Selger skjulte gjeld – kan jeg heve kjøpet av bedriften?

Ravna oppdaget gjelden da en leverandør ringte og krevde oppgjør

Tre måneder etter at Ravna overtok et lite transportfirma, ringte en leverandør og lurte på når den utestående fakturaen på et sekssifret beløp skulle betales. Fakturaen sto ikke i regnskapet hun hadde fått gjennomgått før kjøpet, og den var langt eldre enn overtakelsesdatoen. Da hun gravde videre, fant hun flere lignende forpliktelser som aldri hadde vært synlige i tallene selgeren la frem.

Til sammen dreide det seg om et beløp som utgjorde en ikke ubetydelig andel av det hun hadde betalt for selskapet. Ravna hadde fått gjennomgå regnskapet før kjøpet, men ingen hadde nevnt at flere fakturaer var holdt utenfor den ordinære bokføringen i påvente av en tvist selgeren mente var uberettiget. Hun kjente knapt selgeren fra før, og hadde stolt på at tallene hun fikk presentert, faktisk stemte.

Når selger skjulte gjeld, kan det være en mangel ved aksjekjøpet

Kjøpsloven gjelder som bakgrunnsrett også når det som selges, er aksjer i et selskap, i den grad avtalen selv ikke regulerer spørsmålet. En vesentlig gjeldspost som ikke er opplyst, og som gjør at selskapets reelle økonomiske stilling er dårligere enn det Ravna ble forespeilet, kan derfor utgjøre en mangel, på samme måte som en skjult feil ved en vare kjøpt under en vanlig kjøpekontrakt.

Om selger visste, eller burde ha visst, om gjelden

Skillet går mellom en selger som selv ikke kjente til gjelden, og en selger som visste eller åpenbart burde ha visst om den, men lot være å opplyse om den likevel. Er gjelden av en art en profesjonell aktør normalt ville hatt oversikt over, som en ubetalt leverandørfaktura fra egen drift, taler mye for at selgeren i det minste burde ha oppdaget den før salget.

Har selgeren i tillegg aktivt latt være å nevne en pågående uenighet med leverandøren, forsterkes bildet ytterligere. Da handler det ikke lenger bare om en forglemmelse i regnskapet, men om en opplysning selgeren visste var relevant for Ravnas vurdering av hva hun faktisk kjøpte.

Heving er sjelden riktig når selskapet allerede er i drift

Kjøpsloven § 39 gir Ravna rett til å heve dersom kontraktbruddet er vesentlig. I teorien er terskelen nådd her. I praksis blir heving likevel sjelden det riktige kravet ved denne typen sak, fordi selskapet har vært i drift under hennes eierskap i månedsvis, med nye avtaler inngått, ansatte som har jobbet videre, og verdier som har endret seg. Å rulle alt dette tilbake til situasjonen før overtakelsen, er en praktisk øvelse de færreste ønsker seg, uansett hvor sterkt kravet står juridisk.

Prisavslag og erstatning er der de fleste sakene faktisk lander

Et prisavslag som tilsvarer den skjulte gjelden, eventuelt supplert med erstatning for direkte tap Ravna har hatt som følge av forholdet, er derfor det kravet som oftest fremmes og oftest aksepteres i forhandling. Har avtalen en garantikatalog der selgeren har garantert at all gjeld er oppgitt, blir dette kravet enklere å fremme, fordi bruddet på garantien er lettere å bevise enn et generelt mangelskrav. Størrelsen på prisavslaget settes normalt til selve gjeldsbeløpet, eventuelt justert for skatteeffekten av at selskapet nå har en høyere kostnad enn forutsatt.

Reklamer skriftlig, og gjør det nå, ikke om seks måneder

Ravna må reklamere innen rimelig tid etter at hun oppdaget eller burde ha oppdaget forholdet. Kjøpsloven setter i tillegg en øvre grense på to år regnet fra overtakelsen, uansett når oppdagelsen faktisk skjedde. En reklamasjon bør sendes skriftlig, beskrive konkret hvilken gjeld som er avdekket, og angi hvilket krav hun fremmer, slik at hun ikke senere møtes med en innsigelse om at kravet kom for sent eller var for uklart formulert.

Ravna bør også varsle leverandøren om at kravet er omtvistet mellom henne og selgeren, slik at ikke selskapet hennes får ytterligere purregebyrer eller inkassovarsel mens tvisten med selgeren pågår. De to sporene, betaling til leverandøren og oppgjør med selgeren, bør holdes atskilt fra start, selv om det er selgerens forsømmelse som utløste hele situasjonen.

Kort oppsummert

• At selger skjulte gjeld, kan utgjøre en mangel etter kjøpsloven når gjelden er vesentlig og selger kjente til eller burde kjent til den.
• Heving er den strengeste reaksjonen og krever vesentlig kontraktbrudd, mens prisavslag og erstatning er langt vanligere i praksis.
• En garantikatalog der selger har garantert for gjeldsbildet, gjør det enklere å bevise kravet enn et generelt mangelskrav.
• Reklamer skriftlig innen rimelig tid etter at du oppdaget forholdet, og senest innen to år etter overtakelsen.
• Jo mer konkret reklamasjonen beskriver gjelden og kravet ditt, jo sterkere står du i forhandlingen som følger.