Får jeg reisefradrag hvis arbeidsgiveren dekker billetten?
Hvis arbeidsgiveren besørger reisen eller dekker kostnaden din, får du ikke reisefradrag for de samme reisene. Forskriften gir fradrag for egenandelen du selv betaler, begrenset til det du ellers ville fått. Dekker arbeidsgiveren bare en del av billetten, kan du kreve fradrag for resten. Hvordan det er regnet skattemessig, avhenger også av om dekningen er skattefri.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: ikke fradrag for det arbeidsgiver dekker
Reisefradrag er til for å kompensere en utgift du selv har. Skatteloven § 6-44 gir fradrag etter forskrift. I forskriften (FSFIN § 6-44-1 tredje ledd) står det at det ikke gis fradrag for arbeidsreiser som arbeidsgiver besørger. Det gis likevel fradrag for betalt egenandel der arbeidsgiver besørger transport, begrenset opp til fradrag etter de vanlige reglene i første og andre ledd.
Når arbeidsgiveren kjøper månedskortet ditt eller betaler billetten, er det altså ikke du som har utgiften. Da får du heller ikke fradrag. Det ville vært en dobbel fordel.
Forskriften forklarer ikke ordet «besørger» nærmere. Typiske tilfeller er en bedriftsbuss, en felles bil som arbeidsgiver stiller til rådighet, eller at arbeidsgiver kjøper kollektivkortet til deg. Får du hele beløpet refundert, har du heller ingen egen utgift å få fradrag for. Det er et naturlig utgangspunkt at reisen da er dekket av arbeidsgiver.
Dekker arbeidsgiveren bare deler av billetten?
Hvis arbeidsgiveren betaler halve årskortet, betaler du resten selv. Den delen er egenandelen din, og den kan gi fradrag. Fradraget kan ikke bli større enn det du ville fått etter de vanlige reglene, altså kilometersats ganger avstand og dager.
Egenandelen setter altså en øvre grense. Du kan ikke ta et fradrag på mer enn det du har betalt selv. Bunnbeløpet på 12 000 kroner gjelder etter ordlyden i loven det samlede fradraget, så en liten egenandel gir sjelden fradrag i praksis.
Skattefritt eller skattepliktig?
En annen side av saken er om det arbeidsgiveren dekker, er skattepliktig inntekt for deg. Forskriften sier at klassifiseringen av reisen som arbeidsreise eller yrkesreise legges til grunn både for fradragsreglene og for reglene om skattlegging av dekning av reisekostnader. Reglene i forskriften endrer ikke skattefritaket for visse reiser til og fra hjemmet etter skatteloven § 5-15 (FSFIN § 6-44-15).
Hva som er skattefritt og hva som er skattepliktig, er en egen sak, forklart i artikkelen om når arbeidsgiver betaler reisen til jobb. Det reisefradraget bygger på, er at du selv har båret kostnaden for reisen.
Leila
Leila bor 40 kilometer fra arbeidsplassen og reiser med tog 200 dager i året. Årskortet koster 28 800 kroner. Arbeidsgiveren betaler halvparten, og Leila betaler 14 400 kroner selv.
Etter vanlige regler ville fradraget bygget på 80 kilometer per dag ganger 200 dager, altså 16 000 kilometer. Med en sats på 1,90 kroner per kilometer (satsen settes hvert år) blir det 30 400 kroner. Fordi arbeidsgiveren besørger halvparten, kan hun bare kreve fradrag for egenandelen på 14 400 kroner. Etter bunnbeløpet på 12 000 kroner står hun igjen med 2 400 kroner.
Hadde arbeidsgiveren dekket hele kortet, ville Leila ikke hatt noe å kreve fradrag for. Hadde egenandelen vært 6 000 kroner, ville hun heller ikke fått fradrag, fordi beløpet ligger under bunnbeløpet.
Ferge og bom
Arbeidsgiveren kan også dekke ferge- eller bomutgifter. Da gjelder samme prinsipp: Du får fradrag bare for det du selv har betalt. Kostnader til ferge og bom har egne vilkår i forskriften, som er omtalt i en egen artikkel om fradrag for bompenger og ferge.
Ta vare på kvitteringer, lønnsslipper som viser trekk eller refusjon, og avtalen med arbeidsgiveren. Skatteetaten kan be om dokumentasjon på hva som er dekket og hva du selv har betalt.
Arbeidsgiver dekker bare deler av året
Ordningen kan gjelde bare en del av året. Hvis arbeidsgiveren kjøpte kollektivkort for deg fra 1. september, kan du ikke få reisefradrag for de dagene etter det. For månedene før regnes reisene etter vanlige regler, og du kan kreve fradrag for dem som om ordningen ikke fantes.
Du må derfor dele året i perioder. For hver periode ser du om arbeidsgiveren besørget reisen eller ikke, og regner dagene og avstanden deretter. Dagene regnes med de vanlige reglene om faktiske arbeidsdager.
Betaler du først selv og får pengene refundert måneden etter, er det refusjonen som avgjør hvor mye du har båret av kostnaden. Er refusjonen full, har du ikke noe å kreve fradrag for. Er den delvis, er resten din egenandel. Ta vare på både kvitteringen og beviset for utbetalingen, siden begge deler viser hva som er hva.
Kort oppsummert
- Dekker arbeidsgiveren reisen din, får du ikke reisefradrag for den delen.
- Egenandelen du selv betaler, kan gi fradrag, men aldri mer enn de vanlige reglene gir.
- Om arbeidsgivers dekning er skattefri eller skattepliktig, følger av egne regler.
- Bunnbeløpet på 12 000 kroner gjelder også når fradraget bygger på egenandel.
- Ta vare på dokumentasjon på hva som er betalt av hvem.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.