Kan jeg si opp ladeabonnementet når jeg vil?
Du kan si opp ladeabonnementet så fort avtalen gir rett til det. Det finnes ingen egen lov om ladeabonnement, så bindingstid og oppsigelsestid står i vilkårene du godtok. Er det ingen binding, kan du normalt si opp med den oppsigelsestiden vilkårene oppgir. Er bindingen eller et utmeldingsgebyr urimelig, kan avtalen settes helt eller delvis til side etter avtaleloven § 36. Har du tegnet abonnementet på nett eller i en app, har du i tillegg normalt 14 dagers angrerett.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva avtalen sier om binding og oppsigelse
Et ladeabonnement er en vanlig avtale mellom deg og ladeselskapet. Du betaler en fast sum, ofte per måned, og får lavere pris per kilowattime eller tilgang til flere ladepunkter. Loven har ikke gitt denne typen abonnement egne regler, så det er avtalen som avgjør hvor lenge du er bundet.
Les tre ting i vilkårene: om det er en bindingstid, hvor lang oppsigelsestiden er, og om det koster noe å melde seg ut. Mange ladeabonnementer løper måned for måned uten binding. Andre er knyttet til en kampanje, for eksempel gratis lading første halvåret mot at du blir værende i et år.
Har avtalen ingen binding, er hovedregelen at du kan si opp, og at oppsigelsen gjelder fra utgangen av den perioden vilkårene oppgir. Står det ingenting om oppsigelsestid, må vilkårene tolkes. Da bør du si opp skriftlig og be om en bekreftelse på når abonnementet opphører.
Slik kan du si opp ladeabonnementet uten å vente ut bindingen
Hovedregelen er at en bindingstid du har akseptert, gjelder. Du kan likevel komme ut av avtalen tidligere i noen situasjoner.
Leverandøren kan ha endret vilkårene til ditt tap, for eksempel hevet prisen midt i bindingstiden. Da kan det være urimelig å holde deg fast, og du kan be om å bli løst fra avtalen. Les mer om prisøkning i bindingstiden.
Leverandøren kan også ha brutt sin del. Hvis ladeappen ikke virker, eller abonnementet ikke gir det du ble lovet, kan du kreve at leverandøren retter opp forholdet. Gjør han ikke det, kan du ha grunnlag for å si opp før tiden. Samle skjermbilder og kvitteringer som viser hva du ble lovet og hva du fikk.
Til slutt kan du spørre. Mange selskaper lar kunder gå mot et mindre gebyr, særlig hvis du flytter eller selger elbilen. Be om svaret skriftlig.
Når avtaleloven § 36 kan hjelpe deg
Avtaleloven § 36 gir domstolene og klagenemndene adgang til å sette til side eller endre en avtale helt eller delvis, når det ville være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil, ikke en fast rett til å gå ut av avtaler.
Ved vurderingen ser man på hele avtalen og omstendighetene. Poenger som typisk teller:
- hvor lang bindingen er sammenlignet med hva du får
- om bindingen eller gebyret ble tydelig vist før du sa ja
- om du er forbruker og leverandøren en profesjonell aktør
- hvor stort beløp du ellers må betale
- om du hadde en reell mulighet til å velge en avtale uten binding
En lang binding er ikke urimelig bare fordi den er lang. Skjult binding i det små, krav om full betaling for resten av perioden uten at ladeselskapet har kostnader, eller automatisk fornyelse av en ny binding uten varsel, er derimot eksempler som oftere kan stoppes. Se også hvordan det vurderes når bindingen står i det små printet.
Angrerett hvis du tegnet abonnementet på nett
Tegnet du abonnementet i en app, på en nettside eller over telefon, er det normalt et fjernsalg. Da kan angrerettloven gjelde. For en tjeneste utløper angrefristen 14 dager fra den dagen avtalen ble inngått (angrerettloven § 21).
Fikk du ikke opplysninger om angreretten før du kjøpte, forlenges fristen med 12 måneder. Loven har også unntak, så angreretten gjelder ikke i alle avtaler. Har du fått tjenesten levert i løpet av angrefristen, kan selskapet ha rett til betaling for det du har brukt.
Angrer du, gjør du det skriftlig og innen fristen. Ta vare på dokumentasjon på at du sendte meldingen.
Marit og abonnementet hun ikke trengte lenger
Marit tegnet ladeabonnement for 129 kroner i måneden da hun kjøpte elbil. Vilkårene sa tolv måneders binding, og ladeselskapet ga rabatt på prisen per kilowattime mot at hun ble i ett år. Etter fem måneder flyttet hun til et borettslag der hun fikk fast ladeplass med eget abonnement.
Marit skrev til ladeselskapet og ba om å få avslutte. Selskapet svarte at hun var bundet til utgangen av tolvte måned. Det gjensto sju måneder, til sammen 903 kroner.
Binding i seg selv er ikke urimelig, og beløpet er lavt. Det er lite sannsynlig at avtaleloven § 36 hjelper henne på den alene. Marit sjekket derfor to ting: om bindingen sto tydelig i bestillingen, og om selskapet hadde endret prisen. Begge deler var i orden. Hun foreslo en løsning der hun betalte to måneder ekstra og slapp resten. Selskapet takket ja, og hun fikk bekreftelsen på e-post.
Hadde bindingen vært gjemt i vilkårene og hun aldri fått se den ved kjøpet, hadde saken stått annerledes.
Kort oppsummert
- Ingen egen lov gir rett til å si opp ladeabonnement når du vil. Avtalen avgjør bindingstid og oppsigelsestid.
- Uten binding kan du normalt si opp med oppsigelsestiden i vilkårene. Si opp skriftlig.
- Urimelige bindinger og gebyrer kan settes til side etter avtaleloven § 36, men bare etter en helhetsvurdering.
- Ved avtale på nett eller i app har du normalt 14 dagers angrerett.
- Prisøkning midt i bindingstiden eller manglende leveranse kan gi deg grunnlag for å komme ut av avtalen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.