Selgeren byr på sin egen gjenstand for å presse prisen – er det lov?

Hva er fiktive bud?

Et fiktivt bud er et bud som ikke er ment alvorlig. Selgeren, en venn eller en ansatt legger inn bud for å få deg og andre til å tro at det er stor interesse for gjenstanden, og for å drive prisen opp. Hensikten er at en ekte kjøper skal betale mer enn han eller hun ellers ville gjort. Det skjer typisk ved at flere kontoer byr opp prisen rett før en ekte budgiver tar over.

Dette er noe annet enn at auksjonarius på selgerens vegne byr opp til en minstepris. Det kan være lovlig, hvis det er opplyst i vilkårene eller på auksjonen at huset kan by for selgeren opp til en avtalt pris. Det som teller, er om du er blitt villedet om hva som skjer. Hvis du tror at et bud kommer fra en ekte kjøper, og det i virkeligheten er selgeren selv, er du lurt.

Svik: avtalen binder deg ikke

Avtaleloven § 30 sier at en viljeserklæring som er fremkalt ved svik fra den andre parten, ikke binder den som har gitt den. Det samme gjelder hvis en tredjeperson har fremkalt den ved svik og motparten kjente eller burde kjent forholdet. Fiktive bud fra selgeren er et typisk eksempel: du ble lurt til å by 6 800 kroner fordi du trodde noen andre ville betale nesten like mye.

Konsekvensen er at du kan nekte å betale. Har du allerede betalt, kan du kreve pengene tilbake mot å levere gjenstanden tilbake. Svik kan også gi rett til erstatning for tapet du har lidt, for eksempel det du betalte utover det gjenstanden var verdt.

Kjersti Haugen fikk tilslag på en kommode for 6 800 kroner. I budhistorikken ser hun at kontoen «antikkbjorn» la inn bud på 5 200, 5 800 og 6 400 kroner mens hun selv ble overbydd. Kontoen ble opprettet samme dag, har aldri kjøpt noe, og budene stoppet da hun nådde 6 800. En takstmann sier kommoden er verdt omtrent 4 500 kroner. Hun har da et sterkt utgangspunkt for å hevde at hun ble lurt, og at hun ikke er bundet.

Markedsføringsloven og straff

Er selgeren en næringsdrivende, kommer markedsføringsloven inn. Urimelig handelspraksis er forbudt, og en handelspraksis er alltid urimelig dersom den er villedende (§ 6). Villedende er en handelspraksis som inneholder uriktige opplysninger eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne, blant annet om salgsprosessens art og om prisen (§ 7). Fiktive bud passer inn der.

Hvis noen med forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning rettsstridig forleder deg til å gjøre noe som volder tap, er det bedrageri, som straffes med bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 371). Det er en stor sak å gå til politiet, og dette er aktuelt først ved klar og gjentatt manipulasjon. Det er likevel verdt å vite at fiktive bud ikke er en uskyldig salgsteknikk.

Hvordan du får bevis

Du må kunne vise at budene var fiktive, og det er ikke lett. Disse kildene kan hjelpe:

• Budhistorikken på auksjonssiden. Den viser kontoer, beløp og tidspunkter.
• Opplysninger om kontoene, for eksempel at de er nye, ikke har gjort andre handler, eller bare byr på denne selgerens gjenstander.
• Mønstre. Samme konto byr gjentatte ganger på samme selgers auksjoner uten å vinne.
• Korrespondanse med auksjonshuset og med selgeren.
• Uavhengig vurdering av hva gjenstanden er verdt.

Du kan be auksjonshuset om å utlevere budlogg og informasjon om hvem som la inn budene, men huset er ikke sikkert på å svare. Er huset selv en part, eller visste om manipulasjonen, har du et krav mot det også. Får du ikke svar, kan du klage til Forbrukertilsynet, som mekler i saker mellom forbruker og næringsdrivende.

Slik går du frem

Si fra så fort du får mistanke. Skriv til auksjonshuset at du mener budene var fiktive, vis til avtaleloven § 30 og krev at tilslaget annulleres. Ikke betal før saken er avklart, og betal ikke mer enn du må hvis du først har betalt. Ta skjermbilder av budhistorikken før noe blir endret.

Var det en enkeltstående opplevelse, og gjenstanden i grunn er verdt det du betalte, kan du ha vanskeligere for å nå frem. Retten til å gå fra avtalen avhenger av at sviket faktisk har påvirket budet ditt. Er selgeren en privatperson, gjelder svikregelen på samme måte, men markedsføringsloven kommer ikke inn. Visste auksjonshuset om fiktive bud og lot dem stå, kan det selv få et ansvar overfor deg.

Kort oppsummert

• Fiktive bud for å presse prisen opp er ikke lov, men det kan være lovlig at auksjonarius byr for selgeren opp til en opplyst minstepris.
• Er du lurt til å by høyere på grunn av fiktive bud, binder ikke avtalen deg etter avtaleloven § 30.
• Næringsdrivende kan bryte markedsføringsloven, og i grove tilfeller kan det være bedrageri.
• Sikre budhistorikken, skriv til huset og ikke betal før saken er avklart.