Reparatøren sier tingen ikke lønner seg å fikse – må jeg betale?
Står prisen for reparasjonen i misforhold til det tingen er verd i reparert stand, skal verkstedet si fra før de begynner. Gjør de ikke det, og du ellers ikke hadde bestilt, kan de ikke kreve mer enn om du hadde sagt nei. De kan likevel kreve dekket kostnader så langt det er rimelig, men til sammen ikke mer enn det arbeidet er verdt for deg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Verkstedets plikt til å fraråde
Når du leverer en ting til reparasjon, har verkstedet en plikt som mange ikke kjenner til. Etter håndverkertjenesteloven § 7 må verkstedet si fra hvis de, før avtalen er inngått eller arbeidet er begynt, må anta at prisen vil stå i misforhold til det tingen er verd i reparert stand. Det samme gjelder hvis de må anta at tjenesten ellers ikke vil være til rimelig nytte for deg.
Plikten gjelder også underveis. Oppdager verkstedet at prisen blir betydelig høyere enn du måtte vente, eller får de grunn til å tvile på om du fortsatt vil ha reparasjonen, skal de kontakte deg. Får de ikke tak i deg, skal de stanse arbeidet hvis det antas å være i din interesse.
Dette er en plikt til å orientere. Verkstedet kan ikke nekte å utføre en reparasjon du vil ha, bare fordi den ikke lønner seg. Valget er ditt, men du skal ha grunnlaget for å velge.
Hva «ikke lønner seg» betyr
Loven bruker ordene «i misforhold til det tingen er verd i reparert stand». Det er verdien etter reparasjon som teller, ikke hva du en gang betalte. En ti år gammel vaskemaskin kan ha en brukt verdi på 1 500 kroner selv om den fungerer. Koster reparasjonen 3 800, er forholdet skeivt.
Loven setter ingen fast prosent. Det viktigste er om en fornuftig kunde ville valgt reparasjon hvis hun kjente begge tallene. Skal en gammel skinnjakke repareres for mer enn jakka kunne vært solgt for, kan det likevel gi mening for eieren, for eksempel fordi den er et minne eller vanskelig å erstatte. Derfor har verkstedet plikt til å si fra, mens du velger.
Den andre delen av regelen, at tjenesten ikke blir til rimelig nytte, fanger opp situasjoner der reparasjonen teknisk går bra, men ikke løser problemet. Det gjelder for eksempel hvis verkstedet vet at en annen del snart vil svikte, eller at tingen uansett ikke kan brukes til det du skal.
Hva verkstedet kan kreve når de ikke sa fra
Har verkstedet ikke orientert deg eller stanset arbeidet slik § 7 krever, gjelder § 8. Hvis det må antas at du ellers ikke hadde bestilt reparasjonen, eller hadde avbestilt den, kan verkstedet ikke kreve mer enn de kunne ha krevd om du faktisk hadde latt være å bestille eller avbestilt.
Spørsmålet er hva som er mest sannsynlig, og det er ikke nok at verkstedet påstår at du ville ha gjort det likevel. Her teller det du sier og gjør. Har du protestert tidlig, og kan du vise til at tingen var billig å erstatte, står du sterkere.
Deretter følger en justering i andre ledd. Kostnader som ikke dekkes etter første ledd, kan verkstedet likevel kreve dekket så langt det er rimelig. Samlet betaling kan likevel ikke overstige verdien arbeidet har for deg. Har reparasjonen gjort tingen verd 1 800 kroner, er det i praksis taket.
Skal du ha en forundersøkelse, for eksempel at verkstedet feilsøker, må du bare betale for den hvis det ble opplyst på forhånd. Det følger av § 34.
Når du må betale likevel
Du må betale uten fradrag i flere situasjoner. Hvis verkstedet faktisk sa fra, og du sa ja til å fortsette, har du bestilt med åpne øyne. Det samme gjelder hvis det er klart at du ville fått reparert tingen selv om du kjente tallene, for eksempel en gave fra en som er død, eller en ting som ikke finnes lenger. Hvis prisen aldri var i misforhold til verdien, kommer ikke regelen inn.
Johan og den bærbare pc-en
Johan Haugen leverer en sju år gammel bærbar pc med knust skjerm til et verksted. Han sier ingenting om hva han tror den er verd. Verkstedet sier «vi fikser den» og gir ingen pris. Tre dager senere får han en regning på 3 800 kroner for skjerm og arbeid.
Samme modell, i brukt stand, selges for rundt 1 800 kroner. Verkstedet kjente modellen og alderen, og måtte forstå at prisen sto i misforhold til verdien. De skulle ha ringt før de bestilte skjermen. Johan sier at han ville kjøpt en brukt maskin i stedet, og at han ville sagt nei hvis han hadde fått vite prisen.
Etter § 8 kan verkstedet ikke kreve mer enn om Johan hadde avbestilt før arbeidet. De kan dermed ikke kreve full regning. De kan kreve rimelige kostnader, for eksempel for skjermen de allerede har bestilt, men samlet ikke mer enn det arbeidet er verdt for Johan, som ligger rundt 1 800 kroner.
Slik forholder du deg til regningen
Reager raskt. Har du fått en spesifisert regning, er du etter § 36 bundet av prisen som står oppført, hvis du ikke innen rimelig tid sier fra at du ikke godtar den. Det gjelder likevel ikke når en lavere pris følger av avtalen eller prisen er urimelig. Send en skriftlig innsigelse som forklarer at verkstedet ikke ga beskjed etter § 7 og viser til § 8.
Ligger tingen hos verkstedet, kan de holde den tilbake til de har fått det de kan kreve. Vil du ha den ut mens saken pågår, kan du betale den delen du mener verkstedet kan kreve, og si skriftlig at resten betales under protest. Da kan du kreve tilbake det overskytende senere. Kommer dere ikke til enighet, kan Forbrukertilsynet mekle.
Kort oppsummert
- Verkstedet skal si fra før arbeidet starter hvis reparasjonen ikke lønner seg i forhold til tingens verdi etter reparasjon.
- Plikten gjelder også underveis, hvis prisen blir betydelig høyere enn du måtte vente.
- Sier de ikke fra, og du ellers ikke hadde bestilt, kan de ikke kreve mer enn om du hadde sagt nei eller avbestilt.
- Verkstedet kan likevel kreve rimelige kostnader, men samlet ikke mer enn arbeidet er verdt for deg.
- Protester skriftlig og raskt mot regningen, for ellers kan du bli bundet av den.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.