Kan seksuell orientering gi rett til asyl?
Ja, seksuell orientering og kjønnsidentitet kan gi rett til asyl i Norge. Du må ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse i hjemlandet fordi du tilhører en seksuell minoritet, og du må ikke kunne få beskyttelse der. Norske myndigheter kan ikke vente at du skjuler hvem du er for å unngå forfølgelse. Selve saken handler som regel om hvor troverdig forklaringen din er, og hvordan situasjonen er for slike personer i hjemlandet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvilket vilkår i loven som gjelder
Asyl gis etter utlendingsloven § 28 til den som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Seksuelle minoriteter, altså lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnede, regnes som en slik spesiell sosial gruppe. Loven nevner dem ikke ved navn, men det er den delen av § 28 som brukes.
To krav må være oppfylt. For det første må den frykten du har, være velbegrunnet. Det vil si at det er reell fare for at du blir utsatt for alvorlige overgrep, fengsling eller andre former for forfølgelse hvis du kommer hjem. For det andre må hjemlandets myndigheter ikke kunne eller ville beskytte deg. Der homofili er straffbart, vil politiet i praksis sjelden gi slik beskyttelse.
Du kan ikke henvises til å skjule deg
Den viktigste regelen i slike saker er at du ikke kan avvises med at du kan leve diskret. Departementet har siden 2012 instruert UDI om at det ikke kan forventes eller legges til grunn at personer fra seksuelle minoriteter skjuler identiteten sin ved retur. Utlendingsnemnda har sagt at den ikke pålegger noen å opptre diskret for å unngå forfølgelse.
I praksis stiller UDI heller to spørsmål. Ville du levd åpent i hjemlandet? Og hvis du ville skjult deg, er frykten for forfølgelse årsaken? Hvis svaret på det siste er ja, er vilkåret for frykt for forfølgelse oppfylt. Å velge å leve for seg selv fordi det er farlig å gjøre noe annet, regnes ikke som et fritt valg.
Dette er et sterkt vern, men det er ikke en automatikk. UDI må først tro på at du tilhører en seksuell minoritet, og deretter vurdere risikoen i landet og i området du kommer fra.
Hva UDI ser på når de vurderer saken
Du kan ikke dokumentere en seksuell orientering slik du kan dokumentere en jobb. Asylintervjuet og forklaringen din blir derfor sentrale. UDI vil kunne stille spørsmål om:
- hvordan du ble klar over din seksuelle orientering eller kjønnsidentitet
- hvordan du har levd i hjemlandet og hvem som visste om det
- tidligere partnere, hendelser eller trusler
- hvorfor du forlot hjemlandet akkurat da
Forklaringer som er detaljerte, konsistente og preget av egne opplevelser veier tungt. Du skal ikke bli bedt om å bevise noe intimt, og du bør ikke legge frem bilder eller opptak for å få medhold. Det som teller, er at forklaringen din henger sammen og stemmer med det som er kjent om forholdene i landet.
UDI bruker også informasjon om hvordan homofile og transpersoner behandles i det aktuelle landet, og hvor farlig det er i ditt hjemområde. Er situasjonen trygg i en annen del av landet, kan UDI vurdere om du kan flytte dit. Loven gjør unntak fra asyl hvis du kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, men et slikt alternativ må være reelt og rimelig.
Daniel fra Uganda
Daniel er 29 år og kom til Norge etter å ha blitt anmeldt av en nabo som mente han hadde en kjæreste av samme kjønn. Han forklarer at han ble slått av en gruppe menn og at politiet ikke gjorde noe. Han hadde levd skjult fra han var 19 år, og sluttet å treffe partneren da trusselen ble tydelig.
UDI spør ham ikke om han kan flytte til en annen by og holde seg stille. De spør i stedet om han troverdig tilhører en seksuell minoritet, og om situasjonen for slike personer i Uganda og i hjembyen hans gir reell fare for forfølgelse. Daniel forklarer i detalj hvordan han forstod seg selv som tenåring og hva som skjedde da naboen varslet. Fordi forklaringen er sammenhengende og stemmer med det UDI vet om landet, kan han få beskyttelse.
Kjønnsidentitet og transpersoner
Det som er sagt om seksuell orientering, gjelder på samme måte for kjønnsidentitet. En transperson som ville blitt utsatt for vold, fengsling eller utstøting hvis hun levde åpent i hjemlandet, kan ha rett til beskyttelse. Også her kan hun ikke henvises til å leve skjult.
UDI ser på hvordan forholdene er for transpersoner i landet: om det finnes lover som rammer dem, om politiet beskytter dem, og om familie og lokalsamfunn truer dem. Forklaringen din om hvordan du forstod deg selv, og hva du har opplevd, er også her sentral.
Hvis du ikke blir trodd
Mange avslag i slike saker handler om troverdighet, ikke om at UDI mener at forfølgelse er akseptabelt. Får du avslag fordi UDI ikke tror på forklaringen, kan du klage innen tre uker. Klagen kan rette opp det UDI oppfattet som motstrid, forklare hvorfor du ikke sa noe tidligere (mange har lært seg å tie), og legge ved uttalelser fra organisasjoner eller personer som kjenner deg. Skriv også inn hvis du fryktet å fortelle åpent i det første intervjuet.
Gir ikke asylgrunnlaget opphold, skal UDI av eget tiltak vurdere sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 38.
Kort oppsummert
- Seksuell orientering og kjønnsidentitet kan gi asyl etter utlendingsloven § 28, som del av en spesiell sosial gruppe.
- Du må ha velbegrunnet frykt for forfølgelse og ikke kunne få beskyttelse i hjemlandet.
- Du kan ikke henvises til å skjule hvem du er. Er frykten årsaken til at du ville skjult deg, er vilkåret oppfylt.
- Saken avgjøres oftest av troverdigheten i forklaringen din og av situasjonen i hjemlandet.
- Å henvise til et annet område i hjemlandet krever at det er et reelt og rimelig alternativ.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.