Regnes gaver jeg ga før jeg døde med i barnas pliktdel?
Som hovedregel nei. Pliktdelen regnes av formuen etter deg, det vil si det som er igjen når du dør, og gaver du ga bort mens du levde, ligger utenfor. Det er to unntak: en gave som i realiteten er en dødsdisposisjon, må stå i et testament for å gjelde, og en gave til et barn kan avkortes i barnets arv hvis du satte det som betingelse. Avkorting påvirker bare fordelingen mellom barna og ikke hva du kan testamentere bort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Pliktdelen regnes av det som er igjen ved dødsfallet
Pliktdelen er to tredeler av formuen etter arvelateren, aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hvert barns linje (arveloven § 50). Det er «formuen etter arvelateren» som regnes ut. Loven legger ikke automatisk til det du ga bort mens du levde.
Dermed er tidspunktet dødsdagen. Alt du eier da, minus gjeld, danner grunnlaget. Det du hadde gitt bort i årene før, er ikke lenger i boet.
Gaver gitt i live regnes ikke med i pliktdelen
En gave du ga mens du levde, og som hadde virkning for deg den gangen, er gyldig og ligger utenfor boet. Det gjelder for eksempel en bil du ga til datteren din, eller en hytte du overførte til sønnen og selv sluttet å bruke. Verdien regnes ikke med når barnas pliktdel beregnes.
Samme prinsipp gjelder gaver til barna selv. At et barn har fått mer enn de andre, gir ikke de andre noe krav på tilsvarende, med mindre gaven var gitt med betingelse om avkorting (se under).
Hovedregelen er altså at du kan bruke og gi bort det du eier mens du lever. Det er først det som er igjen, som deles etter arvereglene. Hvor langt det rekker, avgjøres av vanlige regler om ugyldige avtaler. Er en gave gitt under tvang eller av en som ikke forsto hva han gjorde, kan den angripes, men da er det et eget spørsmål som ikke handler om pliktdelen. Gaver av bolig før dødsfallet er gjennomgått i spørsmålet om arvingene kan angripe boliggaver.
Når en gave i virkeligheten er en dødsdisposisjon
Det første unntaket gjelder gaver som ikke har reell virkning mens giveren lever. Arveloven sier at en dødsdisposisjon må fremgå av et testament for å være gyldig (arveloven § 40). Som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Det gjelder blant annet gave fra en giver som snart skal dø, og som vet det.
Det betyr at den som er alvorlig syk og gir bort mesteparten av det han eier kort tid før døden, risikerer at «gaven» regnes som en dødsdisposisjon. Er den ikke skrevet inn i et gyldig testament, gjelder den ikke, og verdien er en del av boet. Da regnes den med når pliktdelen beregnes.
Skillet går på om gaven var ment å få virkning først ved døden. Noen som gir bort en hytte i fullt vigør og fortsatt bruker den selv, gir en annen type gave enn noen som skriver over alt dagen før operasjonen.
Gaver som skal avkortes i arven
Det andre unntaket gjelder gaver til livsarvinger. Har en livsarving mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i arven hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen (arveloven § 75). En slik betingelse bør være skriftlig og kjent for de andre livsarvingene. Uten betingelse blir gaven ikke trukket fra. Forskjellen mellom en vanlig gave og et forskudd på arv er forklart i spørsmålet om gave og forskudd på arv.
Er det satt en betingelse, settes avkortingsbeløpet til verdien av ytelsen da den ble mottatt, med mindre noe annet er bestemt. Er beløpet større enn barnets arv, trenger barnet ikke betale tilbake noe til boet.
Avkortingen får bare betydning for fordelingen mellom livsarvingene og deres linjer. Den har ikke betydning for hva arvelateren kan rå over ved testament, og dermed ikke for størrelsen på pliktdelen.
Kjell, Tomas og Ingeborg
Kjell (74) er enkemann og har to barn, Tomas og Ingeborg. I 2020 ga han Tomas 800 000 kroner til å kjøpe leilighet. Gaven ble gitt uten noen betingelser. Da Kjell døde i 2027, var det 2,4 millioner kroner igjen i boet. Han hadde testamentert alt til samboeren Randi.
Pliktdelen regnes av 2,4 millioner kroner. To tredeler er 1,6 millioner kroner, altså 800 000 kroner til hvert barn. Beløpet er under taket på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (2 048 235 kroner med grunnbeløpet 136 549 kroner fra 1. mai 2026). Randi får resten, 800 000 kroner.
Ingeborg mener at gaven til Tomas må legges til, slik at boet regnes som 3,2 millioner kroner og pliktdelen blir 1,07 millioner kroner til hver. Det stemmer ikke. Gaven var gyldig, hadde reell virkning for Kjell, og var ikke satt som en betingelse om avkorting. Pliktdelen er 800 000 kroner til hver.
Hadde Kjell satt som betingelse da han ga pengene at de skulle avkortes i Tomas' arv, ville en avkorting kommet inn. Den ville bare ha påvirket fordelingen mellom Tomas og Ingeborg, ikke hva Kjell kunne gi Randi.
Hva du bør tenke på hvis du vil gi gaver
Vil du gi gaver til barna, men ønsker at de skal behandles likt til slutt, må du si det. Skriv det ned, og gi de andre barna beskjed. Uten skriftlig betingelse er en gave bare en gave.
Gaver som er ment å virke først ved døden, hører hjemme i et testament. Reelle gaver krever ikke testament, men kan bli diskutert i skiftet.
Kort oppsummert
- Pliktdelen regnes av formuen ved dødsfallet. Gaver du ga i levende live, regnes som hovedregel ikke med.
- En gave som i virkeligheten er en dødsdisposisjon, må stå i testament for å gjelde, og regnes ellers med i boet.
- Gaver til livsarvinger avkortes i arven bare hvis det var satt som betingelse, og avkortingen gjelder bare fordelingen mellom barna.
- Avkorting endrer ikke hva du kan testamentere bort eller hvor stor pliktdelen er.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.