Samvær når foreldrene bor langt fra hverandre: slik kan det ordnes
Når foreldrene bor langt fra hverandre, ordnes samværet vanligvis med færre, men lengre perioder, for eksempel i ferier og lange helger. Barnelova har ingen fast mal for dette. Foreldrene avtaler omfanget selv, og i avtalen eller dommen skal reiseavstanden mellom foreldrene tillegges vekt (§ 43). Reisekostnadene deles etter inntekt hvis dere ikke blir enige om noe annet (§ 44).
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om samvær og avstand
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneBarnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg, og foreldrene har et felles ansvar for at samværet blir gjennomført (barnelova § 42). Hvor mye samvær det skal være, avtaler dere selv ut fra hva dere mener er best for barnet. Barnelova § 43 sier at det blant annet skal legges vekt på hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, hvor sterkt barnet er knyttet til nærmiljøet og reiseavstanden mellom foreldrene.
Står det ikke noe i avtalen, har forelderen barnet ikke bor sammen med, rett til samvær. «Vanlig samværsrett» betyr en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Den er lite praktisk når det er flere timer eller en flyreise mellom dere, og da bør dere lage en egen ordning.
Slik kan samværet legges opp
Loven peker ikke ut en bestemt løsning, men noen modeller går igjen:
- lengre sammenhengende perioder i skoleferiene, for eksempel mesteparten av sommerferien
- samvær annenhver jul og påske i stedet for hver helg
- en eller to forlengede helger med fridag i løpet av skoleåret
- jevnlig kontakt mellom besøkene på telefon eller video
Loven sier ikke noe om video, men ingenting hindrer at dere avtaler det som tillegg til selve samværet. Det som teller, er at ordningen er forutsigbar for barnet, og at det står tydelig hvem som henter, hvem som leverer og hvem som betaler. Barn fra sju år skal få si hva de mener før en avgjørelse om samvær tas, og fra 12 år skal det legges stor vekt på det de sier (barnelova § 31).
Hvem betaler reisen
Reisekostnadene ved samvær deles etter størrelsen på foreldrenes inntekter, hvis dere ikke blir enige om noe annet (barnelova § 44). Det som skal deles, er:
- barnets egen reise
- foreldrenes nødvendige kostnader for å hente eller bringe barnet
- samværsforelderens egne reisekostnader når samværet skjer der barnet bor
Retten kan fastsette en annen fordeling hvis særlige grunner gjør det rimelig. Er foreldrene enige om at Nav skal avgjøre fordelingen, kan saken gå dit. Har barnet fylt 15 år, kan en av foreldrene alene be om det. Mer om dette står i hvem betaler reisen ved samvær.
Hvis en av dere skal flytte
Skal en av dere flytte i Norge eller til utlandet, og det er en avtale eller avgjørelse om samvær, må den som flytter varsle den andre senest tre måneder før (barnelova § 42 a). Er dere uenige om flyttingen, må den som vil flytte med barnet kreve mekling. Les mer i varsel om flytting med barn.
Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det reises sak om samvær, bosted eller foreldreansvar (§ 51). Meklingen kan hjelpe dere å bli enige om en ordning som passer begge, uten at retten må avgjøre.
Mahdi i Tromsø og Camilla i Kristiansand
Elias er ni år og bor fast hos Camilla i Kristiansand. Faren, Mahdi, bor i Tromsø. Å kjøre eller fly tar en hel dag hver vei, så annenhver helg er ikke realistisk.
De avtaler at Elias er hos Mahdi fire uker i sommerferien, en uke i høstferien, en uke i vinterferien og vekselvis jul og påske. Mahdi kan i tillegg besøke Elias i Kristiansand og overnatte på hotell et par helger i året, og de snakker sammen på video to ganger i uken.
Reisene Kristiansand–Tromsø koster 2 800 kroner tur-retur for Elias, og han reiser fire ganger i året (sommer, høst, vinter og jul eller påske), til sammen 11 200 kroner. Camilla tjener 450 000 kroner og Mahdi 300 000 kroner, så inntektene står i forholdet 60 til 40. Camilla dekker 60 prosent, 6 720 kroner, og Mahdi 40 prosent, 4 480 kroner. Står ingenting i avtalen, er dette utgangspunktet etter § 44.
Et slikt oppsett kan dere få gjort bindende. Les om å gjøre samværsavtalen tvangskraftig.
Når ordningen ikke blir fulgt
Hindrer den som har foreldreansvaret eller som barnet bor hos, at samværet blir gjennomført, kan den som har samværsrett kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo sammen med (§ 43). Over lang avstand er dette særlig aktuelt hvis en reise stadig blir avlyst uten god grunn. Skriv derfor i avtalen hvem som varsler, og hvor tidlig.
Når ordningen må justeres
Barns behov endrer seg. Det som fungerer for en åtteåring, passer ikke alltid for en tolvåring som har fotballtrening og venner. Dere kan når som helst avtale endringer, og dere bør skrive dem ned. Kan et samvær ikke gjennomføres som fastsatt, har den andre krav på melding i rimelig tid i forkant.
Kort oppsummert
- Samvær over lang avstand ordnes vanligvis med færre og lengre perioder, ofte i ferier.
- Reiseavstanden mellom foreldrene skal tillegges vekt når samværet fastsettes (§ 43).
- Reisekostnadene deles etter inntekt hvis dere ikke blir enige om noe annet (§ 44).
- Skal en flytte, må den andre varsles senest tre måneder før.
- Barn fra sju år skal få si sin mening, og fra 12 år teller den tungt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.