Kan vi skrive samboeravtale etter at vi har flyttet fra hverandre?

Avtale etter bruddet er fullt mulig

Mange tror at en samboeravtale må skrives mens forholdet fortsatt varer. Det stemmer ikke. Det finnes ingen regel som sier at avtaler om samboeroppgjør må inngås på forhånd. Når dere er enige om hvordan ting skal ordnes, kan dere skrive det ned og signere, selv om dere har flyttet fra hverandre for lengst.

Slik avtale er i praksis en oppgjørsavtale. Den regulerer hvem som overtar boligen, hvordan gjelden fordeles, hvem som beholder hva av innboet og om noen skal betale noe til den andre. Poenget er at dere rydder opp i fellesskap i stedet for å la uenigheten bli stående.

Slik blir avtalen bindende

Avtalen er bindende når begge har sagt ja, og i praksis når begge har signert. Det er ingen krav om vitner eller notar. Skriv likevel tydelig hvem avtalen gjelder, hva den omfatter og at den er en endelig ordning av det økonomiske oppgjøret. Legg inn dato og signatur fra begge.

Avtaleloven § 36 kan sette en avtale til side hvis det ville være urimelig å gjøre den gjeldende. Det gjelder også oppgjørsavtaler. Terskelen er høy, men risikoen er størst hvis den ene har skrevet under i en tid der hun var presset, uten å vite hva hun hadde krav på. Gi hverandre tid til å lese og tenke.

Hva avtalen bør dekke

• Bolig: hvem overtar, til hvilken pris, og når utflytting skal skje.
• Gjeld: hvem betaler boliglånet og annen felles gjeld, og hvordan banken løser ut den som flytter.
• Innbo og bil: hvem beholder hva, helst med en liste.
• Pengekrav: innskutt egenkapital, oppussing og lån dere har gitt hverandre.
• Gjensidig frafall: en setning om at ingen har flere krav mot den andre om samboerskapet, når det er det dere har ment.

Overtar den ene en felles bolig, må eierskapet endres i grunnboken ved et nytt skjøte, og banken må godkjenne at lånet overtas. Dette følger ikke av avtalen alene. Den som blir boende uten å få skjøte, har fortsatt ikke formelt overtatt.

Hva loven gjør hvis dere ikke blir enige

Uten avtale gjelder de alminnelige reglene. Eier dere noe sammen, kan hver sameier etter sameigelova § 15 kreve sameiet oppløst. Kan tingen ikke deles uten skade, skal den selges gjennom namsmyndighetene. Det er en vei dere helst vil unngå.

Husstandsfellesskapsloven § 3 gir den ene samboeren rett til å overta felles bolig eller tre inn i leiekontrakten når sterke grunner taler for det, men bare etter at samboerskapet har vart minst to år eller dere har felles barn. Den kan være aktuell hvis dere ikke blir enige om hvem som beholder hjemmet. Vurderingen er skjønnsmessig, og den gjelder i tillegg til, ikke i stedet for, en avtale.

Etter § 3 a kan samboere som begge krever det, få offentlig skifte av alt de eier og skylder, hvis samboerskapet opphører mens begge lever. Det gjelder to personer som kunne giftet seg og som bor sammen, og det er en tyngre vei enn en avtale.

Frister og tidspunkt

Det er ingen egen frist for å inngå en oppgjørsavtale. Men krav kan foreldes etter foreldelsesloven, og bevisene blir dårligere med tiden. Den som venter, risikerer at bankutskrifter er borte og at minnene om hva som ble sagt, har blitt ulike. Dere gjør det enklere for dere selv ved å ordne oppgjøret mens dere fremdeles husker hva som er betalt.

Hva dere gjør nå

Skriv ned det dere er enige om, gjerne med utgangspunkt i en mal for samboeravtale. Dere finner en mal under kontrakter. Sjekk så at skjøtet, lånet og eventuelle skatteforhold passer med det dere har avtalt. Se også samboeroppgjør uten delingsregel for hvordan oppgjør uten avtale gjøres.

Kort oppsummert

• Dere kan inngå en samboeravtale eller oppgjørsavtale etter bruddet, og den er bindende når begge har signert.
• Avtalen bør dekke bolig, gjeld, innbo og pengekrav, og si at oppgjøret er avsluttet.
• Overtar den ene boligen, må skjøtet endres og banken godkjenne lånet.
• Blir dere ikke enige, gjelder sameigelova, og i enkelte tilfeller husstandsfellesskapsloven.
• En avtale kan settes til side etter avtaleloven § 36 hvis den er klart urimelig.