Hva regnes som gode grunner for å få overta en eiendel fra boet?
Loven sier ikke hva gode grunner er, men krever at de taler for at du overtar, og at de andre arvingene ikke har noen rimelig grunn til å si nei. Det er derfor en samlet vurdering av situasjonen. Det som typisk veier for deg, er at du har brukt, vedlikeholdt eller bodd i eiendelen, at den har særlig verdi for deg, og at du kan betale for den. Veier det samme for en av de andre, eller kan du ikke gjøre opp, er grunnlaget svakere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever for å overta mot de andres vilje
Når alle arvingene er enige, trenger ingen å forklare seg. Spørsmålet om gode grunner kommer først opp når noen sier nei. Da gjelder arveloven § 104: Arvingen kan overta eiendelen hvis gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre arvingene til å motsette seg det.
Det er to ledd å dokumentere. Du må kunne vise hva som gjør at du bør overta. Og de andre må ikke ha noe vektig å sette opp mot det. Er det en rimelig grunn på den andre siden, vinner den, selv om du har gode grunner.
Loven gir ikke noen liste over hva som teller. Hva som holder, avgjøres etter omstendighetene i det enkelte boet. Det betyr at du ikke kan regne med et fast svar, men du kan forberede de forholdene som normalt ville blitt vektlagt.
Hva som kan tale for at du overtar
Tilknytning til eiendelen er det mest naturlige argumentet. Du har bodd i den, brukt den jevnlig, tatt vare på den eller vedlikeholdt den. Det vil gjerne veie mer enn at du bare ønsker den fordi den har penger i seg.
Noen andre forhold kan telle:
- Eiendelen har en personlig eller følelsesmessig betydning for deg som den ikke har for de andre.
- Du trenger den i arbeidet eller i hverdagen, for eksempel et verktøy eller en bil du allerede bruker.
- Du kan faktisk gjøre opp. Overtar du mer enn arven din, må du etter arveloven § 107 betale det overskytende til boet. Har du ikke råd, blir det vanskelig å vise at du bør overta.
- Overtakelsen kan skje uten å ødelegge noe for de andre, for eksempel fordi boet har nok andre verdier til å dekke deres andeler.
Hva de andre kan ha rimelig grunn til å si nei til
De andre kan også ha egne grunner. En av dem kan ha like sterk tilknytning til eiendelen, og da står dere likt. En annen kan trenge pengene fordi eiendelen er det største i boet, og et oppgjør kan trekke ut i tid.
Nei kan også være rimelig når verdien er uavklart. Etter arveloven § 105 overtas eiendelen til den verdien arvingene er enige om. Er det strid om verdien, kan den fastsettes ved skiftetakst, og først da vet alle hva overtakelsen faktisk koster.
Motstanden må veies mot hvor mye overtakelsen betyr for den som ber om den. Et nei som bare skyldes uvilje mot den andre, er neppe en rimelig grunn. Vurderingen er konkret, og ingen kan vite utfallet på forhånd.
leiligheten som Ravi har bodd i
Moren til Ravi, Cecilie og Helga dør, og boet består av en leilighet verdt 2 700 000 kroner og 300 000 kroner på konto. Til sammen er det 3 000 000 kroner, og hver arving har krav på 1 000 000 kroner.
Ravi har bodd i leiligheten de siste seks årene og har pleid moren der. Han vil overta. Cecilie sier ja. Helga sier nei, fordi hun helst vil ha pengene.
Ravi trekker frem at han har bodd i leiligheten, pleid moren, og at han har finansiering klar for oppgjøret. Han ville overta til 2 700 000 kroner og betale 1 700 000 kroner til boet. Helga innvender at hun trenger pengene nå, men får dem uansett gjennom oppgjøret når Ravi betaler. Hennes nei hviler derfor på lite annet enn et ønske om å selge på åpent marked.
Hadde Ravi ikke hatt noe finansieringsbevis, eller hadde Helga selv bodd i leiligheten like lenge, ville vurderingen vært en annen. Da kunne begge ha gode grunner, og ingen av dem kan overta mot den andres vilje på grunnlag av § 104 første ledd alene.
Slik legger du frem saken
Skriv ned grunnene dine, og ta med det du kan dokumentere. Bruk gjerne en kort oversikt over hva du har gjort med eiendelen, hva du har betalt, og hvordan du skal finansiere oppgjøret.
Foreslå en verdi og et oppgjør som de andre kan si ja til. Mange nei-svar handler egentlig om pris. Blir dere enige om verdien, forsvinner ofte motstanden.
Ved offentlig skifte avgjør retten uenigheten. Retten skal også passe på at avgjørelsen ikke blir til skade for en arving som er under vergemål, som er forhindret fra å gjøre sine ønsker gjeldende, eller som ikke kan være til stede.
Får du ikke overta, kan enhver arving i stedet kreve at eiendelen selges. Mer om hvordan en tvist går videre, står i arvetvist steg for steg.
Kort oppsummert
- Gode grunner er ikke definert i loven. Det er en konkret vurdering etter omstendighetene.
- To vilkår må være oppfylt: gode grunner for den som overtar, og ingen rimelig grunn hos de andre til å motsette seg.
- Bruk, vedlikehold, bosted, særlig verdi og evne til å gjøre opp taler for å overta eiendelen.
- Like sterk tilknytning hos en annen, uenighet om pris eller manglende økonomi kan være rimelig grunn til å si nei.
- Foreslå verdi og oppgjør selv, så får de andre noe konkret å ta stilling til.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.