Kort svar: Barnelova § 42 a krever at du varsler den andre forelderen senest tre måneder før du flytter med barnet – dette gjelder både innenlands og til utlandet, dersom det finnes en samværsavtale eller -avgjørelse. Varsler du ikke, finnes ingen direkte sanksjoner, men manglende varsel kan brukes mot deg i en etterfølgende rettssak.
Lovteksten: § 42 a
Barnelova § 42 a første ledd:
«Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast tre månader før flyttinga.»
Andre ledd:
«Er ikkje foreldra samde om flytting, må den av foreldra som vil flytte med barnet krevje mekling etter § 51.»
Hva utløser varslingsplikten?
Tre vilkår må alle være oppfylt: 1. Du vil flytte (med barnet) 2. Det er en avtale eller avgjørelse om samvær 3. Du varsler den andre forelderen
Varslingsplikten gjelder uavhengig av om samværet faktisk gjennomføres – selv om den andre sjelden utøver samvær, gjelder plikten.
Tre måneder: hva er hensikten?
Fristen ble innført i 2016 (utvidet fra seks uker). Hensikten er å gi foreldrene: - Tid til å forsøke å bli enige om ny samværsordning - Mulighet til å gjennomføre mekling - Tid til å begjære midlertidig avgjørelse fra tingretten før flyttingen skjer
HR-2020-1843-A (Høyesterett 2020): et sentralt spørsmål var konsekvensene av brudd på varslingsplikten i § 42 a. Saken klargjorde at manglende varsling kan vektlegges som ett av flere momenter i barnets beste-vurderingen.
Formkrav: ingen, men skriv det ned
§ 42 a stiller ingen formkrav til varselet. Men av bevishensyn: send varselet skriftlig (e-post eller melding) slik at datoen og innholdet er dokumenterbart.
Ingen direkte sanksjon – men konsekvenser
Loven har bevisst ingen direkte straffesanksjon for brudd på § 42 a. Men: - Brukes mot deg i retten: Retten kan vektlegge manglende varsling som et moment mot deg i barnets beste-vurderingen – du signaliserer at du ikke respekterer samværsforelderens rettigheter - Kan utløse hastebegjæring: Samværsforelderen kan begjære midlertidig avgjørelse og stanse en planlagt ulovlig flytting
Innenlands: ikke mulig å stoppe selve flyttingen
Barnelova § 37 gir bostedsforelderen rett til å bestemme hvor i Norge barnet skal bo – den andre forelderen har ingen vetorett. Samværsforelderen kan ikke tvinge bostedsforelderen til å bli boende.
Men samværsforelderen kan: - Reise sak om endret fast bosted (§ 56/§ 63) - Begjære midlertidig avgjørelse om at barnet skal bo hos ham/henne frem til saken er avgjort
Delt fast bosted: begge må være enige
Er barnet registrert med delt fast bosted (50/50), kan ingen av foreldrene flytte med barnet uten den andres samtykke. § 37 gjelder bare for bostedsforelderen, ikke for foreldre med delt bosted. Meklingen er obligatorisk og, dersom uenighet vedvarer, er sak for tingretten nødvendig.
Eksempel: varsel gitt i tide
Marte bor fast med sønnen Anders (8) og planlegger å flytte til Bergen om fire måneder (fra Oslo). Marte sender Lars (Anders' far) et skriftlig varsel i dag – fire måneder i forveien. Lars er uenig og krever mekling. Mekling gjennomføres uten resultat. Lars stevner tingretten med krav om at Anders skal bo fast hos ham.
Resultatet avhenger av tingretten – men Marte har fulgt varslingsplikten og har ikke bidratt negativt til barnets beste-vurderingen.
Eksempel: ingen varsel – konsekvenser
Anne flytter fra Trondheim til Oslo med datteren Sofie (10) uten å varsle far Erik på forhånd. Erik er overrasket. I den etterfølgende rettssaken vektlegger sakkyndig at Anne brøt varslingsplikten. Dette brukes som ett av flere momenter mot Anne i barnets beste-vurderingen.
Den vanligste misforståelsen
Mange tror at tre-månedersfristen betyr at den andre forelderen kan stoppe flyttingen innenlands. Det kan de ikke direkte. Men de kan starte en rettslig prosess om bosted – og det tar tid. Varslet på tre måneder gir dem tid til å gjøre det.
Hva gjør du nå?
Planlegger å flytte: - Send skriftlig varsel til den andre forelderen tre måneder i forveien - Foreslå ny samværsordning tilpasset ny avstand - Oppsøk mekling dersom dere er uenige
Mottar varsel om at den andre vil flytte: - Handle raskt – begjær midlertidig avgjørelse umiddelbart om nødvendig - Ta kontakt med advokat og kontroller om du har grunnlag for ny sak om bosted
Artikkelen er basert på barnelova § 42 a (LOV-1981-04-08-7), HR-2020-1843-A og legalis.no/barnerettsbloggen.no.