Kan særkullsbarna kreve husleie av stemor som bor i fars hus?
Ikke uten videre. Stemoren kan bo i huset uten å betale det første året etter dødsfallet. Etter det kan arvingene i utgangspunktet kreve vederlag for det faren eide alene, men for felles bolig har hun vederlagsfri bruksrett så lenge det ikke er avklart hvem som skal overta den. Trekker skiftet ut, kan retten bestemme at hun skal betale. Alt dette gjelder bare hvis dere ikke har avtalt noe annet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva arveloven § 111 sier om bruk av boligen etter dødsfallet
Når faren dør, blir det han eide, til et dødsbo. Boet tilhører arvingene. Det er særkullsbarna (barna hans fra et tidligere forhold), eventuelle felles barn og stemoren selv, så langt hun har arverett. Før boet er delt, må noen bruke huset, og da gjelder arveloven § 111.
Hovedlinjen er enkel. Den gjenlevende beholder råderetten over egne eiendeler under skiftet uten å betale for det. Det første året kan ingen kreve vederlag (betaling) for at hun bruker det faren eide. Når det har gått ett år etter dødsfallet, kan det kreves vederlag for bruk av eiendeler som faren eide alene. Eide de noe sammen, kan det kreves vederlag svarende til farens andel. Alt dette gjelder bare hvis ikke noe annet er avtalt.
Paragrafen sier «ektefellen eller samboeren». En stemor som er samboer med faren, står dermed i samme stilling som en gift stemor når det gjelder bruk av eiendeler under skiftet. Skal hun også arve, er det en egen sak.
Hvorfor felles bolig ofte forblir gratis også etter ett år
Her tar mange feil, for ettårsregelen har et unntak som treffer akkurat denne situasjonen. Er det ved utløpet av det første året ikke avklart hvem som skal overta felles bolig og løsøre (ting som kan flyttes), har stemoren vederlagsfri bruksrett til dem helt til det er avklart. Hun kan altså bo videre uten å betale, selv om huset var farens alene.
Unntaket har to sikkerhetsventiler. Trekker skiftet ut, eller er det ellers åpenbart urimelig at bruksretten er vederlagsfri, kan retten bestemme at det skal betales for bruken. Loven sier ikke hvor lenge et skifte kan vare før det regnes som utdratt. Det må vurderes konkret, og svaret kan ikke leses ut av et bestemt antall måneder.
Retten kan dessuten frata henne råderetten over eiendelene hvis det er fare for at hun på en utilbørlig måte forsinker skiftet eller forringer boets krav. Det er en annen og strengere reaksjon enn husleie.
Hva som kan koste vederlag etter ett år
Det som ikke er felles bolig og løsøre, følger ettårsregelen rett fram. Det kan være en utleieleilighet faren eide alene, en hytte eller en tomt hun bruker. Etter ett år kan arvingene kreve vederlag for slik bruk, med mindre noe annet er avtalt.
Loven oppgir ingen sats. Vederlaget er en betaling for at hun bruker noe boet eier, og beløpet må dere bli enige om. Blir dere ikke det, er det retten som får spørsmålet.
Kravet tilhører boet, ikke det enkelte barn. Pengene går inn i boet og deles som arv. Stemoren får dermed selv sin del av det hun har betalt, så langt hun er arving.
Torunn og huset etter Henrik
Henrik døde i juni 2026. Paret hadde ektepakt med særeie, og huset, verdsatt til 4 200 000 kroner, var Henriks alene. Torunn (63) bor der fortsatt. Henrik har to barn fra første ekteskap, Marte og Jonas.
I september 2027, femten måneder etter dødsfallet, skriver Marte at Torunn må betale 12 000 kroner måneden. Det ville blitt 144 000 kroner i året. Torunn svarer at skiftet ikke er avklart, og at hun har vederlagsfri bruksrett til felles bolig til det er avgjort hvem som skal overta. Hun har rett i det, med mindre skiftet trekker ut eller retten finner det åpenbart urimelig.
Samme høst tar Torunn også i bruk hytta Henrik eide alene, og hun er der hele sommeren. Hytta er ikke felles bolig, og det er gått mer enn ett år. Marte og Jonas kan kreve vederlag for bruken på boets vegne, hvis de ikke har avtalt noe annet.
Veien ut av uenigheten
Husleie er sjelden den beste løsningen. Torunn kan kreve å overta huset etter reglene om å overta felles bolig. Huset var Henriks særeie (eiendel som ikke skal deles mellom ektefellene), og da har hun rett til å overta det hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet, jf. arveloven § 114. Hun betaler verdien. Er den høyere enn arven hennes, betaler hun mellomlegget til boet.
En annen vei er uskifte. Det krever at særkullsbarna samtykker, som forklart i uskifte med særkullsbarn. Da blir spørsmålet om vederlag borte, for hun overtar boet og eier det som en eier.
Til slutt kan alle bli enige om en skriftlig avtale. Skriv ned om hun skal bo gratis, betale et fast beløp eller flytte innen en frist. Ettårsregelen i § 111 gjelder med forbehold om det dere selv avtaler.
Kort oppsummert
- Stemoren kan bo i huset uten å betale det første året etter dødsfallet.
- Særkullsbarn kan kreve husleie av stemor for eiendeler faren eide alene først etter ett år, og bare hvis ikke noe annet er avtalt; for felles bolig og løsøre som ikke er avklart, er bruken vederlagsfri til det er avklart, med mindre skiftet trekker ut eller det er åpenbart urimelig.
- For felles bolig og løsøre har hun vederlagsfri bruksrett så lenge det ikke er avklart hvem som overtar.
- Retten kan bestemme vederlag hvis skiftet trekker ut eller gratis bruk er åpenbart urimelig.
- Overtakelse, uskifte eller en skriftlig avtale løser som regel saken bedre enn et krav om husleie.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.