Samvær i ferier og høytider: slik fordeles jul, påske og sommer
Loven har ingen fast tabell for hvem som skal ha barnet til jul, påske og sommer. Foreldrene avtaler fordelingen selv. Hvis dere skriver «vanlig samværsrett» i avtalen, eller retten fastsetter det, gir barnelova rett til annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie og til sammen tre uker i sommerferien. Er dere uenige, må dere ha meklingsattest før dere kan gå til retten, og retten kan fastsette fordelingen i detalj.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om samvær i ferier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneRammen står i barnelova § 43. Den som barnet ikke bor fast sammen med, har rett til samvær med barnet hvis ikke noe annet er avtalt eller fastsatt. Omfanget bør avtales nærmere. Foreldrene avtaler selv hvor mye samvær det skal være, ut fra det de mener er best for barnet. I avtalen eller avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytningen til nærmiljøet og reiseavstanden mellom foreldrene.
Uttrykket «vanlig samværsrett» er definert i loven. Det gir rett til en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Loven sier ikke at dere må bruke «vanlig samværsrett». Mange avtaler noe helt annet. En avtale som ikke nevner ferier, gir imidlertid ingen klar regel for dem, og det er ofte der konfliktene oppstår.
Hvordan dere kan fordele jul og påske
Mange par velger en av disse modellene. Den første går ut på at barnet er hos den ene forelderen til jul i partallsår og hos den andre i oddetallsår, slik at det alternerer. En annen er å dele julen i to: julaften og første juledag hos den ene, resten av ferien hos den andre, og så bytte året etter. En tredje er at barnet er hos hver forelder i halve ferien, for eksempel fra skolens avslutning til romjulen og fra romjulen til skolestart.
Påsken fungerer likt, men er ofte mer fleksibel fordi den varierer mellom mars og april, og skolene legger ferien ulikt. Her er det praktisk å skrive i avtalen hva dere mener med påskeferien: fra siste skoledag til første skoledag, eller fra onsdag til og med annen påskedag. Om dere knytter avtalen til skolens kalender, trenger dere ikke å forhandle på nytt hvert år.
Husk at de modellene er forslag, ikke lovkrav. Hva som passer, avhenger av hvor langt dere bor fra hverandre, hvor gammelt barnet er og om dere har en tradisjon dere vil bevare.
Sommerferien
Tre uker er nedre grense for «vanlig samværsrett» i sommerferien. Dere kan avtale mer, for eksempel fire uker hvis barnet er eldre eller bor langt unna, eller mindre hvis barnet er lite. Loven sier ikke om de tre ukene skal tas i ett strekk. Det er det dere som avtaler. Små barn trives ofte best med kortere perioder, mens større barn kan få en lengre ferie sammen med forelderen.
Planlegg tidlig. Mange avtaler setter en dato, for eksempel 1. mars, for når den ene forelderen skal gi beskjed om ønsket sommerperiode. Det unngår stress rundt flybilletter og feriehus. Praktiske eksempler på planlegging kan hjelpe dere med å lage et opplegg som fungerer.
Høstferie og vinterferie
De korte skoleferiene blir lett glemt i en avtale. Høstferien og vinterferien varer ofte bare en uke, og tidspunktet varierer fra kommune til kommune. «Annenhver høst- og vinterferie» betyr at barnet er hos samværsforelderen i den ene ferien ett år og i den andre neste år, eller at forelderen får begge i annethvert år. Dere bør skrive hva dere mener. Er barnet hos samværsforelderen hver annen helg i tillegg, kan en hel ferie bli mye på én gang for et lite barn, og da kan dere dele den.
Husk også planleggingsdager og fridager rundt jul og påske. De er ikke ferier i lovens forstand, men kan fylle ut samværet hvis dere ønsker det.
Reiser til utlandet i feriene
Skal barnet reise utenlands i ferien, gjelder egne regler. Har foreldrene felles foreldreansvar, kan hver av dem ta med eller sende barnet på kortere utenlandsreiser. Den av foreldrene som ikke har foreldreansvaret, kan ikke reise ut av landet med barnet uten samtykke fra den som har det. Barn som er fylt tolv år, må selv samtykke i at de skal på utenlandsferd uten en forelder med foreldreansvar. Det står i barnelova § 41. Det er likevel lurt å gi den andre beskjed om reiseplanene, slik at begge vet hvor barnet er og hvordan de når det.
Hva barnet har å si
Barnet har rett til å bli hørt. Fra det er sju år, skal barnet få informasjon og anledning til å si sin mening før det tas avgjørelser om samvær, og meningen skal vektlegges etter alder og modenhet. Når barnet er fylt tolv år, skal det legges stor vekt på det barnet mener. Det står i barnelova § 31 og gjelder foreldre når de avtaler samvær, og retten når den avgjør saken.
En tenåring som sier at hun vil være hjemme hos venner i sommerferien, kan ikke tvinges til å følge en avtale uten videre. Hennes ønsker er et tungt hensyn, men det er ikke slik at barnet alene bestemmer, og foreldrene må løse det i fellesskap. Du kan lese mer om det i artikkelen om barn som ikke vil på samvær.
Når dere ikke blir enige
Er dere uenige om høytidene, er første trinn mekling. Barnelova § 56 krever gyldig meklingsattest før noen kan reise sak om foreldreansvar, bosted eller samvær. Har dere ikke vært hos familievernet, kan retten ikke ta saken, med mindre en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn.
Kommer dere til retten, kan retten fastsette samværet i detalj, også høytider og ferier. Dommeren kan for eksempel bestemme at barnet skal være hos faren fra 23. desember til 27. desember i partallsår. Vurderingen er hele tiden hva som er best for barnet. Mer om uenighet står i artikkelen om uenighet om ferie og høytider.
Har dere en avtale, kan dere få den gjort tvangskraftig hos statsforvalteren etter barnelova § 55. Da må dere begge be om det og ha gyldig meklingsattest.
Meldinger og endringer underveis
Hvis samværet ikke kan finne sted som fastsatt, skal den andre forelderen få beskjed i rimelig tid på forhånd. Det samme gjelder når tiden for samværet må avtales nærmere. Den som avlyser ofte eller i siste liten, risikerer at den andre tar det opp som brudd på avtalen.
Barnets reiseutgifter til samvær skal deles mellom foreldrene etter inntekt, hvis dere ikke er enige om noe annet, jf. barnelova § 44. Det er greit å avtale på forhånd hvem som kjøper billetter til jule- og sommerreisen.
Ida og Ole med fire timers avstand
Ida og Ole har datteren Maja på seks år. Maja bor hos Ida, og Ole bor fire timer unna. De har skrevet «vanlig samværsrett» i avtalen. Det betyr at Ole har rett til annenhver juleferie og tre uker om sommeren. De blir enige om at Maja er hos Ole fra 21. til 27. desember i partallsår, og hos Ida i oddetallsår, slik at begge får julaften annethvert år.
Til sommeren vil Ole ha tre uker på hytta i juli. Ida er redd for at tre uker i strekk blir for lenge for en seksåring. De ender på to perioder: en uke i begynnelsen av juli og to uker i slutten av juli, med fire dager hos Ida mellom. Ole sender Ida reiseplanen innen 1. mars hvert år. Skulle han måtte avlyse, gir han beskjed i god tid.
Kort oppsummert
- Loven gir ikke en fast fordeling av jul, påske og sommer. Foreldrene avtaler selv.
- «Vanlig samværsrett» betyr annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie og tre uker i sommerferien.
- Barnets mening skal vektlegges, og fra tolv år skal den veie tungt.
- Uenige foreldre må mekle og få meklingsattest før de kan gå til retten.
- Retten kan fastsette samværet i detalj, også høytider og ferier.
- Skriv avtalen konkret, så dere slipper å forhandle på nytt hvert år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.