Avtalen sier ikke noe om jul – hvem har barna på julaften?

Hva som gjelder når avtalen tier om jul

En samværsavtale som bare sier «annenhver helg og en ettermiddag i uka», gir dere en rytme, men ingen regel for høytidene. Julaften følger da rytmen. Faller den på en ukedag da barnet er hos bostedsforelderen, er barnet der, og samværsforelderen har ingen rett til å hente barnet til jul med mindre dere blir enige. Det motsatte gjelder også. Faller julaften på en av samværsforelderens helger, er barnet hos henne eller ham.

Barnelova § 43 sier at omfanget av samværet bør avtales nærmere. Når en avtale ikke gjør det for høytidene, oppstår det hull, og de kommer ofte frem først i desember. Ingen av foreldrene har en lovfestet førsterett til julaften, og loven gir ikke noen forrang til den som barnet bor hos.

Hva «vanlig samværsrett» betyr for jul

Står det «vanlig samværsrett» i avtalen eller dommen, gir det rett til annenhver juleferie. Det er et eget punkt fra tre uker om sommeren og annenhver høst-, vinter- og påskeferie. Juleferien starter normalt når skolen slutter før jul, og slutter når den begynner igjen.

Hva som er «juleferie» og om julaften ligger i den ene eller den andre halvdelen, sier ikke loven. I praksis deler mange ferien i to, slik at julaften havner hos den som har første del. Er dere i tvil, bør dere skrive ned hva dere mener. En forelder som mener hun har barnet både julaften og nyttårsaften i et gitt år, kan ellers få en overraskelse.

Slik kan dere dele julen

De fleste foreldre velger blant noen enkle ordninger. Den vanligste er at barnet er hos faren julaften i partallsår og hos moren i oddetallsår, med omvendt fordeling av nyttårsaften. En annen er å dele selve julen: julaften formiddag hos den ene, julaften kveld og første juledag hos den andre. Det fungerer best når dere bor nær hverandre.

Når dere bor langt fra hverandre, er det mer praktisk å dele ferien: barnet er hos den ene fram til romjulen og hos den andre etter, og så bytter dere året etter. Hva som passer, avhenger av barnets alder og reisetid. For små barn kan det være en fordel å slippe lange reiser på selve julaften. Større barn har ofte egne ønsker, og barnets mening skal telle, jf. barnelova § 31.

Hva dere kan gjøre hvis dere er uenige

Er dere uenige om julaften, kan ingen av dere bestemme alene. Den som har barnet fast, kan ikke bare nekte en avtalt samværshelg fordi det er jul, og den andre kan ikke ta barnet uten avtale. Snakk sammen i god tid, helst i oktober. Foreslå en ordning for flere år, ikke bare i år, så blir det forutsigbart.

Klarer dere ikke å enes, kan dere ta det opp med familievernet i mekling. Gyldig meklingsattest er et vilkår for å kunne reise sak om samvær, jf. barnelova § 56. Er det lite tid til jul, vil ikke en rettssak normalt rekke å bli avgjort, og dere bør derfor jobbe for en løsning for dette året. Mer om uenighet finner du i artikkelen om fordeling av ferier og høytider.

Teller det som har vært praksis tidligere år

Har barnet vært hos moren hver julaften de siste fem årene, gir ikke det henne en rett til å fortsette. Det motsatte gjelder samværsforelderen som aldri har fått julaften. Loven knytter seg til avtalen eller avgjørelsen, ikke til tradisjonen. Likevel kan en lang praksis være et argument i en forhandling, særlig når barnet har vokst opp med en bestemt julefeiring og trives med den. Barnets alder og tilknytning til nærmiljøet er blant forholdene det skal legges vekt på etter § 43.

Gjør avtalen mer detaljert for neste år

Har dere kommet fram til en ordning, skriv den inn i samværsavtalen. Ta med datoene, hvem som henter og leverer, klokkeslett og hva som skjer med nyttårsaften. Vil dere kunne tvangsfullbyrde avtalen, kan dere be statsforvalteren om å gjøre den tvangskraftig, jf. barnelova § 55. Mer om slike avtaler står i artikkelen om tvangskraftig samværsavtale.

Julaften når avtalen er taus

Sofie og Jakob har hatt en avtale i to år: Jakob har sønnen Mathias, ti år, annenhver helg fra fredag til søndag. Avtalen nevner ikke jul. Julaften faller i år på en onsdag, og Mathias er hos Sofie som vanlig. Jakob ber om å få ham julaften, fordi hans mor er over åtti og ønsker å se Mathias.

Sofie har ikke plikt til å si ja, og Jakob har ikke rett til å kreve det. De snakker sammen. Sofie sier at hun vil ha Mathias julaften, men at Jakob kan hente ham første juledag klokken elleve og beholde ham til romjulssøndagen. Året etter bytter de. De skriver ordningen ned og legger den ved avtalen.

Kort oppsummert

• Loven gir ingen av foreldrene rett til julaften.
• Står det ikke noe om jul i avtalen, gjelder avtalens vanlige rytme.
• «Vanlig samværsrett» omfatter annenhver juleferie, men sier ikke hvordan julaften deles.
• Ønsker dere en annen fordeling av hvem som har barnet på julaften, må dere bli enige om den.
• Uenige foreldre må mekle før sak, og en skriftlig avtale for kommende år forebygger konflikt.