Saksbehandlingstid i barnevernet: krav til svar og foreløpig svar
Barnevernet skal behandle saken din uten ugrunnet opphold, og loven setter ingen fast frist for når en søknad må være avgjort. Kan en henvendelse i en sak om enkeltvedtak ikke besvares innen en måned, skal du få et foreløpig svar. Egne, strengere frister gjelder for gjennomgang av bekymringsmeldinger og undersøkelser. Er du bekymret for saksbehandlingstiden i barnevernet, kan du purre, be om status og ta kontakt med statsforvalteren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om saksbehandlingstid i barnevernet
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneDet generelle kravet står i forvaltningsloven § 11 a. Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Det betyr at den ikke skal ligge uten grunn, men uttrykket sier ikke hvor mange dager som er akseptabelt. Hva som er rimelig, avhenger av sakens art og hvor mye som må undersøkes. En enkel sak skal gå raskere enn en sak som krever uttalelser fra skole og helsetjenester.
Forvaltningsloven gjelder også for barnevernet, jf. barnevernsloven § 12-1, så § 11 a er utgangspunktet når du har søkt om hjelp eller bedt om noe. Barnevernsloven har egne frister for noen deler av saken, og de går foran.
Foreløpig svar innen en måned
Hvis det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før henvendelsen kan besvares, skal barnevernstjenesten gi deg et foreløpig svar snarest mulig. Svaret skal si hvorfor henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig når du kan vente svar.
I saker som gjelder enkeltvedtak, er det en fast grense: kan henvendelsen ikke besvares innen en måned etter at den er mottatt, skal du få foreløpig svar. Et foreløpig svar kan bare unnlates hvis det er åpenbart unødvendig. Det er sjelden tilfellet når en familie venter på svar fra barnevernet.
Et foreløpig svar er ikke et vedtak, og det betyr ikke avslag. Du kan heller ikke klage på det. Men det gir deg en dato å forholde deg til, og noe å vise til hvis du må purre.
Egne frister for melding og undersøkelse
Når du ber barnevernet om hjelp, vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunn til å undersøke saken. Da gjelder fristene i barnevernsloven.
Barnevernstjenesten skal gjennomgå en melding snarest, og senest innen en uke etter at den er mottatt (§ 2-1). Den skal da vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelse, og om den krever umiddelbar oppfølging.
Undersøkelsen skal være avsluttet senest tre måneder etter at gjennomgangsfristen på en uke er utløpt. I særlige tilfeller kan tiden utvides til inntil seks måneder totalt (§ 2-2). Hva som er særlig, avgjør barnevernstjenesten ut fra sakens omfang. En lang saksbehandlingstid er ikke nok i seg selv.
Overholder kommunen ikke disse fristene, kan statsforvalteren ilegge kommunen mulkt (§ 17-6). Det gjelder bare fristene i § 2-1 og § 2-2, ikke den generelle plikten i forvaltningsloven.
Slik purrer du på svaret
Start med å notere datoen du sendte henvendelsen, og hva du ba om. Har du sendt den digitalt eller med post, ta vare på kvitteringen.
Når det har gått en måned uten svar, kan du sende en kort skriftlig purring. Be om to ting: en bekreftelse på at henvendelsen er mottatt, og et foreløpig svar med forventet svardato. Du kan også spørre hvilken fase saken er i, og hva barnevernstjenesten venter på. Barnevernstjenesten har veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11, og det omfatter å forklare deg reglene for saksbehandlingen.
Får du fortsatt ikke svar, kan du henvende deg til statsforvalteren, som fører tilsyn med kommunens barnevern. Du kan også ta saken opp med Sivilombudet. Ingen av disse kan avgjøre saken for deg, men de kan stille spørsmål til kommunen om hvorfor den tar tid.
Fatima venter på svar
Fatima Rahimi har en sønn på 15, Omar, som i perioder blir veldig utagerende. Hun sender 2. oktober en melding til barnevernstjenesten og ber om hjelp. Hun hører ingenting.
Barnevernstjenesten skulle ha gjennomgått henvendelsen innen en uke. Fatima vet ikke om den er gjennomgått. 5. november, da det har gått mer enn en måned, sender hun en e-post. Hun spør om meldingen er mottatt, om det er åpnet en undersøkelse, og når hun kan vente svar. Hun ber om foreløpig svar etter forvaltningsloven § 11 a.
Dagen etter ringer en saksbehandler. Meldingen ble gjennomgått 8. oktober, og undersøkelsen er satt i gang. Barnevernstjenesten beklager at hun ikke fikk beskjed. I tillegg får hun et skriftlig svar som sier at undersøkelsen skal være ferdig senest i begynnelsen av januar. Fatima har nå en dato, og hun vet at hun kan klage på det vedtaket hun til slutt får.
Hva du kan klage på
Selve ventetiden kan du ikke klage på, siden det ikke er truffet noen avgjørelse. Når barnevernstjenesten til slutt treffer et vedtak, for eksempel et avslag på hjelp, kan du klage på det til statsforvalteren innen tre uker. Gå inn på hvordan du klager på barnevernet til statsforvalteren hvis det blir aktuelt.
Hvis saken haster og barnets situasjon forverres mens du venter, kan du si fra til barnevernstjenesten om det og be om at den vurderes som akutt. Barnevernstjenesten skal vurdere om en melding krever umiddelbar oppfølging.
Kort oppsummert
- Barnevernet skal behandle saken uten ugrunnet opphold, men det finnes ingen fast frist for søknader.
- Kan en henvendelse i en vedtakssak ikke besvares innen en måned, skal du få et foreløpig svar.
- Meldinger skal gjennomgås innen en uke, og undersøkelser avsluttes innen tre måneder etter det, i særlige tilfeller seks.
- Du kan purre skriftlig, be om status og kontakte statsforvalteren eller Sivilombudet.
- Saksbehandlingstiden for en søknad til barnevernet er ikke i seg selv et vedtak du kan klage på, men vedtaket til slutt kan påklages.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.