Slik regnes påslagspensjonen fra KLP og SPK ut
Påslagspensjonen regnes ut ved at påslagsbeholdningen deles på delingstallet på uttakstidspunktet. Beholdningen reguleres hvert år fra 1. mai med lønnsveksten fram til uttak. Delingstallet er høyere jo tidligere du tar ut, så tidlig uttak gir lavere årlig pensjon. Du kan ta ut helt eller delvis, og det du ikke tar ut, blir stående i beholdningen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fra beholdning til årlig pensjon
Påslagspensjonen gjelder deg som er født i 1963 eller senere og har pensjon i Statens pensjonskasse (SPK), KLP eller en kommunal pensjonskasse. Pensjonen består av to tall: beholdningen du har tjent opp, og et delingstall.
Ved uttak gjøres beholdningen om til årlig pensjon ved å dividere den med delingstallet på uttakstidspunktet. Det står i statens-pensjonskasseloven § 26 c, og de kommunale ordningene bruker tilsvarende regel. Delingstallet er det samme som i folketrygden. Det fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet etter folketrygdloven § 20-13, og det avhenger av årskullet og alderen du tar ut ved.
Jo tidligere du starter, jo høyere er delingstallet, og jo lavere blir pensjonen per år. Det er fordi den samme beholdningen skal strekke til i flere år. Denne justeringen for at vi lever lenger kalles levealdersjustering, og i påslagspensjonen ligger den innebygd i delingstallet (§ 26 k).
Hvordan beholdningen vokser fram til uttak
Beholdningen bygges av årlig opptjening, som er 5,7 prosent av lønn opp til 12 G og 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Hvordan opptjeningen regnes ut i kroner, er et eget spørsmål. Her er det nok å vite at den legges til beholdningen.
Hver 1. mai reguleres beholdningen i samsvar med lønnsveksten (§ 42). Det gjelder også mens du venter med å ta ut. Det du tjente opp som 30-åring, har derfor fulgt lønnsnivået fram til du tar ut.
Etter at pensjonen er begynt å løpe, er reguleringen en annen. Pensjon under utbetaling reguleres hver 1. mai med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.
Gradert uttak og hva som blir stående
Du kan ta ut påslagspensjonen helt eller delvis. Etter § 26 c graderes pensjonen med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. For å ta ut gradert må den årlige pensjonen på uttakstidspunktet minst utgjøre 30 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Fra 1. mai 2026 er det omtrent 41 000 kroner.
Den delen du ikke tar ut, blir stående i beholdningen og fortsetter å bli regulert med lønnsveksten. Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år siden uttaket eller forrige endring. Du kan likevel ta ut full pensjon eller stanse pensjonen når som helst. Når graden endres, gjøres pensjonen om til beholdning igjen ved å gange med delingstallet på det tidspunktet, og den legges sammen med det som ikke er tatt ut. Deretter beregnes pensjonen på nytt etter samme regel.
Er pensjonen ikke tatt ut når du fyller 75, utbetales full pensjon fra måneden etter.
Opptjening etter at du har begynt å ta ut
Jobber du videre, tjener du fortsatt opp. Er pensjonen tatt ut helt, regnes ny opptjening om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet, og den legges til pensjonen du allerede får. Omregningen skjer med virkning fra 1. januar året etter at opptjeningen fant sted (§ 26 d). Ved gradert uttak regnes den nye opptjeningen om når graden endres eller oppdateres.
Hva som endrer pensjonen din underveis
Tre ting bestemmer hva påslagspensjonen blir. Det første er beholdningen, som vokser med opptjeningen og lønnsveksten. Det andre er alderen du tar ut ved, siden delingstallet er forskjellig for hver uttaksalder. Det tredje er årskullet ditt, fordi delingstallene fastsettes for hvert årskull ut fra forventet levealder.
De to siste kan du delvis styre selv. Hvert år du venter med å ta ut, øker beholdningen med ny opptjening og lønnsvekst, og delingstallet går ned. Pensjonen blir derfor høyere av to grunner samtidig. Hvor mye høyere, viser pensjonsordningens kalkulator eller prognosen på nett.
Delingstallene for hvert årskull og hver alder finner du hos Nav, siden SPK og KLP bruker de samme tallene som folketrygden.
Lena tar ut 60 prosent
Lena er født i 1975 og jobber i en kommune. Ved 64 år har hun en påslagsbeholdning på 1 600 000 kroner. For å gjøre regnestykket enkelt bruker vi forenklede delingstall: 18 ved 64 år og 16 ved 67 år. De faktiske tallene fastsetter Nav.
Hvis hun tok ut hele pensjonen ved 64, ville den blitt 1 600 000 delt på 18, altså rundt 88 900 kroner i året. Hun velger i stedet 60 prosent. Det gir rundt 53 300 kroner i året. Beløpet er over 30 prosent av grunnbeløpet, så gradert uttak er mulig. De resterende 40 prosent av beholdningen, 640 000 kroner, blir stående og reguleres videre med lønnsveksten.
Ved 67 år tar hun ut resten. Vi ser bort fra regulering og ny opptjening. Da blir 640 000 delt på 16 lik 40 000 kroner i året. Samlet pensjon er da rundt 93 300 kroner i året. Hadde hun ventet med alt til 67, ville hele beholdningen på 1 600 000 delt på 16 gitt 100 000 kroner i året. Forskjellen på rundt 6 700 kroner i året er prisen for å ha mottatt pensjon i tre år.
Kort oppsummert
- Beregning av påslagspensjon: beholdningen deles på delingstallet på uttakstidspunktet.
- Beholdningen reguleres hver 1. mai med lønnsveksten fram til uttak, pensjon under utbetaling reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
- Du kan ta ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent, og årlig pensjon må minst være 30 prosent av grunnbeløpet for gradert uttak.
- Det du ikke tar ut, blir stående i beholdningen, og ny opptjening etter uttak regnes om fra 1. januar året etter.
- Tidlig uttak gir lavere årlig pensjon fordi delingstallet er høyere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.