Kan jeg si nei til nye oppgaver når jeg allerede har for mye?

Styringsretten gir sjefen rett til å fordele oppgaver

Arbeidsgiveren har det som kalles styringsrett. Det er retten til å lede, fordele og kontrollere arbeidet. Styringsretten står ikke i én bestemt paragraf, men er godt etablert i norsk arbeidsrett. Den begrenses av arbeidsavtalen, loven og tariffavtaler.

Når du har tatt imot en jobb, har du også en plikt til å følge lovlige pålegg som ligger innenfor det du er ansatt for å gjøre. En ny oppgave som passer med stillingen din, kan arbeidsgiveren gi deg uten å spørre. At du allerede har mye å gjøre, gir deg ikke i seg selv rett til å avslå.

Det er noe annet hvis oppgaven ligger utenfor stillingen. Blir du bedt om å gjøre noe som endrer jobben din vesentlig, kan det kreve din aksept eller en endringsoppsigelse. Les mer om hvor grensen går i kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgavene mine.

Hvorfor du bør si fra i stedet for å nekte

Å nekte et lovlig pålegg kan være ordrenekt. Ordrenekt kan føre til advarsel, og i alvorlige eller gjentatte tilfeller til oppsigelse. Det gjelder selv om du hadde gode grunner til å være misfornøyd med fordelingen.

Det tryggeste er derfor å si fra om problemet og samtidig vise at du er villig til å gjøre jobben. Det er stor forskjell på disse to svarene:

• «Nei, det har jeg ikke tid til.»
• «Jeg kan ta den, men da rekker jeg ikke rapporten til fredag. Hva skal jeg prioritere?»

Det første er et avslag. Det andre er en beskjed om kapasitet som legger avgjørelsen tilbake hos lederen. Lederen må da ta stilling til hva som skal vente. Det er lederens ansvar, ikke ditt.

Når kan du si nei til nye oppgaver når du har for mye arbeid?

Det finnes situasjoner der du har rett til å si nei, eller der et pålegg ikke er lovlig:

1. Pålegget betyr arbeid utover avtalt arbeidstid, og du har helsemessige eller vektige sosiale grunner til å slippe. Da har du rett til fritak etter arbeidsmiljøloven § 10-6 tiende ledd.
2. Oppgaven vil føre til at du går over grensene for overtid eller samlet arbeidstid i § 10-6.
3. Arbeidet kan ikke fortsette uten fare for liv eller helse. Da skal du avbryte det, etter § 2-3 andre ledd.
4. Oppgaven ligger klart utenfor stillingen din.

Utenom disse tilfellene er utgangspunktet at du må gjøre oppgaven. Mener du at belastningen er uforsvarlig, er riktig vei å kreve at arbeidsgiveren vurderer den.

Arbeidsgiveren må vurdere belastningen når du sier fra

Styringsretten har en grense i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiveren kan ikke organisere arbeidet slik at det blir helsefarlig. Etter § 4-3 skal det psykososiale arbeidsmiljøet være fullt forsvarlig, og arbeidsmengde og tidspress som gir ubalanse mellom arbeid og tid, er nevnt særskilt. Etter § 4-2 skal arbeidet tilrettelegges ut fra den enkeltes arbeidsevne og forutsetninger.

Det betyr at en melding fra deg om at arbeidsmengden er for stor, ikke kan avfeies. Arbeidsgiveren må ta stilling til den. Det kan bety at noen oppgaver blir omfordelt, at frister blir flyttet, eller at du får hjelp. Arbeidsgiveren bestemmer hvordan, men må sørge for at resultatet blir forsvarlig.

Du har samtidig en plikt til å medvirke i HMS-arbeidet etter § 2-3. Å si fra om at belastningen er for stor, er en del av den plikten.

Slik sier du fra så det blir tatt på alvor

• Si fra med en gang, ikke etter at fristene har sprukket.
• Vær konkret: hvilke oppgaver du har, hvor lang tid de tar, og hva som må vente.
• Spør hva som skal prioriteres. Da blir lederen tvunget til å ta valget.
• Gjør det skriftlig, eller send en kort e-post etter samtalen.
• Ta saken opp med verneombudet hvis det ikke skjer noe, og presset fortsetter over tid.

Kort oppsummert

• Du kan som regel ikke si nei til nye oppgaver innenfor stillingen bare fordi du har for mye arbeid.
• Si fra om kapasiteten og be om prioritering i stedet for å nekte, så du unngår ordrenekt.
• Du kan kreve fritak fra overtid av helsemessige eller vektige sosiale grunner.
• Arbeidsgiveren må vurdere belastningen og sørge for at arbeidsmengden blir forsvarlig.