Kan retten bestemme hvem som får barna på julaften?

Hva retten kan avgjøre

Når foreldre er uenige om samvær, kan hver av dem reise sak for retten, jf. barnelova § 56. Retten kan da fastsette hvor mye samvær det skal være og hvordan det skal fordeles. Barnelova § 43 sier at foreldre selv avtaler omfanget, og at «vanlig samværsrett» omfatter annenhver jule- og påskeferie og tre uker i sommerferien. Men retten er ikke bundet til å velge denne pakken. Den kan sette en annen fordeling hvis det er bedre for barnet.

Dommen kan derfor være svært konkret. Den kan si at barnet skal være hos faren fra 23. til 26. desember i partallsår, og hos moren i oddetallsår. Den kan også si at henting og levering skjer ved skolen eller på et bestemt klokkeslett. Retten kan sette vilkår, for eksempel krav om tilsyn dersom det er behov for det.

Hva retten legger vekt på

I avtale eller avgjørelse om samvær skal det ifølge § 43 legges vekt på best mulig samlet foreldrekontakt, barnets alder, tilknytning til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers. Hovedhensynet er hva som er best for barnet. Hvem som har feiret julaften før, eller hvem som ønsker det mest, er ikke i seg selv utslagsgivende.

Barnets mening er viktig. Barn som er fylt sju år, og yngre barn som kan danne seg egne synspunkter, skal få informasjon og anledning til å si sin mening før retten avgjør. Når barnet er tolv år, skal det legges stor vekt på det barnet mener, jf. barnelova § 31. En ung tenåring som sier at hun vil feire julaften hos moren fordi alle søskenbarna er der, blir hørt. Barnet bestemmer likevel ikke alene.

Mekling først

Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før de kan reise sak om foreldreansvar, bosted eller samvær, jf. barnelova § 51. Meklingen er gratis, og dere får en attest. Gyldig meklingsattest er et vilkår for å reise sak etter § 56, bortsett fra når en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn.

Mekling er også et sted der dere kan finne en løsning på jul uten å gå til retten. Mange kommer til enighet der, og kan få avtalen gjort tvangskraftig hos statsforvalteren etter barnelova § 55. Les mer om dette i artikkelen om å gjøre en samværsavtale tvangskraftig.

Kan retten nå å avgjøre før jul

Sjelden. Domstolene skal påskynde saker som gjelder barn, men en sak tar normalt flere måneder fra den reises til dom. Begynner uenigheten i november, rekker den neppe å bli avgjort før jul. Retten kan likevel ta en midlertidig avgjørelse om samvær på krav fra en av partene, jf. barnelova § 60, også før selve saken er reist hvis det er særlige grunner. Den kan gjelde for en viss tid eller til saken er endelig avgjort. Retten må da vurdere om det er hastverk, og om den andre skal få uttale seg.

I praksis lønner det seg å ta opp julefordelingen tidlig, gjerne på sensommeren, så det er tid til mekling og eventuelt en midlertidig avgjørelse. Er dere uenige om fordelingen av jul og andre ferier i bredere forstand, finner dere mer i artikkelen om uenighet om ferie og høytider.

Hva en dom betyr videre

Er samværet fastsatt i dom, er det bindende, og den som ikke følger det, kan møte tvangsbot dersom den andre krever det. Det er egne regler om hvordan en forelder kan kreve at samvær som er fastsatt, blir gjennomført. Endringer i dommen krever ny avtale eller ny avgjørelse. Retten kan også gjøre praktiske endringer for å legge til rette for gjennomføringen, som å endre tiden for henting og levering.

Hvis barnet vokser og ønsker noe annet, kan foreldrene bli enige om å endre ordningen, men uten en slik avtale står dommen ved lag.

Amir, Hanne og julaften hvert år

Amir og Hanne har sønnen Oskar på åtte år. De har gått fra hverandre, og Oskar bor hos Hanne. Amir ønsker julaften hvert år, fordi hans familie samles da. Hanne vil beholde den tradisjonen hun har hatt med Oskar. De møter til mekling i september, men blir ikke enige.

Amir reiser sak. Retten innhenter uttalelse fra barnet, som har sagt at han liker begge steder. Retten fastsetter at Oskar skal være hos Amir julaften og første juledag i partallsår og hos Hanne i oddetallsår, og at resten av juleferien fordeles motsatt. Dommen blir bindende for begge.

Kort oppsummert

• Retten kan fastsette hvem som får barnet på julaften, og i hvilke år.
• Avgjørelsen bygger på hva som er best for barnet, og barnets mening skal tas med.
• Dere må ha meklingsattest før dere kan reise sak.
• En vanlig sak rekker sjelden å bli avgjort før jul, men retten kan ta en midlertidig avgjørelse.
• Å bli enige i mekling er ofte raskere og kan gjøres tvangskraftig.