En ensidig prisøkning i bindingstiden kan være et urimelig vilkår.
Et treningssenter som ensidig setter opp medlemsprisen mens medlemmet fortsatt er bundet av en avtalt bindingstid, kan komme i konflikt med avtaleloven § 36 om urimelige avtalevilkår. Bestemmelsen åpner for at prisøkningen settes helt eller delvis til side når den mangler klart grunnlag i den opprinnelige avtalen. Hvorvidt § 36 slår gjennom, avhenger av hva medlemsavtalen faktisk sier om prisjustering, og av hvor stor og hvor godt varslet økningen er.
Medlemsavtaler hos treningssentre inneholder ofte en bindingstid på seks eller tolv måneder, kombinert med et løfte om en fast pris i denne perioden. Kommer senteret likevel med en prisøkning før bindingstiden er over — uten en tydelig klausul som ga senteret rett til det — reiser dette et spørsmål om avtalevilkårene faktisk holder. Avtaleloven § 36 gir svaret: en avtale eller et avtalevilkår kan settes helt eller delvis til side eller endres dersom det vil være urimelig å gjøre det gjeldende, vurdert ut fra avtalens innhold, partenes stilling og hvordan avtalen ble inngått.
Har senteret egentlig lov til å endre prisen underveis?
Det avhenger av hva som faktisk står i avtalen medlemmet signerte. Har senteret tatt forbehold om årlig indeksregulering eller en konkret prosentvis justering, er en moderat økning i tråd med dette trolig innenfor det avtalte. Mangler avtalen en slik klausul, eller er økningen langt større enn det en vanlig indeksjustering skulle tilsi, er utgangspunktet at senteret ikke ensidig kan endre den prisen medlemmet ble lovet ved inngåelsen. Et medlem som er bundet i seks eller tolv måneder, har liten mulighet til å reagere ved å bytte senter uten å tape penger på uutnyttet bindingstid, og denne skjevheten i forhandlingsposisjon er nettopp det avtaleloven § 36 tar sikte på å korrigere. Momentet «partenes stilling» i loven peker direkte på denne typen situasjon, der senteret er den profesjonelle parten som har utformet standardvilkårene, mens medlemmet bare kunne akseptere eller avstå fra hele pakken.
Hvilke momenter styrker medlemmets sak?
Jo tydeligere den opprinnelige avtalen fremstår som et løfte om fast pris i bindingsperioden, desto sterkere står medlemmet. Det samme gjelder dersom prisøkningen kommer brått, uten forvarsel, eller begrunnes vagt med «økte driftskostnader» uten at dette er knyttet til noe konkret avtalepunkt. Har senteret i tillegg markedsført avtalen med formuleringer som «lås prisen din i tolv måneder», blir det vanskeligere for senteret å hevde at prisøkningen likevel var forutsatt. En annonse, en kampanjeside eller en e-post fra salgsøyeblikket kan derfor være minst like viktig dokumentasjon som selve kontrakten.
Gjelder dette også for treningskjeder med flere sentre?
Ja, prinsippet er det samme uansett om senteret er lokalt drevet eller del av en landsdekkende kjede. Store kjeder har riktignok ofte mer detaljerte standardvilkår som forsøker å ta høyde for fremtidige prisendringer, men jo mer generelt og vagt et slikt forbehold er formulert, desto mindre veier det mot medlemmet i en vurdering etter avtaleloven § 36. Et forbehold om at «priser kan endres» uten noen ramme for hvor mye eller hvordan, gir i praksis senteret en ubegrenset fullmakt til å endre kjernen i det medlemmet betalte for — og slike vidtgående fullmakter tåler sjelden en urimelighetsvurdering godt.
Må jeg betale den nye prisen mens saken avklares?
Et medlem som bestrider prisøkningen skriftlig, kan velge å fortsette å betale opprinnelig, avtalt pris og gjøre klart at differansen bestrides. Alternativt kan medlemmet betale under forbehold og kreve differansen tilbakebetalt dersom klagen fører frem. Det viktigste er å ikke la stillhet bli tolket som aksept — bestrid økningen skriftlig så snart den blir kjent, og vis til at den mangler forankring i avtalen. Betaler medlemmet den nye, høyere prisen uten noen form for skriftlig protest over lang tid, kan senteret i verste fall hevde at medlemmet i praksis har akseptert endringen gjennom sin egen opptreden.
Kan jeg si opp avtalen på grunn av prisøkningen?
En vesentlig prisøkning som ikke har grunnlag i avtalen, kan i seg selv gi rett til å avslutte medlemskapet før bindingstiden er over, fordi senteret har endret forutsetningene ensidig. Dette bør fremsettes skriftlig, med henvisning til at prisøkningen er urimelig etter avtaleloven § 36 og derfor ikke kan gjøres gjeldende overfor medlemmet. Ønsker medlemmet i stedet å fortsette medlemskapet, men til opprinnelig pris, bør dette formuleres like tydelig, slik at det ikke er tvil om hva som kreves.
Hvordan klager jeg konkret?
Send en skriftlig klage til senteret der du viser til den signerte avtalen, ber om at prisen forblir som avtalt for resten av bindingsperioden, og nevner avtaleloven § 36 dersom senteret fastholder økningen. Be om skriftlig svar innen en rimelig frist, for eksempel to uker. Legg ved kvittering for den opprinnelig avtalte prisen, og be senteret bekrefte skriftlig at kravet trekkes eller at differansen tilbakebetales dersom du har betalt den nye prisen i påvente av svar. Fastholder senteret kravet uten god begrunnelse, kan Forbrukerrådet kontaktes for veiledning, og saken kan bringes videre til forliksrådet dersom beløpet er egnet for det. Husk å beholde kopi av hele korrespondansen, inkludert eventuelle svar fra senterets kundeservice, siden dette er dokumentasjonen en nemnd eller domstol vil legge til grunn dersom saken ikke løses i minnelighet.
Kort oppsummert
En prisøkning midt i bindingstiden på et treningssenter-medlemskap står svakt der avtalen ikke har gitt senteret rett til det på forhånd. Avtaleloven § 36 gjør det mulig å sette et slikt vilkår til side, forutsatt at medlemmet bestrider økningen skriftlig og kan vise til hva den opprinnelige avtalen faktisk lovet. Betal avtalt pris under forbehold, dokumenter alt, og eskaler til Forbrukerrådet dersom senteret ikke gir seg.