017), avviste klagene. Der var samværet satt til tre og seks ganger i året. Det viser at lite samvær kan godtas når det er godt begrunnet ut fra barnets situasjon.
Det Høyesterett trakk ut av praksis, er at målet om gjenforening krever så mye samvær som det er mulig å gi uten å sette barnets beste til side. I den saken økte Høyesterett samværet fra fire til åtte ganger i året.
Samvær når gjenforening ikke lenger er målet
Også når myndighetene har gitt opp målet om tilbakeføring, har samværet verdi. I Abdi Ibrahim mot Norge, avsagt 17. desember 2019, sa EMD at myndighetene fortsatt hadde en plikt til å legge til rette for familielivet, i det minste ved regelmessig kontakt så langt det var forenlig med barnets beste. Norge ble dømt for krenkelse av artikkel 8.
Barnevernsloven har fulgt opp denne linjen. Etter § 7-2 skal nemnda blant annet ta hensyn til barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene. Bare når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan samværet begrenses sterkt eller falle bort. Se hvor langt barnevernet kan begrense samvær.
Leila ber om mer samvær
Leilas sønn Adam ble plassert i fosterhjem da han var tre år. Nemnda satte samværet til seks ganger i året, to timer hver gang, med tilsyn. Begrunnelsen var at Adam trengte ro i fosterhjemmet.
Det har gått 20 måneder. Leila har fullført rusbehandling og har hatt negative prøver i over et år. Samværene har gått bra, og tilsynsrapportene beskriver en gutt som gleder seg til å se mor.
Fristen i barnevernsloven § 7-4 er 18 måneder, så Leila kan kreve ny behandling i nemnda. I begjæringen viser hun til § 7-2 og til at målet fortsatt er gjenforening. Hun skriver at to måneder mellom hvert samvær gjør det vanskelig å bygge relasjonen, og viser til EMDs uttalelser i K.O. og V.M. og til Høyesteretts avgjørelse fra 2020.
Nemnda øker samværet til én gang i måneden, med plan om å vurdere samvær uten tilsyn etter et halvt år. Nemnda legger vekt på at Adam ikke viser tegn til uro etter samværene.
Slik bruker du EMD-praksis i en samværssak
Vis til konkrete forhold, ikke bare til dommene. EMD vurderer hver sak for seg, og nemnda vil gjøre det samme. Beskriv hvordan samværene har gått, hva tilsynsrapportene sier, og hva som har endret seg hos deg.
Spør om målet med plasseringen fortsatt er tilbakeføring. Hvis svaret er ja, må samværet bygge opp under det. Hvis barnevernstjenesten mener målet er oppgitt, skal det være begrunnet. Mener du at samværene ikke fungerer på grunn av rammene, kan du foreslå andre løsninger: annet sted, annen tilsynsperson eller veiledning. Se også kan jeg kreve mer samvær.
Kort oppsummert
- EMD om samvær etter omsorgsovertakelse: samværet skal bevare og styrke båndene så lenge målet er gjenforening.
- I K.O. og V.M. mot Norge (19. november 2019) var fire til seks samvær i året ikke godt nok begrunnet, og Norge ble dømt.
- Det finnes ingen fast minstegrense, og EMD har godtatt lite samvær når barnets situasjon tilsier det.
- Samværet skal ikke påføre barnet urimelig belastning, og barnets beste veier tyngst.
- Også når gjenforening ikke er målet, har regelmessig kontakt verdi og skal vurderes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.