Omstøtelse av gave fra uskiftebo: ettårsfristen for arvingene

Maryam finner en overføring hun aldri har hørt om før

Maryam ryddet i farens gamle dokumenter mens hun hjalp stemoren med å sortere skattepapirer for et helt annet formål, og fant ved en tilfeldighet kontoutskrifter fra en perm bakerst i en skuff som viste at stemoren tre år tidligere hadde overført 600 000 kroner til sin egen bror uten noen synlig anledning eller forklaring notert noe sted. Uskifteboet etter faren var på det tidspunktet verdt drøyt 2,3 millioner kroner, ifølge den oversikten stemoren selv hadde satt opp for familien, og beløpet utgjorde dermed over en fjerdedel av hele formuen på ett bilag. Verken Maryam eller broren hennes hadde blitt spurt om samtykke til overføringen, og ingen av dem hadde tidligere hatt noen anelse om at pengene var gitt bort i det hele tatt før Maryam tilfeldigvis snublet over papirene.

Omstøtelse gave uskifte frist: vilkårene etter arveloven § 23

Etter arveloven § 23 kan lengstlevende ikke uten samtykke fra arvingene gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Har lengstlevende gjort det likevel, og mottakeren forsto eller burde ha forstått at gaven brøt med regelen, kan hver av arvingene kreve gaven omstøtt, slik at mottakeren må tilbakeføre gavens verdi til boet. For Maryam handler saken derfor om to spørsmål som begge må besvares med ja for at kravet skal føre frem: sto beløpet på 600 000 kroner faktisk i misforhold til en formue på 2,3 millioner, og visste eller burde stemorens bror ha forstått at pengene ikke var hans å beholde uten videre.

God tro hos mottakeren kan stanse et krav som ellers virker opplagt

Nettopp spørsmålet om mottakerens gode tro er det som ofte avgjør slike saker. Har mottakeren verken kjent til uskifteformuens størrelse eller hatt noen grunn til å tro at gaven var problematisk, kan omstøtelse likevel mislykkes selv om beløpet objektivt sett var stort. Stemorens bror hevdet han trodde pengene var en helt normal gave fra en søster med god økonomi, uten noen anelse om at midlene egentlig tilhørte et uskiftebo med bindinger overfor stefarens egne barn. Maryam måtte derfor grave frem mer enn bare beløpets størrelse for å bygge en sak som faktisk holdt i retten, siden en dommer neppe ville dømt i hennes favør på grunnlag av summen alene.

Bevisene som fikk vekten til å tippe i Maryams favør

Det som til slutt talte mot broren, var en tekstmelding der stemoren skrev at «dette blir mellom oss, siden det egentlig ikke er greit å gjøre», en formulering som tydet på at begge visste at overføringen var problematisk. Uten en slik melding hadde saken vært langt vanskeligere å vinne, og kanskje endt med at broren fikk beholde pengene uten videre konsekvenser. Maryam lærte gjennom prosessen at omstøtelse sjelden avgjøres av beløpet alene, men av hva som faktisk kan dokumenteres om hva mottakeren visste eller burde ha forstått på selve overføringstidspunktet, ikke hva han hevder å ha trodd i ettertid.

Slik reiser du kravet, og hva det koster å prøve saken

Maryam sendte først et skriftlig krav direkte til onkelen om å tilbakeføre pengene, med en frist på tre uker til å svare, en henvendelse han avviste kontant uten noen nærmere begrunnelse. Deretter reiste hun søksmål mot ham innen ettårsfristen, regnet fra dagen hun faktisk fant kontoutskriftene, ikke fra da pengene opprinnelig ble overført tre år tidligere. En advokat bisto med stevningen for rundt 15 000 kroner i forberedende arbeid, en sum som ble lagt til kravet dersom Maryam vant frem i tingretten. Retten endte med å pålegge onkelen å tilbakeføre hele beløpet til boet, med henvisning nettopp til meldingen som viste at han forsto, eller i alle fall burde forstått, at noe var galt med overføringen allerede da den fant sted. Maryam fikk etter dette dekket sine saksomkostninger fra onkelen, i tillegg til at pengene kom tilbake til boet og dermed også kom broren hennes til gode ved den endelige fordelingen. Stemoren selv ble ikke part i søksmålet, siden kravet etter loven rettes mot den som mottok gaven, men forholdet mellom Maryam og stemoren har vært merkbart anstrengt i tiden etterpå, noe Maryam sier hun visste ville bli prisen for å forfølge saken. Lurer du på hvilke gaver en lengstlevende kan gi bort fra et uskiftebo uten at det i det hele tatt blir problematisk, er grensen normalt langt lavere enn folk tror.

Kort oppsummert

• Omstøtelse gave uskifte frist er ett år, regnet fra du fikk kunnskap om gaven, ikke fra da den faktisk ble gitt.
• Etter arveloven § 23 kreves det både at gaven sto i misforhold til formuen, og at mottakeren forsto eller burde forstått det.
• Kravet rettes mot mottakeren, som ved omstøtelse må tilbakeføre gavens verdi til boet, ikke bare en del av den.
• God tro hos mottakeren kan stanse et krav, selv når beløpet objektivt sett er stort sammenlignet med formuen.
• Skriftlig dokumentasjon på hva mottakeren visste, som meldinger eller e-poster, avgjør ofte utfallet mer enn beløpets størrelse alene.