Kan jeg si nei til å bli verneombud?
Verken arbeidsmiljøloven eller forskriften med reglene om valg av verneombud sier uttrykkelig at den som blir foreslått eller valgt, har plikt til å ta imot vervet. Vil du si nei til å bli verneombud, er det enklest å gjøre det før valget, ved å be valgstyret eller den som har foreslått deg om å stryke navnet ditt. Når du først er valgt, er det vanskeligere. Vervet varer i to år, og regelverket nevner bare at det opphører hvis du slutter i virksomheten eller går over i varig arbeid i et annet verneområde.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva regelverket sier om å si nei til verneombud
Arbeidsmiljøloven § 6-1 sier at det skal velges verneombud ved hver virksomhet. De nærmere reglene om valget står i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 3. Der står det blant annet at
- verneombudet skal velges blant arbeidstakere som har erfaring og innsikt i arbeidsforholdene,
- alle arbeidstakere i verneområdet, unntatt øverste daglige leder, har stemmerett,
- enhver arbeidstaker og lokale fagforeninger kan foreslå kandidater, og valgstyret skal gjøre kjent hvem som er foreslått og av hvem,
- verneombudet velges for to år om gangen.
Det står ingenting om at kandidaten må samtykke, og heller ingenting om at den som blir valgt, har plikt til å påta seg vervet. Det er altså ikke grunnlag i lovteksten for å si at du «må» bli verneombud. Samtidig gir regelverket deg ingen uttrykkelig rett til å reservere deg. Det enkle rådet er derfor å si klart fra tidlig.
Slik sier du nei før valget
Har du hørt at du er foreslått, gjør du lurt i å
- si fra til valgstyret at du ikke ønsker å stille,
- gi beskjed til den som foreslo deg,
- be om at navnet ditt ikke kommer på stemmeseddelen.
Det er valgstyret som gjør kandidatene kjent før valget og ellers fastsetter reglene for valget. Du trenger ikke begrunne det, men en kort forklaring kan gjøre det lettere for kollegene å finne en annen.
Er det en lokal fagforening som organiserer flertallet i verneområdet, kan fagforeningen utpeke verneombudet. Da er det fagforeningen du sier fra til.
Hvis du allerede er valgt
Er du valgt uten å ha sagt nei på forhånd, bør du ta det opp straks med valgstyret og arbeidsgiver. Forskriften sier at virksomhetens ledelse skal ha skriftlig melding om hvem som er valgt, og at en arbeidstaker ikke kan kreves anerkjent som verneombud før slik melding er gitt. Har ledelsen ikke fått melding ennå, er det et godt tidspunkt å si fra, slik at valgstyret kan finne en annen før vervet formelt starter.
Etter at vervet har startet, er det verre. Forskriften nevner to tilfeller der vervet opphører før tiden:
- verneombudet slutter i virksomheten,
- verneombudet går over i varig arbeid innen et annet verneområde.
Da skal det umiddelbart velges nytt verneombud, med mindre det er valgt en stedfortreder. Stedfortrederen trer i så fall inn for resten av perioden.
Regelverket sier ikke noe om at du kan si fra deg vervet av andre grunner. Klarer du ikke vervet, for eksempel på grunn av langvarig sykdom, bør du ta det opp med valgstyret, hovedverneombudet og arbeidsgiver. Er det valgt stedfortreder, gjelder reglene for verneombudet tilsvarende for stedfortrederen. Inntil ledelsen får melding om nyvalg, regnes den tidligere valgte fortsatt som verneombud.
Oda som ikke ville stille
Oda jobber som sykepleier på en avdeling med 35 ansatte på et sykehjem. Hun hører på vaktrommet at to kolleger har foreslått henne som nytt verneombud fordi hun «alltid sier fra». Oda har nettopp begynt på en videreutdanning ved siden av jobben og vet at hun ikke har tid til vervet de neste to årene.
Samme dag sender hun en e-post til valgstyret: «Jeg er foreslått som verneombud, men ønsker ikke å stille til valg denne perioden. Jeg ber om at navnet mitt ikke står på listen.» Hun snakker også med de to kollegene og forklarer hvorfor.
Valgstyret stryker navnet hennes. Avdelingen velger i stedet Marius, med Oda som en av dem som lover å hjelpe ham med å få oversikt over turnusproblemene. Hadde Oda ventet til etter valget, kunne hun blitt sittende med et verv i to år hun ikke hadde kapasitet til.
Hva skjer hvis ingen vil være verneombud
Forskriften har en egen regel for dette. Hvis arbeidstakerne motsetter seg å velge verneombud, utpeker arbeidsgiveren et verneombud. Det verneombudet fungerer til de ansatte har valgt et etter de vanlige reglene, men ikke i mer enn to år om gangen.
Plikten til å ha verneombud følger av loven, så virksomheten kan ikke bare la være. I bransjer med regionale verneombud, som servering, renhold og overnatting, kan det regionale verneombudet melde fra til Arbeidstilsynet om at det mangler verneombud.
Hva du får hvis du sier ja
Mange sier nei fordi de tror vervet vil koste dem tid og lønn. Loven gir verneombudet ganske sterke rettigheter:
- Arbeidsgiver skal sørge for nødvendig opplæring, normalt minst 40 timer, betalt av arbeidsgiver.
- Verneombudet skal få nødvendig tid til vervet, i alminnelighet i arbeidstiden.
- Vervet skal ikke gi inntektstap eller dårligere arbeids- eller ansettelsesvilkår.
- Verneombudet kan stanse arbeid ved umiddelbar fare, og er ikke erstatningsansvarlig for tapet det påfører bedriften (§ 6-3).
Les mer om hva verneombudets rolle innebærer i hverdagen før du bestemmer deg.
Kort oppsummert
- Regelverket sier ikke uttrykkelig at du har plikt til å bli verneombud, men gir heller ingen uttrykkelig rett til å reservere deg.
- Vil du si nei til verneombud-vervet, si fra til valgstyret og den som foreslo deg før valget.
- Når du er valgt, varer vervet i to år, og forskriften nevner bare at det opphører hvis du slutter eller går over til et annet verneområde.
- Vil ingen være verneombud, utpeker arbeidsgiver et for inntil to år.
- Verneombudet har rett til opplæring, tid og vern mot inntektstap.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.