Kjøpe aksjene eller innmaten – hva følger med av gjeld og avtaler?

Birgitta måtte velge aksjekjøp eller innmatskjøp, uten å vite forskjellen

Birgitta har funnet et lite bakeri hun vil kjøpe, drevet som AS med fem ansatte. Regnskapsføreren hennes kastet ballen rett tilbake: «Det kommer an på om du vil kjøpe aksjene eller innmaten.» Birgitta ante ikke forskjellen, og enda mindre hvorfor det skulle spille noen rolle for henne som bare ville overta et bakeri som gikk greit.

Hun googlet seg frem til noen artikler om skatt og ble bare mer forvirret. Ingen hadde forklart henne hva hun faktisk ville sitte igjen med, og hva hun risikerte, avhengig av hvilken vei hun valgte. Det var først da hun spurte konkret «hva overtar jeg egentlig», at samtalen med regnskapsføreren ble nyttig.

Aksjekjøp: du overtar selskapet med alt som følger med

Kjøper Birgitta aksjene, kjøper hun det juridiske skallet, altså selve aksjeselskapet, med alt som ligger inni. Det betyr all gjeld selskapet har, også den hun ikke visste om, alle forpliktelser etter tidligere avtaler, og ethvert ansvar som stammer fra noe som skjedde før hun overtok. Til gjengjeld følger avtalene automatisk med, uten at hver enkelt leverandør eller kunde må samtykke, siden avtaleparten formelt sett er den samme, bare med ny eier bak. Noen avtaler har likevel egne klausuler som krever samtykke ved eierskifte, og aksjeloven har i tillegg egne regler om styresamtykke ved aksjeoverdragelse som kan komme i tillegg og må sjekkes særskilt.

Ansvaret for det Birgitta ikke visste om, skyves derfor over på henne selv i det øyeblikket handelen er gjennomført. Dette gjør det desto viktigere at hun forhandler inn garantier fra selgeren om selskapets tilstand, og at hun sjekker om det finnes forsikringer, som en styreansvarsforsikring, som allerede dekker noe av risikoen for hendelser før overtakelsen.

Innmatskjøp: du plukker det du vil ha, men må hente samtykke underveis

Velger Birgitta i stedet å kjøpe innmaten, altså konkrete eiendeler som utstyr, varelager og kundeliste, unngår hun automatisk å overta gjeld hun ikke har valgt selv. Prisen for denne friheten er at kontrakter som skal følge med, som overdragelsesavtalen for leieforholdet eller avtaler med faste leverandører, må overføres én og én, og motparten kan i prinsippet nekte å godta den nye avtaleparten. En viktig leverandøravtale som ikke lar seg overføre, kan i verste fall velte hele planen.

Fordelen er at Birgitta selv kan velge bort det hun ikke ønsker, som en gammel tvist selgeren har hengende, eller en leasingavtale på en bil hun uansett ikke trenger. Hun kjøper med andre ord et utvalg av det beste fra selskapet, ikke hele historikken.

Ansatte følger med uansett hvilken modell du velger

Dette er punktet flest kjøpere overser. Reglene om virksomhetsoverdragelse gjør at ansattes rettigheter som hovedregel går over til ny eier, uavhengig av om Birgitta velger aksjekjøp eller innmatskjøp. Hun kan altså ikke bruke valg av modell til å starte med blanke ark på lønn, ansiennitet eller andre vilkår de fem ansatte allerede har opparbeidet seg. Vurderer hun samtidig hvordan hun skal gå frem med selve due diligence før kjøpet, hører de ansattes forhold naturlig med i den gjennomgangen.

Hvorfor risikoen, ikke bare skatten, bør styre valget av modell

Skattemessig behandles de to modellene ulikt, og det er ofte skatten som først nevnes når temaet kommer opp. Men for en kjøper som Birgitta bør risikoen veie tyngst: hvor godt kjenner hun selskapets historikk, hvor stor er sjansen for at det finnes gjeld eller forpliktelser hun ikke har oversikt over, og hvor viktig er det å beholde nettopp de kontraktene som allerede finnes. Er svarene usikre, trekker det i retning av innmatskjøp, selv om det praktiske arbeidet med å overføre hver avtale er tyngre. Er selskapet ryddig og godt dokumentert, er aksjekjøp ofte den enkleste veien.

For Birgitta endte valget med en tredje løsning: aksjekjøp, men med en garantikatalog fra selgeren som dekket nettopp den type gjeld hun var bekymret for, kombinert med at en del av kjøpesummen ble holdt tilbake i et år. Slik fikk hun enkelheten fra aksjekjøpet uten å bære hele risikoen alene fra dag én.

Kort oppsummert

• Aksjekjøp betyr at du overtar selskapet med all gjeld og alle forpliktelser, kjent og ukjent, mens kontraktene følger automatisk med.
• Innmatskjøp lar deg velge hvilke eiendeler du overtar, men krever samtykke fra motparten i hver enkelt kontrakt du vil ha med.
• Ansatte følger med ved begge kjøpsformene, både aksjekjøp og innmatskjøp.
• Skatt behandles ulikt i de to modellene, men risikobildet i selskapet du kjøper, bør veie tyngst i valget.
• Jo mindre oversikt du har over selgers forpliktelser, jo sterkere argument for å velge innmatskjøp fremfor aksjekjøp.