Kort svar: Reisekostnadene deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres – ikke likt. Den med høyest inntekt betaler en høyere andel. Foreldrene kan alltid avtale noe annet. Kan de ikke bli enige, kan saken gå til NAV eller retten.

Lovens utgangspunkt: forholdsmessig fordeling etter inntekt

Barnelova § 44 første ledd er klar: reisekostnadene ved samvær «skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira» dersom foreldrene ikke blir enige om noe annet.

Beregningen skjer slik: Den enes inntekt / (samlet inntekt begge) × totale reisekostnader = ens andel

Eksempel: Frøya tjener 600 000 kr. Tor tjener 400 000 kr. Samlet: 1 000 000 kr. Reise koster 3 000 kr. Frøya betaler 60 % = 1 800 kr. Tor betaler 40 % = 1 200 kr. (Eksempelet er hentet fra NAV.no, nav.no/fordele-reisekostnader.)

Inntektsbegrepet er det samme som ved barnebidrag – bruttoinntekt med visse tillegg (kontantstøtte, utvidet barnetrygd). Er det allerede fastsatt barnebidrag, er det rimelig å ta utgangspunkt i inntektene fra det vedtaket.

Hva er «reisekostnader» i lovens forstand?

§ 44 første ledd definerer kostnadene som skal deles: 1. Barnets reisekostnader – billetter, buss, tog, fly 2. Foreldrenes nødvendige kostnader til henting og levering (f.eks. busstur til flyplassen) 3. Samværsforelderens egne reisekostnader når samværet skjer der barnet bor

Tapt arbeidsinntekt for reisetid er ikke en reisekostnad som skal deles. Kun de direkte, dokumenterbare transportkostnadene teller.

Foreldrene avtaler fritt

Loven er fravikelig ved avtale. Mange foreldre velger å dele likt, la samværsforelderen betale alt, eller la bostedsforelderen ta hele reisen. Alt dette er lovlig. Ingen offentlig instans trenger å godkjenne avtalen.

Delt fast bosted: § 44 gjelder ikke

Er det delt fast bosted etter § 36, er barnet «boende» hos begge foreldre. Ingen av foreldrene anses da for å ha «samvær» i lovens forstand – og § 44 kommer ikke til anvendelse. Foreldrene med delt bosted må håndtere reisekostnader på egenhånd, ved privat avtale.

Unntak: «særlege grunnar» for annen fordeling

Retten kan fastsette en annen fordeling enn den forholdsmessige dersom «særlege grunnar gjer det rimeleg» (§ 44 andre ledd). Terskelen er høy – det skal mye til. Et enkelt ønske om annen fordeling holder ikke.

Eksempel på særlig grunn: begge foreldre har lav inntekt og reisekostnadene er svært høye, slik at en strikt forholdsmessig deling hindrer at samvær kan gjennomføres. I slike tilfeller kan retten fordele kostnadene annerledes.

At den ene forelderen har flyttet og dermed forlenget reiseavstanden, er som regel ikke alene en særlig grunn. Det kan likevel inngå som et moment i en helhetsvurdering.

NAV kan behandle saken – med vilkår

§ 44 andre ledd andre punktum lar NAV fastsette reisekostnadsfordelingen, men bare: - Dersom begge foreldre er enige om at NAV behandler saken (barn under 15 år) - Kun en av foreldrene kan begjære NAV-behandling dersom barnet er over 15 år - For barn over 18 år: NAV kan ikke fastsette reisekostnader

NAVs vedtak om reisekostnadsfordeling er tvangsgrunnlag for utlegg (§ 44 andre ledd siste punktum). Det betyr at vedtaket kan tvangsinndrives uten å gå via domstolen – en praktisk viktig fordel.

Eksempel: to foreldre som bor langt fra hverandre

Ida bor i Oslo, Knut bor i Tromsø. Barnet (Nora, 8) bor fast hos Ida og flyr til Knut annenhver ferie. Billett koster 3 500 kr tur-retur. Ida tjener 550 000 kr, Knut tjener 650 000 kr. Samlet: 1 200 000 kr. Knuts andel: 54 % ≈ 1 890 kr per reise. Idas andel: 46 % ≈ 1 610 kr per reise. Knut er uenig – han mener Ida bør betale mer siden hun er bostedsforelder og det er hennes valg å bo i Oslo. NAV vurderer at dette ikke er en særlig grunn alene, og fastsetter den forholdsmessige fordelingen.

Den vanligste misforståelsen

Mange tror det er samværsforelderen som bor lengst unna som betaler all reise – «du bor langt borte, du betaler». Det er ikke lovens utgangspunkt. Reisekostnadene er en felles forpliktelse fordi samvær er barnets rett, og begge foreldre er ansvarlige for at det gjennomføres.

Hva gjør du nå?

  1. Bruk NAVs bidragskalkulator (nav.no) til å beregne inntektsandel og forslag til fordeling
  2. Er dere uenige: forsøk privat avtale. Lykkes ikke, kan dere be NAV fastsette – krever enighet om at saken tas der (barn under 15)
  3. Barnet over 15: kan du alene begjære NAV-behandling
  4. Betaler ikke den andre: saken kan bringes for forliksrådet som et pengekrav

Artikkelen er basert på barnelova § 44 (LOV-1981-04-08-7), sist endret 25. april 2025, og rundskriv R55-01-44 fra Lovdata/NAV.