Systemet: driftsmidler sorteres i grupper

Det norske skattesystemet deler driftsmidler inn i det som kalles saldogrupper — betegnet med bokstaver fra a til j. Hver gruppe har sin egen maksimale avskrivningssats, altså den høyeste prosentandelen av gjenværende saldoverdi selskapet kan trekke fra i året for driftsmidler i akkurat den gruppen. Systemet finnes fordi ulike typer driftsmidler har helt ulik forventet økonomisk levetid, og skattereglene forsøker å speile dette gjennom ulike satser.

Her er et utvalg av de gruppene som er mest relevante for et vanlig lite AS:

  • Gruppe a — kontormaskiner o.l. (som PC-er og annet kontorutstyr): 30 %
  • Gruppe b — ervervet forretningsverdi (goodwill kjøpt ved oppkjøp av virksomhet): 20 %
  • Gruppe c — vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.: 24 % (nullutslipp varebil: 30 %)
  • Gruppe d — personbiler, maskiner, inventar, verktøy, instrumenter mv.: 20 % — dette er den store «restgruppen» de fleste vanlige driftsmidler havner i
  • Gruppe h — bygg og anlegg, hoteller mv.: ordinært 4 %
  • Gruppe i — forretningsbygg: inntil 2 %

Legg merke til at satsene er ulike fordi levetiden er ulik: en PC blir teknologisk utdatert og fysisk utslitt langt raskere enn en bygning.

Hvorfor havner PC-en i en helt annen gruppe enn varebilen?

Ingrids bærbare PC havner i gruppe a, med en sats på 30 prosent. Sindres varebil havner derimot i gruppe c, med en sats på 24 prosent. Grunnen til forskjellen handler ikke om hvor mye tingene koster, men om hvor lenge de typisk er i økonomisk bruk før de må skiftes ut.

En bærbar PC brukt i vanlig kontordrift blir som regel sett på som utdatert i løpet av noen få år — prosessorkraft, batterilevetid og programvarekrav utvikler seg raskt, og de fleste selskaper bytter ut datautstyret sitt med jevne mellomrom. En varebil derimot, selv om den også slites, har en betydelig lengre praktisk brukstid. Mange varebiler kjøres i ti år eller mer før de skrotes eller selges videre. Skattesystemet har derfor lagt en høyere sats på kontormaskiner, fordi verditapet i realiteten skjer raskere.

Slik virker satsen i praksis for Ingrid

Ingrids PC koster 18 000 kroner og har en forventet levetid på mer enn 3 år (den er dessuten over 15 000-kronersgrensen), så den må avskrives i stedet for å utgiftsføres direkte. Med 30 prosent sats kan Lilleby Rådgivning AS trekke fra inntil 5 400 kroner i kjøpsåret. Året etter er saldoen 12 600 kroner, og selskapet kan trekke fra inntil 30 prosent av dette, altså 3 780 kroner. Slik fortsetter det, med stadig synkende beløp, helt til saldoen er avskrevet ned mot null eller PC-en byttes ut.

Slik virker satsen i praksis for Sindre

Sindres varebil koster 520 000 kroner og havner i gruppe c med 24 prosent sats. Første år kan Fjellstad Bygg AS trekke fra inntil 124 800 kroner. Gjenværende saldo blir da 395 200 kroner, og neste år kan selskapet trekke fra inntil 24 prosent av dette, altså 94 848 kroner. Selv om kronebeløpet i starten er mye høyere enn for PC-en, tar det lengre tid før varebilens saldo er nedskrevet til en ubetydelig sum, nettopp fordi satsen er lavere.

Hva om driftsmidlet passer i flere grupper?

I praksis er det sjelden tvil om hvilken gruppe et driftsmiddel havner i, men noen ganger krever det en liten vurdering — særlig for kjøretøy, der type og bruksområde avgjør om det er en personbil (gruppe d) eller en varebil (gruppe c). Er du usikker på hvilken gruppe et konkret driftsmiddel hører hjemme i, er dette noe regnskapsføreren din bør bistå med å plassere riktig, siden feil gruppering kan gi feil avskrivningssats år etter år.

Hvorfor dette er viktigere enn det ser ut som

Det kan virke som en detalj å plassere en PC i riktig saldogruppe. Men fordi satsen gjelder år etter år, helt til driftsmidlet er avskrevet ut eller solgt, kan feil gruppering gi feil skattepliktig resultat i flere år på rad. For et lite AS med stram likviditet kan det bety en reell forskjell i hvor mye skatt som forfaller det enkelte året — og dermed hvor mye kontanter selskapet faktisk sitter igjen med til å reinvestere eller betale ut i lønn og utbytte.

Et tredje eksempel: bygninger avskrives enda saktere

For å sette PC-en og varebilen enda tydeligere i perspektiv, kan det være nyttig å se på en tredje type driftsmiddel: selve bygningen virksomheten holder til i, dersom selskapet eier den. Forretningsbygg havner i gruppe i, med en maksimalsats på bare inntil 2 prosent i året, mens andre bygningskategorier som hoteller og bevertningssteder i gruppe h ordinært har 4 prosent. Kjøper Fjellstad Bygg AS et lagerbygg til 4 millioner kroner i tillegg til varebilen, vil dette bygget avskrives med kun rundt 80 000 kroner det første året, mot 124 800 kroner for en varebil til drøyt en tiendedel av prisen. Dette illustrerer poenget enda tydeligere: jo lengre forventet økonomisk levetid, desto lavere sats, uavhengig av hvor mye driftsmidlet faktisk koster i utgangspunktet. En bygning som skal stå i femti eller hundre år, avskrives naturlig nok langt saktere enn en PC som er utdatert etter noen få år.

Hva om Ingrid og Sindre er usikre på gruppeplasseringen?

Er det tvil om hvilken gruppe et konkret driftsmiddel hører hjemme i — for eksempel om et nettbrett skal regnes som kontormaskin (gruppe a) eller om en spesialbygget tilhenger skal regnes sammen med varebilen den er tilpasset (gruppe c) — er dette noe regnskapsføreren bør avklare før driftsmidlet føres inn i saldooversikten. En feilplassering som ikke rettes opp, kan følge selskapet gjennom mange års skattemeldinger uten at noen oppdager det, helt til en eventuell kontroll stiller spørsmål ved satsen som er brukt.

Kort oppsummert - Norske skatteregler deler driftsmidler inn i saldogrupper (a til j), hver med sin egen maksimale avskrivningssats. - Kontormaskiner som PC-er havner i gruppe a med 30 % sats, mens varebiler havner i gruppe c med 24 % sats (30 % for nullutslipp varebil). - Forskjellen i sats reflekterer forskjellen i forventet økonomisk levetid — kontorutstyr blir fortere utdatert enn kjøretøy. - Personbiler, maskiner, inventar og verktøy havner som regel i den store restgruppen d, med 20 % sats. - Riktig gruppering er viktig fordi feil sats kan påvirke skattepliktig resultat år etter år, ikke bare i kjøpsåret.