Selgeren sier avtalen er inngått muntlig — stemmer det?
Nei, det stemmer ikke. Ved uanmodet telefonsalg blir ingen avtale inngått muntlig — angrerettloven § 10 krever at du aksepterer avtalen skriftlig på et varig medium før den blir bindende. Selv om du sa deg enig i samtalen, er det den skriftlige bekreftelsen i etterkant som avgjør om det finnes en avtale. Har du ikke gitt en slik bekreftelse, kan selgeren ikke støtte seg på at «avtalen ble inngått muntlig».
Å si at «avtalen ble inngått muntlig» beskriver ikke hvordan avtaleinngåelse fungerer ved uanmodet telefonsalg. Angrerettloven § 10 stiller et eget krav om skriftlig aksept på varig medium nettopp fordi loven ikke anerkjenner en muntlig aksept i denne salgsformen som bindende. Uansett hvor tydelig du svarte ja under samtalen, er det juridisk sett ingen avtale før den skriftlige bekreftelsen foreligger.
Hvorfor påstanden er feil
Selgeren kan derfor ikke vise til samtalen alene som bevis på at en bindende avtale eksisterer. Dette overrasker mange forbrukere, fordi det i dagligtalen ofte virker naturlig at et tydelig muntlig ja bør telle for noe. I forbrukerretten er imidlertid nettopp dette poenget snudd på hodet ved telefonsalg: loven stoler ikke på at et raskt muntlig svar reflekterer et gjennomtenkt kjøpsønske, og krever derfor en ekstra, skriftlig bekreftelse før avtalen får virkning.
Hva som faktisk skal til for at avtalen blir til
Avtalen blir til når du, etter samtalen, aktivt bekrefter den skriftlig — for eksempel ved å signere et tilsendt dokument, svare bekreftende på e-post, eller godta vilkårene digitalt. Fram til det tidspunktet er du fri til å takke nei, uavhengig av hva du sa i telefonen. Dette gjelder selv om selgeren opplevde samtalen som en avslutning på salget, og selv om du selv trodde du hadde forpliktet deg der og da. Det er nettopp denne muligheten til å ombestemme seg mellom samtalen og den skriftlige bekreftelsen som er hele poenget med regelen.
Selgerens notater fra samtalen er ikke det samme som din aksept
Mange selgere fører interne notater eller logger fra samtalen, og noen viser til disse som «bevis for muntlig avtale». Et internt notat hos selgeren er ensidig dokumentasjon og oppfyller ikke kravet til skriftlig aksept fra din side. Kravet i § 10 handler om en aktiv handling du selv foretar, ikke om hva selgeren skriver ned etter at samtalen er over. En logg kan i beste fall vise hva som ble diskutert, men den kan aldri erstatte din egen skriftlige bekreftelse, uansett hvor detaljert og profesjonelt ført loggen er.
Slik dokumenterer du hva som egentlig ble sagt
Er du usikker på om noe ble sagt annerledes enn du husker, kan det være lurt å skrive ned dato, klokkeslett og hovedpunktene fra samtalen kort tid etterpå, mens du fortsatt husker detaljene. Har du fått tilsendt noe skriftlig i ettertid, bør du lese det nøye før du eventuelt bekrefter — dette er nettopp muligheten loven gir deg til å sjekke at innholdet stemmer med det du oppfattet i telefonen, og til å oppdage om selgeren har lagt til vilkår du ikke husker å ha blitt fortalt om.
Hvis selgeren nekter å godta at avtalen ikke er inngått
Fortsetter selgeren å fakturere deg eller true med inkasso med henvisning til «muntlig avtale», bør du svare skriftlig og vise til angrerettloven § 10. Forklar at du ikke har gitt noen skriftlig aksept, og at det derfor ikke foreligger noen avtale å fakturere for. Vedvarer selskapet med kravet uten å kunne fremlegge en skriftlig bekreftelse fra deg, kan du melde saken til Forbrukertilsynet, som håndhever reglene om telefonsalg.
Hvorfor selgeren likevel kan tro avtalen er bindende
I mange tilfeller er det ikke ren ondskap som ligger bak påstanden om at avtalen er inngått muntlig. Selgeren kan selv ha misforstått regelverket, eller jobbe i et selskap med interne rutiner som ikke er tilpasset kravene i angrerettloven. Noen selskaper opererer dessuten med egne, interne systemer der en muntlig aksept registreres som «bekreftet salg» internt, uten at dette har noe å si for hva som faktisk kreves for at avtalen skal være bindende overfor deg som forbruker. Det er derfor ikke nødvendigvis et tegn på uredelighet at selgeren tror avtalen er gyldig — men det endrer ikke svaret du skal gi.
Hva som skiller dette fra andre typer avtaler
Ved mange andre typer avtaler, for eksempel et kjøp i en fysisk butikk, er et muntlig samtykke normalt nok til å skape en bindende avtale. Det som gjør telefonsalg spesielt, er nettopp at angrerettloven har innført et eget, strengere krav for denne salgsformen, av hensyn til at forbrukeren er i en mer sårbar posisjon når selgeren ringer uanmodet. Det er lett å forveksle de alminnelige reglene om avtaleinngåelse med de særreglene som gjelder for telefonsalg, og denne forvekslingen er ofte kilden til at både selgere og forbrukere tror en muntlig aksept holder.
Hva du kan si tilbake i samtalen
Blir du møtt med påstanden mens du fortsatt er på telefonen, kan du rolig svare at du er klar over at avtalen først blir bindende når du bekrefter den skriftlig, og at du derfor ønsker å motta vilkårene i en e-post eller et brev før du sier deg enig. En slik beskjed er verken uhøflig eller unødvendig — det er nøyaktig den fremgangsmåten loven legger opp til. Reagerer selgeren med å hevde at «det ikke er sånn det fungerer», er det selgeren, ikke deg, som tar feil.
Kort oppsummert
En muntlig samtale alene skaper ikke en bindende avtale ved telefonsalg. Angrerettloven § 10 krever skriftlig aksept på varig medium, og en selger som hevder at avtalen «ble inngått muntlig», bygger på en påstand loven ikke støtter.