Vil samboere med barn få delingsregel etter forslaget til samboerlov?

Hva er foreslått i samboerlov deling forslag

Samboerlovutvalget la fram NOU 2025: 6 Samboerloven i mai 2025, etter å ha vurdert om samboere trenger egne lovregler om økonomien. Utvalget foreslår en egen lov som regulerer det økonomiske forholdet mellom samboere, og som skal være fravikelig. Det betyr at samboerne kan avtale noe annet enn loven sier.

Det mest omtalte forslaget gjelder samboere med barn. Utvalget foreslår at samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, skal kunne kreve deling av verdier de har brukt sammen i samlivet. Dette gjelder verdier til felles personlig bruk, som felles bolig, fritidsbolig og kjøretøy. Det skal ikke gjelde verdier som arv, gave, verdipapirer og næringsvirksomhet. Kravet om deling må settes fram innen ett år fra skjæringstidspunktet.

Samboere uten felles barn skal etter forslaget kunne avtale at reglene gjelder for dem. Utvalget foreslår dessuten regler om vederlag for tilfeldige og lite rimelige følger av samlivet. Utredningen har vært på høring, og det er først når regjeringen følger opp med en lovproposisjon og Stortinget vedtar den, at forslaget kan bli til lov.

Forslaget er ikke vedtatt

En NOU er en utredning fra et utvalg. Den er ikke lov, og regjeringen og Stortinget trenger ikke følge den. Veien fra en utredning til en lov går normalt via høring, en lovproposisjon fra regjeringen og vedtak i Stortinget. Først når en lov er vedtatt og satt i kraft, kan du kreve noe etter den.

Det betyr at ingen i dag kan kreve deling med henvisning til samboerlov-forslaget. Blir en slik regel vedtatt, er det ikke sikkert at innholdet blir det samme som utvalget foreslo. Frister, hvilke verdier som omfattes og hvem som får krav, kan endres underveis. Derfor bør du ikke planlegge økonomien din ut fra forslaget.

Slik er det i dag

Dagens regler gir ikke samboere en generell delingsrett. Utgangspunktet er at hver samboer eier det vedkommende har kjøpt eller fått, og at det er eierforholdet som avgjør hvem som får hva ved et brudd. Ofte betyr det at den som står som eier av boligen, beholder den.

Husstandsfellesskapsloven gir en begrenset rett til å overta felles bolig og innbo. Retten kan også gjelde når samboeren dør og eide boligen alene. Den gjelder når dere har bodd sammen i minst to år eller har, har hatt eller venter barn sammen (§ 1). Når samlivet tar slutt på annen måte enn ved død, kreves det at sterke grunner taler for det (§ 3). Retten gjelder bolig og innbo, ikke andre verdier, og avtaler mellom dere tas i betraktning (§ 4).

Ut over det kan en samboer som har bidratt til den andres eiendom, i enkelte tilfeller få krav på grunnlag av eierandel i sameie eller på grunnlag av rettspraksis om samboeres økonomiske oppgjør. Det er forklart i artikkelen om samboeroppgjør uten delingsregel.

Hva du kan gjøre nå

Vil du sikre deg uavhengig av hva som skjer med lovforslaget, kan du lage en samboeravtale. I den kan dere avtale hvem som eier hva, hvordan boligen skal fordeles og om en av dere skal ha rett til å overta den ved brudd. En avtale som dere begge har skrevet under, tas i betraktning etter husstandsfellesskapsloven § 4. Se forskjellen på ektepakt og samboeravtale og kontrakten samboeravtale.

Det er også viktig å føre dokumentasjon på hvem som har betalt hva, uansett om dere har en samboeravtale. Hvem som står som eier i skjøtet eller kjøpekontrakten, og hvem som har betalt på lånet, har betydning når eierandeler skal vurderes.

Silje og Tarik i enebolig

Silje og Tarik har vært samboere i ni år og har to barn på fem og åtte år. De bor i en enebolig som Tarik kjøpte før de møttes, og som står i hans navn alene. Silje har betalt for mat, barnehage og en del av oppussingen. Når de flytter fra hverandre, har hun etter dagens regler ikke noe delingskrav på boligen, men kan eventuelt kreve å få overta den hvis sterke grunner taler for det, og hun kan ha krav på grunnlag av det hun har bidratt med.

Hadde forslaget i NOU 2025: 6 vært lov, kunne Silje som samboer med felles barn ha krevd deling av boligen innen ett år etter bruddet. Siden forslaget ikke er vedtatt, gjelder det ikke for dem. Hadde de hatt en samboeravtale som fordelte boligen, ville avtalen kommet inn i vurderingen, både i dag og under en eventuell ny lov, siden utvalget foreslår at loven skal kunne fravikes ved avtale.

Kort oppsummert

• Samboerlov deling forslag: NOU 2025: 6 foreslår at samboere med felles barn kan kreve deling av bolig, fritidsbolig og kjøretøy til felles bruk.
• Kravet skal etter forslaget settes fram innen ett år.
• Forslaget er ikke vedtatt. Det finnes ingen samboerlov i dag.
• I dag gjelder husstandsfellesskapsloven om bolig og innbo, med krav om to år eller felles barn.
• En samboeravtale er den sikreste måten å regulere økonomien på.