Har jeg rett til innsyn i alle dokumentene i saken min?
Ja, som part i en sivil sak har du rett til innsyn i saksdokumentene: prosesskriv, rettsbøker, rettsavgjørelser og andre dokumenter i saken din. Du kan kreve kopi eller få dokumentene tilsendt elektronisk. Unntaket er rettens interne dokumenter, som du ikke har krav på å se. Retten kan også holde tilbake opplysninger som må skjules for å beskytte et vitne. Reglene står i tvisteloven § 14-1.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Innsyn i saksdokumentene: hva du kan se
Innsynsretten gjelder alt som ligger i domstolens sak, og ikke bare det du selv har levert. Loven nevner prosesskriv (stevning, tilsvar og andre skriftlige innlegg fra partene), rettsbøker (protokollene fra rettsmøtene), rettsavgjørelser og «andre dokumenter i saken». Det siste dekker blant annet vedlegg og bevis som motparten har sendt inn.
Innsyn betyr at du kan se dokumentene hos domstolen. Du kan også forlange kopi eller få dem tilsendt elektronisk. Du trenger ikke begrunne hvorfor du vil se dem. Er du part, er det nok.
Opptak av forklaringer fra hovedforhandlingen regnes som en del av rettsboken. Partene har samme rett til utlån av opptaket som til innsyn i rettens øvrige saksmateriale (tvisteloven § 13-7 fjerde ledd). Den som selv har forklart seg, har samme rett til å få låne sitt eget opptak.
Innsynsretten er det du kan falle tilbake på når du mener at noe mangler hos deg, eller når du vil ha kopi av hele saken.
Det du ikke får se: rettens interne dokumenter
Etter § 14-1 annet ledd gjelder ikke innsynsretten for rettens interne dokumenter. Det er arbeidsmateriale som dommerne bruker internt, for eksempel egne notater og utkast. Poenget er at dommerne skal kunne tenke og drøfte fritt før de avgjør saken. Det som er sendt ut til partene, eller som er ført inn i rettsboken, er ikke internt.
Det finnes et annet unntak. Retten kan skjerme enkelte opplysninger om et vitne. Dersom vitnet eller noen vitnet står nær kan bli utsatt for et lovbrudd som krenker liv, helse eller frihet, eller for et vesentlig velferdstap, kan rettens leder bestemme at bopel eller arbeidssted bare opplyses skriftlig til retten (§ 24-8 annet ledd). Det samme kan gjelde der et vitne har sperret adresse i folkeregisteret, fiktiv identitet eller skjult adresse etter barnevernsloven (§ 24-8 tredje ledd). Innsynsretten gjelder ikke så langt det er nødvendig for å ivareta formålet med en slik beslutning. Retten kan likevel ikke skjerme opplysningene hvis det gir vesentlige betenkeligheter for en parts mulighet til å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis.
Er du under 18 år?
Mindreårige parter over 15 år har samme innsynsrett som voksne parter. For parter under 15 år er regelen annerledes. De kan gis innsyn når alder og modenhet tilsier det, men de skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.
Dette er mest aktuelt i saker som gjelder barn, for eksempel barnefordeling, der barnet selv kan være part. Innsynsretten for barn under 15 år er altså ikke en rett i vanlig forstand, men noe retten vurderer i hvert tilfelle.
Når andre enn partene kan få innsyn
Den som har et begrunnet behov i egen rettsstilling, har samme rett til innsyn som partene (§ 14-1 tredje ledd). Det kan være en person som ikke er part i saken, men som blir direkte påvirket av utfallet og derfor trenger å vite hva som står i dokumentene. Behovet må kunne begrunnes, og det er ikke nok at saken virker interessant.
Allmennheten har en egen og snevrere innsynsrett etter § 14-2. Den omfatter rettsbøker, rettsmeklingsprotokoller, rettsavgjørelser og sakskostnadsoppgaver, og i muntlig behandlede saker også sluttinnlegg og enkelte andre dokumenter. Utenforstående får altså ikke se hele saksmappen.
Sanna mangler motpartens vedlegg
Sanna Aasen har saksøkt en snekker for mangler ved et terrassebygg. Dagen før planmøtet oppdager hun at hun ikke har mottatt de fire bildene som snekkeren skal ha lagt ved tilsvaret sitt. Hun ringer til tingretten og ber om kopi av alle dokumentene som er kommet inn siden stevningen.
Dommerfullmektigen sender henne tilsvaret med vedlegg og rettens beslutning om planmøtet elektronisk samme dag. Sanna ber også om å få se rettens egne notater fra forberedelsen. Det får hun ikke. Notatene er rettens interne dokumenter, og innsynsretten gjelder ikke for dem.
I dette eksemplet fungerer innsynsretten slik loven er ment. Sanna får alt som er kommet inn fra partene og alt som er sendt ut fra retten, men ikke det som bare er dommerens arbeidspapirer.
Slik ber du om innsyn
Du ber om innsyn ved å kontakte tingretten der saken ligger, helst skriftlig, med saksnummeret. Oppgi hva du vil ha. Du kan be om hele saken eller bare enkelte dokumenter, og du kan velge om du vil ha kopi eller få dem sendt elektronisk.
Får du avslag, er det retten som har avgjort at dokumentet er internt eller skjermet. Be i så fall om at begrunnelsen skrives ned, slik at du kan ta stilling til om du vil gå videre. Reglene for tvist om innsyn står i tvisteloven kapittel 14, og du kan lese hele loven på tvisteloven. Selve bestemmelsen finner du i § 14-1.
Innsynsretten gjelder også rettsboken. Vil du vite hva som skjer i forliksrådet før en sak eventuelt går videre, kan du lese hva som skjer i forliksrådet.
Kort oppsummert
- Som part har du rett til innsyn i prosesskrivene, rettsbøkene, avgjørelsene og andre dokumenter i saken din (tvisteloven § 14-1).
- Du kan kreve kopi eller få dokumentene sendt elektronisk.
- Rettens interne dokumenter er unntatt, og retten kan skjerme enkelte opplysninger om vitner.
- Parter over 15 år har samme rett som voksne. Parter under 15 år kan få innsyn etter en vurdering av alder og modenhet.
- Har du ikke selv rett som part, kan du likevel få innsyn om du har et begrunnet behov i egen rettsstilling.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.