Risikovurdering av vold og trusler: hva ansatte kan kreve å se
Som ansatt har du rett til å være med når arbeidsgiver kartlegger og vurderer risikoen for vold og trusler, og rett til informasjon om risikoen, tiltakene og rutinene. Risikovurderingen skal være skriftlig, og verneombudet skal tas med på råd når den lages. Loven sier ikke rett ut at hver enkelt ansatt kan kreve en kopi av hele dokumentet. Men du har krav på å få vite det som gjelder ditt arbeid, og verneombudet kan kreve å se vurderingen for sitt område.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Risikovurdering av vold og trusler: hva ansatte har rett til
Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A, som gjelder fra 1. januar 2026, gir de ansatte rettigheter på flere punkter når det gjelder risikovurdering av vold og trusler.
For det første skal kartleggingen og risikovurderingen gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter (§ 3A-2). Det er ikke nok at ledelsen lager den alene og legger den i en perm.
For det andre skal planene og tiltakene også lages i samarbeid med de ansatte (§ 3A-3).
For det tredje skal arbeidsgiver sørge for at de ansatte og deres representanter får nødvendig informasjon om (§ 3A-4):
- risikofaktorene for vold og trusler
- tiltakene og rutinene for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler
- rutinene for å varsle og rapportere vold og trusler
Vurderingen skal være skriftlig
Etter internkontrollforskriften § 5 skal virksomheten kartlegge farer og problemer, vurdere risiko og lage planer og tiltak for å redusere den. Dette punktet skal dokumenteres skriftlig. Det samme gjelder rutinene for å avdekke og rette opp brudd på reglene. Kravet om systematisk HMS-arbeid står også i arbeidsmiljøloven § 3-1.
Omfanget kan variere med hvor stor virksomheten er og hvor høy risikoen er. Forskriften krever at dokumentasjonen tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. En liten frisørsalong trenger ikke det samme dokumentet som et sykehus. Men en virksomhet der ansatte har jevnlig kontakt med publikum og kan bli utsatt for trusler, må ha noe skriftlig å vise til.
Hva du kan be om å se
Informasjonsplikten i § 3A-4 handler om innholdet: hva risikoen er, og hva som er gjort. Den gir deg rett til å få vite hvilke situasjoner som er vurdert som risikofylte i ditt arbeid, og hvilke tiltak som gjelder. Hvordan informasjonen gis, kan arbeidsgiver i utgangspunktet bestemme, for eksempel på et personalmøte, i en rutine på intranettet eller ved at du får lese den delen av vurderingen som gjelder din avdeling.
Det naturlige er å spørre lederen din konkret:
- Hvilke situasjoner i mitt arbeid er vurdert som risikofylte?
- Hvilke tiltak er bestemt, og hvem har ansvaret for dem?
- Når ble vurderingen sist oppdatert?
- Hva er rutinen for å melde fra om vold og trusler?
Får du ikke svar, eller blir du avvist med at dokumentet er «internt», er det verneombudet som er den naturlige veien videre.
Det kan også være at en del av vurderingen inneholder opplysninger om enkeltbrukere eller enkeltansatte, for eksempel om en pasient med kjent voldshistorikk. Da kan arbeidsgiver ha gode grunner til å begrense hvem som får lese akkurat den delen. Det fritar likevel ikke arbeidsgiver fra å gi deg den informasjonen du trenger for å jobbe trygt, som at du ikke skal være alene med en bestemt bruker.
Verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets rett til innsyn
Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet i sitt verneområde, også i det systematiske HMS-arbeidet (arbeidsmiljøloven § 6-2). Verneombudet skal også gjøres kjent med arbeidsulykker og tilløp til ulykker. I praksis betyr dette at verneombudet må få se risikovurderingen for sitt område. Uten den kan verneombudet ikke gjøre jobben sin.
Har virksomheten arbeidsmiljøutvalg (AMU), skal utvalget delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet og følge utviklingen i spørsmål om sikkerhet og helse (arbeidsmiljøloven § 7-2). Også AMU vil derfor ha et naturlig krav på å få se vurderingene.
Arbeidstilsynet kan kreve å se dokumentasjonen ved tilsyn, og kan gi pålegg hvis den mangler eller ikke er laget i samarbeid med de ansatte.
lærerne som ville se vurderingen
Dragana er lærer på en ungdomsskole med 40 ansatte. Det siste året har flere lærere blitt truet av elever, og én kollega ble dyttet ned en trapp. Dragana spør rektor om skolen har en risikovurdering av vold og trusler, og om hun kan se den.
Rektor svarer at vurderingen finnes, men at den er et internt lederdokument. Dragana tar saken opp med verneombudet, Henrik. Han viser rektor til at forskriften krever at vurderingen lages i samarbeid med de ansatte, og at verneombudet skal tas med på råd i HMS-arbeidet.
Rektor gir Henrik vurderingen. Den er fra 2023, laget før forskriftskapitlet kom, og lærerne har ikke vært med. Den sier ingenting om friminuttvakter eller om elever med kjent voldsrisiko. Rektor setter ned en gruppe med Henrik, to lærere og en assistent som lager en ny vurdering. Alle ansatte får en gjennomgang av risikoene og tiltakene på et fellesmøte. Dragana får se det som gjelder hennes trinn.
Kort oppsummert
- Risikovurderingen av vold og trusler skal lages i samarbeid med de ansatte og deres representanter.
- Ansatte har rett til nødvendig informasjon om risikoen, tiltakene og rutinene for å melde fra.
- Vurderingen og tiltakene skal være skriftlige etter internkontrollforskriften.
- Loven gir ikke uttrykkelig hver ansatt rett til kopi av hele dokumentet, men verneombudet skal tas med på råd og må få se vurderingen.
- Arbeidstilsynet kan gi pålegg hvis vurderingen mangler eller de ansatte ikke er tatt med.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.