Må saken ha vært i Høyesterett før jeg kan klage til EMD?
Normalt ja, i mange saker. Konvensjonssystemet forutsetter at du først har brukt de nasjonale rettsmidlene som er tilgjengelige og effektive, og i en domstolssak betyr det ofte at du har forsøkt å anke til Høyesterett. Hva som er et effektivt rettsmiddel i din sak, og om et nei fra Høyesteretts ankeutvalg er nok, må vurderes konkret. Norsk lov gir ikke svaret. Ta vare på alle avgjørelser og påberop konvensjonen i hver instans.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor Høyesterett kommer inn i bildet
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg er ikke en ankeinstans over norske domstoler. Systemet bygger på at landene selv skal ha anledning til å rette opp krenkelser. Derfor må du i utgangspunktet ha brukt de norske rettsmidlene før du klager til Strasbourg, og høyeste instans i Norge er Høyesterett.
Norske domstoler har også gode forutsetninger for å ta stilling til argumentet ditt. Menneskerettsloven § 2 gjør Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) til norsk lov, og § 3 sier at den går foran annen lovgivning ved motstrid. Høyesterett kan altså anvende konvensjonen direkte. Grunnloven § 92 forplikter dessuten statens myndigheter til å respektere og sikre menneskerettighetene.
Det er derfor et poeng å ta opp konvensjonsargumentet tidlig, ikke først i Høyesterett. Skjer det først på slutten, kan det bli spørsmål om du ga norske domstoler en reell mulighet til å vurdere det.
Hvordan veien til Høyesterett ser ut
Du kommer ikke automatisk til Høyesterett. For en sivil sak er Høyesterett ankeinstans for avgjørelser fra lagmannsrettene (tvisteloven § 30-1). Anke over dommer kan ikke fremmes uten samtykke, og samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett (§ 30-4). Avgjørelsen treffes av Høyesteretts ankeutvalg, og en nektelse krever enstemmighet.
I straffesaker er reglene tilsvarende. Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke fra ankeutvalget (straffeprosessloven § 323). Anke til lagmannsretten kan i en del saker også nektes fremmet (§ 321). Les også om hva som skjer når anken nektes fremmet.
Konsekvensen er at mange saker stopper i ankeutvalget, uten å bli behandlet av Høyesterett. Det betyr ikke at du har gjort noe galt. Loven om samtykke er lagt opp slik.
Er et nei fra ankeutvalget nok?
Dette er spørsmålet de fleste egentlig stiller. Svaret ligger ikke i norsk lov, men i hvordan konvensjonen og domstolens praksis tolkes. Å ha søkt samtykke og fått nei er normalt en del av å ha brukt veien i Norge, men en sikker regel for alle saker kan ikke gis her, og konvensjonens ordlyd er ikke gjengitt.
Det som kan sies med sikkerhet, er at du ikke bør hoppe over trinn for å spare tid. En klage der Norge ikke har fått prøvd saken i alle de instansene som var tilgjengelige, risikerer å bli avvist. Bruk heller ankemulighetene du har, og gjør dem skikkelig.
Når saken ikke har noen vei til Høyesterett
Ikke alle saker går gjennom tingrett og lagmannsrett. Mange begynner i forvaltningen eller i en nemnd. Her må du se på hvilke rettsmidler som finnes: klage til overordnet organ, domstolsprøving av vedtaket, eller begge deler. En klage til Diskrimineringsnemnda er ikke det samme som en domstolsbehandling. Les om nemnda eller domstolen. Grunnloven § 89 gir domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven eller landets lover å anvende beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet.
Er saken avgjort av tingretten og du ikke har anket, er den i utgangspunktet ikke ferdig behandlet i Norge. Da er det ikke aktuelt å gå til Strasbourg uten å først ha vurdert om anke er mulig.
Sigrun og kommunen
Sigrun saksøker kommunen etter et vedtak hun mener krenker retten til privatliv og hjem. Hun viser til både Grunnloven § 102 og EMK i stevningen. Tingretten gir kommunen medhold. Hun anker til lagmannsretten, som stadfester dommen. Deretter søker hun Høyesterett om samtykke til anke. Ankeutvalget nekter samtykke.
Sigrun har brukt alle trinnene og tatt opp konvensjonsargumentet hver gang. Hun har tre dommer og beslutninger med datoer. Det neste er å finne frister og krav hos domstolen i Strasbourg, og regne fra datoen for beslutningen. Hadde hun stoppet etter tingretten, ville hun ha stått med en sak som ikke var prøvd i norske ankeinstanser.
Hva du bør gjøre underveis
- Nevn EMK og Grunnloven tidlig og tydelig i hver instans.
- Anke når du kan, og ikke la fristene gå ut.
- Ta vare på alle dommer, beslutninger og dokumenter, med datoer.
- Skriv ned datoen for hver avgjørelse, så du kan regne ut fristen for en eventuell klage.
- Finn gjeldende krav hos domstolen før du bruker mye tid på selve klagen.
Kort oppsummert
- Hovedtanken er at norske domstoler skal få prøve saken først, og derfor må du normalt ha brukt de nasjonale rettsmidlene.
- I mange domstolssaker innebærer det et forsøk på anke til Høyesterett, som krever samtykke fra ankeutvalget.
- Om et nei fra ankeutvalget er nok, må vurderes konkret, og norsk lov svarer ikke på det.
- Påberop EMK og Grunnloven i alle instanser, så norske domstoler har fått vurdere argumentet.
- Ta vare på alle avgjørelser med datoer, siden fristen regnes fra den siste endelige avgjørelsen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.