Når regnes en ytring som offentlig etter straffeloven?
En ytring er offentlig etter straffeloven § 10 når den er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer. Det er nok at ytringen kan nå mange, den trenger ikke faktisk å ha blitt lest av mange. Innlegg i store, åpne grupper på nett regnes derfor ofte som offentlige. En melding til én person er normalt ikke offentlig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva straffeloven § 10 sier
Straffeloven § 10 inneholder to definisjoner. Første ledd sier at et offentlig sted er et sted som er bestemt for alminnelig ferdsel, eller et sted der allmennheten ferdes. Andre ledd handler om når en handling er offentlig, og det er den som er relevant for ytringer.
Andre ledd sier at en handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Så følger en egen regel for ytringer: består handlingen i fremsettelse av en ytring, er handlingen også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.
Når spørsmålet er om en ytring er offentlig, er det altså denne siste setningen som gjelder. Lovteksten oppgir ikke noe bestemt tall for hva «et større antall» er. Det må vurderes konkret.
Det er «egnet til å nå» som teller, og hvorfor det har betydning
Ordlyden er «egnet til å nå». Det kommer an på hvordan ytringen er fremsatt, ikke på hvor mange som faktisk har lest eller hørt den. Et innlegg i en åpen Facebook-gruppe med flere tusen medlemmer er egnet til å nå mange selv om bare fem har reagert. Det er plattformen, tilgangen og synligheten som avgjør.
Noe av det retten kan legge vekt på, er om innlegget kan leses av hvem som helst, eller bare av en lukket krets. Om det ligger bak innlogging, om det er søkbart og om det kan deles videre, kan også spille inn. Hvor stor gruppen er, har betydning, men ingen fast grense er satt.
En ytring i et stort rom, på et torg eller i en tale til en forsamling, vil som regel være offentlig fordi det er et større antall personer til stede.
Hatefulle ytringer etter straffeloven § 185 første ledd må være satt frem «offentlig». Er ytringen ikke offentlig, kan strafferammen på 3 år ikke brukes. Alternativet er § 185 om ytringer i andres nærvær overfor en som rammes, som har en strafferamme på 1 år og forutsetter at andre er til stede.
Samme forskjell kan ha betydning også for andre bestemmelser som bruker begrepet offentlig, for eksempel straffeloven § 267, der den som «gjennom offentlig meddelelse» krenker privatlivets fred, kan straffes. Hva som er offentlig, er med andre ord et gjennomgående spørsmål i straffeloven, og § 10 er definisjonen.
Typiske eksempler
Klart offentlig er en kommentar i et åpent kommentarfelt under en nyhetssak, et innlegg på en profil som alle kan se, eller en plakat som henger på en vegg. Det samme gjelder en tale til en forsamling og et innlegg i en åpen nettgruppe med mange medlemmer.
Klart ikke offentlig er en privat melding til én person, en samtale mellom to eller en e-post bare til mottakeren.
Mellom disse ytterpunktene ligger grensetilfellene. En lukket gruppe på 20 personer er ikke like selvsagt som en åpen gruppe på 5 000. Sender du en melding til en gruppesamtale med 8 personer, må saken vurderes, for eksempel ut fra hvem som er med, og om deltakerne kjenner hverandre. Lovens ordlyd gir ikke noe fast tall, og jeg har ikke grunnlag for å nevne en bestemt grense.
Marte og nabolagsgruppen
Marte er medlem av «Folk på Storåsen», en åpen Facebook-gruppe med 3 800 medlemmer. Den 9. mai skriver hun et innlegg om at en navngitt familie «ikke hører hjemme i Norge» på grunn av hudfargen. Innlegget er åpent og kan leses av alle. Det ligger ute i to dager.
Dette er egnet til å nå et større antall personer. Innlegget er offentlig etter § 10, og § 185 første ledd kan komme til anvendelse.
Den 16. mai sender Marte i stedet en melding med samme innhold til en venninne. Meldingen er ikke egnet til å nå flere enn mottakeren. Den er ikke offentlig, og § 185 første ledd passer ikke. Det kan likevel finnes andre regler som gjelder, for eksempel hvis meldingen ble videresendt eller inneholdt trusler.
Marte kan altså ha straffeansvar for det første innlegget uten at det andre fører til det samme.
Når andre sprer ytringen
Hva som skjer hvis en privat ytring deles videre av mottakeren, er et eget spørsmål. Den som deler den, kan i seg selv ha fremsatt en offentlig ytring. Om avsenderen kan holdes ansvarlig for at mottakeren sprer meldingen, avhenger av saken, og det går jeg ikke nærmere inn på her.
Mer om delinger og liker-klikk finner du i artikkelen om å like og dele hatefulle ytringer. Er du anmeldt for en kommentar, kan du lese om anmeldelse for en Facebook-kommentar.
Kort oppsummert
- En ytring er offentlig etter straffeloven § 10 når den er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.
- Det er ikke nødvendig at mange faktisk har lest den. Det er nok at den var egnet til å nå mange.
- Store, åpne grupper og profiler på nett regnes ofte som offentlige. Private meldinger til én person er det normalt ikke.
- Loven oppgir ikke et fast tall for «et større antall». Grensetilfellene vurderes konkret.
- Spørsmålet om en ytring er offentlig etter straffeloven har betydning for om § 185 første ledd kan brukes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.