Har jeg rett til å ha barnet på bursdagen dets?
Nei. Loven gir ingen av foreldrene rett til å ha barnet på bursdagen, og barnets bursdag er ikke nevnt i definisjonen av vanlig samvær. Hvem som har barnet den dagen, følger av samværsavtalen eller dommen og samværsrytmen som gjelder. Vil en av dere ha barnet akkurat på bursdagen, må dere bli enige om det. Mange ordner det ved å feire to ganger eller ved å invitere hverandre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om barnets bursdag
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneBarnelova § 43 gir den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos, rett til samvær med barnet, og sier hva «vanlig samværsrett» betyr: en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Fødselsdager, morsdag, farsdag og andre merkedager er ikke nevnt. Det finnes ikke en særregel som gir en forelder dagen eller en fast andel av den.
Det betyr at bursdagen følger rytmen på samme måte som en hvilken som helst annen dag. Faller den på en dag da barnet er hos bostedsforelderen, er barnet der. Faller den på en samværshelg, er barnet hos samværsforelderen. Dere har ikke plikt til å bytte, men heller ikke noe forbud mot det.
Hva dere kan avtale selv
Siden loven tier, er det avtalen som teller. Mange foreldre skriver inn at barnet feirer bursdagen annethvert år hos den ene og den andre, eller at barnet er hos samværsforelderen på bursdagskvelden hvert år og hos bostedsforelderen på selve dagen. Andre skriver at begge kan komme til selskapet.
Det som fungerer, avhenger av barnets alder. Små barn husker dagen og stemningen, og for dem kan det være fint at begge foreldre er til stede i en kort stund. Større barn har egne venner de vil feire med, og da er det mer naturlig å legge selskapet til den ene foreldrenes hjem. Foreldrene skal ifølge barnelova § 31 høre hva barnet har å si, og fra tolv år skal barnets mening telle tungt.
Slik kan dere dele på bursdagen
Det finnes noen vanlige løsninger. Den første er at barnet feirer med familien to ganger, én hos hver forelder, uavhengig av hvilken dag som har samvær. Det passer for barn som liker å feire med slekten på begge sider. Den andre er å veksle: pappa i partallsår, mamma i oddetallsår. Den tredje er at foreldrene feirer sammen, hvis de klarer det. Det blir ikke noe hyggelig for barnet hvis stemningen er dårlig, så bruk heller en av de to andre.
Noen foreldre avtaler også at den som ikke har barnet på selve dagen, ringer eller har en kort video, og at gaver leveres i forkant. Slikt kan skrives rett inn i samværsavtalen. Praktiske eksempler på hvordan samværsavtaler kan se ut, finnes i artikkelen om praktisk samværsplanlegging.
Hvis dere ikke blir enige
Hvis foreldrene er uenige, finnes det ingen regel som avgjør hvem som får dagen. Ingen av dere kan hente barnet på skolen for å feire med det, hvis avtalen sier at barnet er hos den andre. Bostedsforelderen kan heller ikke avvise samvær som er avtalt, fordi det er bursdag. Dere må ta samtalen om det i god tid.
Skal samværet ikke kunne gjennomføres som fastsatt, skal den andre forelderen få melding i rimelig tid på forhånd. Det gjelder også om den ene må bytte en samværsdag på grunn av barnets bursdagsselskap. Kan dere ikke løse det, kan dere ta uenigheten til familievernet i mekling. Er avtalen tvangskraftig, står den sterkere hvis noen bryter den, jf. barnelova § 55.
Retten kan fastsette samvær i detalj, men en enkelt bursdag er sjelden grunn nok til å reise sak. Domstolen ser på hva som er best for barnet, og mekling er et bedre sted å løse den slags.
Foreldrenes egne dager og andre merkedager
Det som gjelder for barnets bursdag, gjelder også for farsdag, morsdag, foreldrenes egne bursdager, konfirmasjon og skoleavslutninger. Loven nevner ingen av dem, og avtalen avgjør. Mange skriver en generell setning: «Barnet er hos den som det følger av rytmen, men foreldrene kan bytte dager ved merkedager når begge er enige.» Det gir rom til å tilpasse uten å måtte skrive nytt hver gang.
Når barnet blir ungdom, vil det ofte selv velge hvordan det vil feire. Barnet skal få økt selvråderett fram til 18 år, jf. barnelova § 33, og en femtenåring vil ofte ha et eget syn på om hun vil feire hjemme, hos venner eller med begge foreldrene samtidig.
Linda, Peter og bursdagen på en torsdag
Linda og Peter har datteren Emilie, som fyller sju. Emilie bor hos Linda og er hos Peter annenhver helg. Bursdagen faller på en torsdag. Samværsavtalen nevner ikke bursdager. Peter vil gjerne at Emilie kommer til ham.
Linda svarer at Emilie har invitert klassen til selskap hos henne på lørdagen, og at hun vil at Emilie skal ha et rolig familiemåltid på selve dagen. De blir enige om at Peter får komme på middag hos Linda torsdag, mens Emilie feirer sammen med Peters familie søndagen etter, ved at Peter henter henne en time tidligere enn vanlig. Neste år bytter de. De noterer avtalen i en felles kalender.
Kort oppsummert
- Loven gir ingen av foreldrene rett til å ha barnet på bursdagen.
- Bursdagen følger samværsavtalen eller den vanlige rytmen, og vanlig samværsrett nevner den ikke.
- Foreldre kan avtale to feiringer, veksling mellom årene eller fellesfeiring, og skrive det inn i avtalen.
- Barnets mening skal høres, og fra tolv år veier den tungt.
- Uenige foreldre kan ta uenigheten til mekling.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.