Har vi rett til hjelp fra barnevernet når vi selv ber om det?
Ja, dere kan be barnevernet om hjelp selv, og barnet har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene er oppfylt. Vilkåret for hjelpetiltak er at barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen. Barnevernstjenesten vurderer henvendelsen og kan undersøke saken før den bestemmer seg. Får dere avslag, er det et vedtak som kan påklages til statsforvalteren innen tre uker.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnet har rett til hjelp når vilkårene er oppfylt
Barnevernsloven § 1-6 gir barn rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt. Det er barnet som har rettigheten, men det er som regel foreldrene som ber om hjelpen på vegne av barnet. Ungdom kan også ta kontakt selv.
For hjelpetiltak står vilkårene i § 3-1. Barnevernstjenesten skal tilby og sette i verk hjelpetiltak når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen, eller fordi barnet selv setter utviklingen sin i fare. Når vilkåret er oppfylt, er det en plikt for kommunen å hjelpe.
Retten gjelder nødvendige tiltak. Dere har ikke krav på et bestemt tiltak, som avlastning hver helg eller en bestemt støttekontakt. Barnevernstjenesten velger tiltak, men tiltaket må være egnet til å møte barnets og familiens behov. Det skal bidra til positiv endring.
Hva barnevernet ser etter når dere selv ber om hjelp
Mange foreldre er redde for å ta kontakt, fordi de tror det kan føre til at barnet blir tatt fra dem. Det er sjelden slik. Den vanligste følgen av en barnevernssak er hjelpetiltak i hjemmet, og at foreldrene selv ber om hjelp, viser at de ser barnets behov.
Barnevernstjenesten må likevel finne ut om vilkåret er oppfylt. Den kan gjøre det gjennom samtaler, eller gjennom en undersøkelse etter de samme reglene som når andre har meldt bekymring. Undersøkelsen skal være ferdig innen tre måneder etter at barnevernet har gått gjennom henvendelsen, og den kan forlenges til seks måneder i særlige tilfeller.
Det barnevernet ser på, er blant annet:
- hva barnet trenger, ut fra alder og utvikling
- hva foreldrene klarer selv, og hva de trenger hjelp til
- om andre tjenester i kommunen kan gi hjelpen, for eksempel helsestasjonen, PPT eller NAV-kontoret
- hva barnet selv mener
Hjelpen kan også komme fra andre steder enn barnevernet. Er behovet knyttet til barnets sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan det for eksempel være helse- og omsorgstjenesten som har ansvaret. Barnevernstjenesten kan da hjelpe dere med å komme i kontakt med riktig tjeneste.
Slik ber dere barnevernet om hjelp selv
Dere kan ringe, skrive eller møte opp hos barnevernstjenesten i kommunen der barnet bor. Noen kommuner har eget skjema for søknad om hjelpetiltak. Det er ikke nødvendig, men en skriftlig henvendelse gjør det lettere å dokumentere hva dere ba om og når.
Skriv konkret. Fortell
- hva som er vanskelig i hverdagen
- hvordan det påvirker barnet
- hva dere har prøvd selv
- hva slags hjelp dere tror kan virke
Er det noe dere ikke vil ha, kan dere også si det. Hjelpetiltak bygger på samtykke, og barnevernstjenesten må finne noe dere kan godta.
Kjersti ber om avlastning
Kjersti er alene med sønnen Noah på ni år. Noah har ADHD og sover dårlig, og Kjersti jobber turnus. Etter et halvt år med lite søvn tar hun kontakt med barnevernstjenesten og ber om avlastning én helg i måneden.
Barnevernstjenesten starter en undersøkelse 3. februar. Den snakker med Kjersti, Noah og skolen. Skolen forteller at Noah fungerer greit, men er sliten mandager. 28. april vedtar barnevernstjenesten et tiltak, men det er ikke avlastning. Noah får en støttekontakt fire timer i uka, og Kjersti får tilbud om veiledning.
Kjersti mener støttekontakt ikke løser hovedproblemet, som er at hun aldri får sove gjennom en helg. Hun klager innen tre uker og legger ved en uttalelse fra fastlegen om at hun er utslitt.
Barnevernstjenesten går gjennom saken igjen. Uttalelsen fra fastlegen er ny informasjon, og den endrer vedtaket selv. Noah får avlastning én helg i måneden i tillegg til støttekontakten. Saken går dermed aldri videre til statsforvalteren. Hadde barnevernstjenesten holdt fast på vedtaket, ville statsforvalteren ha vurdert om tiltaket var egnet for Noah og familien.
Hvis barnevernet sier nei
Et avslag på en søknad om hjelpetiltak er et enkeltvedtak (en avgjørelse som gjelder rettighetene til en bestemt person). Det samme gjelder en henleggelse etter undersøkelse, jf. § 2-5. Vedtaket skal begrunnes. Det skal gå frem hvilke opplysninger og faglige vurderinger det bygger på, og hva barnet mener.
Etter barnevernsloven § 12-9 kan vedtaket påklages til statsforvalteren. Klagefristen er tre uker fra dere fikk vedtaket. Klagen sendes til barnevernstjenesten, som kan endre vedtaket selv. Gjør den ikke det, sender den saken til statsforvalteren.
Statsforvalteren kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder valg mellom flere forsvarlige tiltak, skal statsforvalteren legge vekt på det kommunale selvstyret. Klagen står derfor sterkest når dere viser at barnet har et særlig behov som barnevernet har oversett, eller at tiltaket som er tilbudt, ikke er egnet.
Har barnet behov for langvarige og koordinerte tjenester fra flere steder, har barnet også rett til en individuell plan. Avgjørelser om individuell plan kan også påklages til statsforvalteren.
Kort oppsummert
- Dere kan be barnevernet om hjelp selv, og barnet har rett til nødvendige tiltak når vilkårene er oppfylt.
- Vilkåret er at barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen.
- Dere har ikke krav på et bestemt tiltak, men tiltaket må passe barnets og familiens behov.
- Avslag er et vedtak som kan påklages til statsforvalteren innen tre uker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.