Samtaleprosess i nemnda: slik fungerer den
Samtaleprosess i nemnda er et frivillig alternativ til vanlig behandling, der foreldrene, barnevernstjenesten og nemndlederen prøver å finne en løsning til barnets beste. Nemndlederen tilbyr samtaleprosess bare når saken egner seg, og alle partene må samtykke. Du har med deg advokaten som er oppnevnt som prosessfullmektig, og nemndlederen kan oppnevne en sakkyndig til å hjelpe. Fører samtalene ikke frem, kan nemndlederen når som helst sende saken tilbake til ordinær behandling.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva samtaleprosess i nemnda går ut på
Samtaleprosessen er regulert i barnevernsloven § 14-14. Formålet er å bedre kommunikasjonen mellom partene og gi dem mulighet til å bli enige om løsninger til barnets beste. Løsningen kan dekke hele saken eller bare en del av den.
I stedet for et forhandlingsmøte med vitneforklaringer og prosedyre (de avsluttende innleggene der partene argumenterer for sitt syn) møtes partene til samtaler. Nemndlederen leder samtalene. Det er ikke en mekling mellom likestilte parter. Nemndlederen har et selvstendig ansvar for at hensynet til barnets beste blir ivaretatt, og for at du som privat part ikke mister rettssikkerheten din underveis.
Samtaleprosessen kan brukes i flere typer saker, også i saker der kommunen ber om omsorgsovertakelse. Ifølge nemndas årsrapport gikk 677 saker i samtaleprosess i 2024.
Når saken kan egne seg
Loven gir ingen liste over hvilke saker som passer. Nemndlederen vurderer det under saksforberedelsen (§ 14-11), etter at begjæringen og tilsvaret er kommet inn. Spørsmålet loven stiller, er om saken «er egnet».
Momenter som kan tale for samtaleprosess, er at partene i hovedsak er enige om hva som har skjedd, men uenige om hva som bør skje videre. Det kan være uenighet om hvor mye samvær det skal være, eller om hvordan en tilbakeføring skal skje. Er partene grunnleggende uenige om faktum, for eksempel om det har vært vold, er det vanskeligere å se hvordan en samtale alene skal løse saken. Det samme gjelder hvis en av foreldrene ikke klarer å møte den andre eller barnevernstjenesten uten at situasjonen blir svært konfliktfylt.
Les mer om hva som skal til for at et barn kan flytte hjem, i artikkelen om tilbakeføring etter omsorgsovertakelse.
Du kan be om samtaleprosess i tilsvaret ditt. Du kan også si nei hvis den blir foreslått. Uten samtykke fra alle partene blir det ingen samtaleprosess.
Hvem som deltar og hva de gjør
Partene i en samtaleprosess er de samme som i en ordinær sak: foreldrene, kommunen ved barnevernstjenesten og eventuelt barnet hvis det er part. Private parter skal være representert av advokat. Det betyr at du aldri sitter alene i samtalene.
Nemndlederen kan oppnevne en sakkyndig for å bistå. Den sakkyndige er gjerne psykolog eller har annen barnefaglig bakgrunn, og kan hjelpe partene med å se saken fra barnets ståsted, foreslå løsninger og vurdere om en ordning fungerer.
Barnet skal også bli hørt i en samtaleprosess. Hvordan det skjer, bestemmer nemnda på samme måte som ellers.
Når en midlertidig ordning prøves ut
Nemndlederen kan la partene prøve ut en midlertidig ordning i en bestemt periode. Det kan for eksempel være et nytt samværsopplegg, eller at barnet gradvis bor mer hjemme. Etter perioden møtes partene igjen og ser på hvordan det har gått.
Utprøvingen er ofte det som gjør samtaleprosessen nyttig. Du får vist i praksis at en ordning fungerer, i stedet for å forklare i et forhandlingsmøte at den ville ha fungert. Samtidig betyr det at saken kan ta lengre tid enn en ordinær sak.
Hva som skjer når samtalene er ferdige
Det finnes flere mulige utfall:
- Partene blir enige om hele saken. Kommunen kan da trekke begjæringen, eller nemnda kan treffe vedtak i tråd med det partene er enige om.
- Partene blir enige om en del av saken. Resten avgjøres på vanlig måte.
- Partene blir ikke enige. Saken går tilbake til ordinær behandling, med forhandlingsmøte eller skriftlig behandling.
Nemndlederen kan når som helst avbryte samtaleprosessen og henvise saken til ordinær behandling. Det kan skje hvis nemndlederen mener at løsningen partene nærmer seg, ikke er til barnets beste, eller at prosessen ikke fører noen vei.
Blir dere enige, er det fortsatt en sak for nemnda. En løsning dere kommer frem til, skal være til barnets beste, og nemndlederen kan si nei til en avtale som ikke er det.
At du har deltatt i en samtaleprosess, binder deg ikke til noe når saken går videre. Du kan fortsatt mene det samme som før og føre de bevisene du vil i forhandlingsmøtet.
Tone og samværet med Theo
Kommunen ber nemnda om omsorgsovertakelse for Theo (4). Moren, Tone, har vært innlagt for rusbehandling i tre måneder og har bodd rusfritt i et halvt år. Theo bor hos en beredskapsfamilie etter et akuttvedtak.
Tone er enig i at Theo ikke kunne bo hjemme i fjor, men mener han kan flytte hjem nå. Nemndlederen tilbyr samtaleprosess, og både Tone og kommunen samtykker. En sakkyndig blir oppnevnt.
I første samtale blir partene enige om å prøve en ordning i åtte uker. Theo skal være hos Tone to ettermiddager i uken og én natt annenhver helg, og Tone skal levere rusprøver hver uke. Etter åtte uker er alle prøvene negative, og den sakkyndige har observert samværet to ganger. Partene blir enige om en plan for at Theo flytter hjem over fire nye uker, med hjelpetiltak i hjemmet. Kommunen trekker begjæringen om omsorgsovertakelse.
Kort oppsummert
- Samtaleprosess i nemnda er et frivillig alternativ til forhandlingsmøte, og alle partene må samtykke.
- Nemndlederen leder samtalene og skal passe på barnets beste og din rettssikkerhet. Du har advokat med deg.
- En midlertidig ordning kan prøves ut i en fastsatt periode før partene tar stilling.
- Blir dere ikke enige, går saken tilbake til ordinær behandling, og du står fritt til å føre saken som før.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.